Dersom de får standardbehandling, som innebærer fjerning av prostata, risikerer hele 80 prosent å bli impotente, og 40 prosent blir avhengig av bleier – ofte resten av livet.

Frem til august 2015 kunne Oslo universitetssykehus som det eneste sykehuset i Norden tilby en høyteknologisk behandling, som lot prostatakreft pasientene beholde både potensen og blærefunksjonen, såkalt High Intensity Focused Ultrasound (HIFU).

Hovedgruppen for HIFU har vært pasienter som har fått tilbakefall av kreften etter strålebehandling.

Men fordi prostatakreft påvises hos stadig yngre pasienter er HIFU-behandlingen et etterspurt førstevalg, spesielt hos menn som frykter potenstap og bleier, eller fremdeles planlegger å få barn.

4 pk RA med skillpad

Måtte avbryte behandling

Men HIFU-maskinen brøt sammen i høst, og sykehuset har ikke de ni millionene det koster å kjøpe en ny.

Urolog Eduard Baco på Aker sykehus i Oslo har behandlet pasienter med HIFU siden sykehuset kjøpte maskinen i 2006.

– Pasienten hadde fått bedøvelse og var plassert i maskinen. Så måtte vi bare rett og slette vekke og beklage at maskinen ikke har klart å starte, forteller urologen.

Slik tenker

– HIFU-behandling eneste mulighet

Edmond Alyanakian (82) er en av tusenvis som har fått diagnosen prostatakreft. I 2006 fikk 3899 diagnosen. Tallet har steget jevnt til rundt 5000 årlig i løpet av ti år.

Den første dosen med strålebehandling så ut til å ha god effekt på Edmond, men i fjor kom kreften tilbake. Denne gangen svært aggressiv.

– Jeg kan ikke ha mer stråling og jeg kan ikke opereres. Det er helt uaktuelt, sier Edmond fortvilet til TV 2.

Å derimot angripe kreften med ultralydenergi er et alternativ for 80-åringen.

– Det er mitt eneste alternativ, sier Edmond kontant.

Har ikke ni millionene

HS1

– Gi de midlene som skal til

Årlig behandlet legene på Aker rundt 40 pasienter med ultralydenergi. Men rundt 20 prosent av alle nydiagnostiserte kan egne seg til behandling med HIFU. Antall potensielle kandidater for HIFU i Norge er dermed flere hundre per år. Men foreløpig har ingen fått godkjent søknad om slik behandling i utlandet.

For Edmond Alyanakian er det ikke et alternativ å reise til utlandet. Hormonmedisinen han tar i et forsøk på å bremse sykdommen har tappet ham for alt av krefter. Hans håp nå er at noen tar ansvar for å skaffe en ny maskin.

– Gi de midlene som skal til, da gjør det godt for mange mennesker, sier han.