Banebrytende norskledet forskning kan gi hjerteflimmer-svar

0
4702

12 nye gener forbundet med hjerteflimmer er identifisert i ny studie. Det mener forskerne kan bidra til å forebygge og tidligere oppdage personer med økt risiko for sykdommen.

KAN GI MER KUNNSKAP: Forsker og ved Bærum sykehus, Vestre Viken Helseforetak har ledet et stort internasjonalt forskningsprosjekt som har identifisert 12 nye gener som kobles til hjerteflimmer.

I den største studien i sitt slag på atrieflimmer, også kalt hjerteflimmer, har lege og forsker Ingrid Christophersen ved forskningsavdelingen ved Bærum sykehus, Vestre Viken helseforetak ledet en stor studie hvor DNA-materiale fra 33 tidligere studier fra hele verden er analysert.

Hjerteflimmer

* Hjerteflimmer, forkammerflimmer, er en av de vanligste forstyrrelser av hjerterytmen. Skyldes ukontrollerte elektriske utladninger i hjertets forkamre. 

Annonse: Heartstart, verdens mest solgte hjertestarter

* Opptrer ofte anfallsvis, men blir senere gjerne permanent.

* Ved atrieflimmer er det et elektrisk kaos i forkamrene og impulsene ledes over til hjertekamrene med ujevn frekvens. Dette medfører at forkamrene slår veldig raskt og hjertekamrene slår uregelmessig.

* Forkamrene blir da ineffektive og får ikke pumpet blodet ut. Blodet kan danne blodpropper som kan føres videre til hjernen.

Metaanalysen er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Genetics, og identifiserer 12 nye gener som kan kobles til hjerteflimmer. Tidligere kjente man bare til 13 gener assosiert med tilstanden.

Totalt er prøver fra cirka 20.000 hjerteflimmer-pasienter analysert og sammenlignet med DNA fra 130.000 friske personer.

Christophersen har med et stipend fra Norges forskningsråd gjennomført studien under et toårig forskningsopphold ved Harvard University og Massachusetts General Hospital i USA. Studien er gjennomført i samarbeid med et stort internasjonalt forskningsnettverk, og Christophersen mener funnene kan lære oss mer om hvordan man får hjerteflimmer:

– Funnene våre er av betydning fordi det kan gi oss mer kunnskap om hvorfor man får hjerteflimmer. Det kan også fortelle om hvem som har økt risiko, og gjøre det lettere å oppdage hjerteflimmer sier Christophersen.

Omkring 100.000 personer i Norge har hjerteflimmer, og det anslås som sannsynlig at cirka 50.000 personer har det uten å vite om det.

Hjerteflimmer kan forårsake hjerneslag. Vi har cirka 15.000 hjerneslag i Norge hvert år, og av disse er cirka 5000 forbundet med hjerteflimmer.

Vil forebygge

– Vår motivasjon er først og fremst å lære noe om hvordan atrieflimmer oppstår, og å bidra til å utvikle ny behandling mot sykdommen. De genene vi har påvist i denne studien kan være angrepspunkter for ny medisinsk behandling. Dagens behandlingsmuligheter er ikke gode nok, og det er mange som sliter selv om de mottar behandling, sier Christophersen.

Hun understreker at forskningen fortsatt er på et tidlig stadium, og at tidsperspektivet for å utvikle nye medikamenter vanligvis er mellom 10 og 15 år. 

Annonse: ShockLink

– I fremtiden håper vi å kunne bruke genfunnene til å si noe om risiko og prognose, sier Christophersen.

På forskningsavdelingen ved Bærum sykehus Vestre Viken helseforetak jobber Christophersen og kollegaer med flimmer-pasienter, og hun forteller at det er veldig variert hvor rammet de er i hverdagen:

– Noen pasienter er veldig preget av det. De kan ikke jobbe, og blir sykemeldt. Typiske symptomer er hjertebank, tungpust, svimmelhet- og utmattelse. Det påvirker helt klart livskvaliteten, og mange unngår både fysisk aktivitet og reise som følge av det, sier Christophersen.

Mange rammes av hjerteflimmer:Nils Arne Eggen operert for andre gang

– Kan få stor betydning

Medisinskfaglig rådgiver Helge Istad i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) mener forskningen kan få stor betydning i fremtiden.

– I LHL er vi veldig opptatt av muligheten til å oppdage flimmer tidlig. Det er mange som får det uten symptomer, og vi vet at hvert tredje hjerneslag skyldes atrieflimmer. Hjerneslag som følge av hjerteflimmer vet vi også at ofte gir store og alvorlige hjerneslag, med lammelser og talevansker som følgetilstander, sier Istad

Han understreker at det er kjent at hjerteflimmer har en viss arvelighet, men at det ikke tidligere har blitt påvist hvilke gener.

– Hvis det i fremtiden blir slik at man kan genteste seg for om man har disse genene kan man gi råd tidlig om hvordan man kan forebygge og redusere risiko. De viktigste tingene man kan gjøre i dag er å unngå høyt alkoholforbruk, passe på at blodtrykket er godt regulert og unngå de mest ekstreme treningsmengdene, sier Istad. 

Annonse: HLR- Brett

Hadde flimmer – fikk hjerneslag

En natt i desember 2013 ble livet til Nina Elisabeth Minothi (57) snudd på hodet da hun ble rammet av et hjerneslag.

– I etterkant har jeg fått vite at slaget var et resultat av lenge ubehandlet hjerteflimmer og høyt blodtrykk, forteller Minothi til VG.

Da hun fikk hjerneslaget jobbet hun fulltid som musiker i Stavanger symfoniorkester, noe hun beskriver som sin store lidenskap:

–  Jeg kjente meg stresset og sliten før jeg fikk hjerneslaget, men tok det ikke på alvor. Vi hadde flyttet inn i et nytt konserthus året før, og hadde stor arbeidsmengde. Alle jeg snakket med var også slitne. Hadde jeg tatt signalene på alvor og konsultert med lege hadde livet kanskje sett annerledes ut, sier hun.

Hun forteller at det fikk mer alvorlige konsekvenser enn hva hun kunne tenke seg.

Halvert kapasitet

– Jeg har i dag ingen synlige skader, men jeg tåler lite lyd og lys, blir fort trett og har vanskelig for å konsentrere meg. Nå holder jeg på å bearbeide det at jeg ikke lenger kan spille i orkester. Kapasiteten min for all slags aktivitet er mer enn halvert, så det er en høy pris å betale. Jeg bagatelliserte tretthet, og hjertet som prøvde å si meg noe med at det var uvanlig travelt, sier Minothi, som understreker at hun er lykkelig for å være i live:

– Hver dag er en bonus, sier hun.

Hun har jobbet hardt for å trene seg opp, og trener fortsatt hos fysioterapeut to timer to ganger i uken. I dag behandles hun med medisin mot hjerteflimmeret.

– Jeg merker det ikke til daglig, og går ikke rundt med en frykt for at det skal skje igjen – selv om jeg har lest at man kan få flere slag. Men, hvis jeg kjenner at hjertet hopper og danser litt kan jeg fortsatt få en klump i magen, sier hun. Les artikkelen i VG

Kurs