Overvekt har blitt den nye sultkatastrofen

0
1685

Over 2,2 milliarder mennesker er nå overvektige verden over: – Norge bombarderes med usunn mat. Overvekt har blitt den nye sultkatastrofen, skal vi tro Folkehelseinstituttet. 

Her i Norge viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) at andelen barn med overvekt ser ut til å ha stabilisert seg, dog på et høyere nivå enn på 1970-tallet. Når det gjelder andelen unge, ser det ut til at dette har økt noe de siste årene.

Det samme har det for voksne, der utviklingen gått svært raskt i negativ retning. Ifølge FHI er det stadig flere voksne menn og kvinner som passerer grensen for det som defineres som overvekt og fedme. Raskest går vektøkningen blant unge voksne.

En internasjonal studie publisert i New England Journal of Medicine, viser at det i 2015 var mer enn to milliarder mennesker verden over som var i kategorien «overvektig». Mer enn 710 millioner av disse var i klassifiseringen «fedme» på BMI-skalaen, fra grad 1 til 3 (se faktaboks).

Studien, gjengitt av CNN, viser at fem prosent av barna og tolv prosent av de voksne falt inn under fedme-klassifiseringen, altså at de hadde en BMI over 30.

– I enkelte rike, vestlige land, ser det ut til at antall overvektige barn har stabilisert seg, sier Knut Inge Klepp, direktør for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet.  

Annonse:Heartstart

«Dobbel byrde»

Han forteller at man, slik den internasjonale studien viser, likevel ser at det på verdensbasis har blitt langt flere overvektige. Dette gjelder både voksne og barn og i alle deler av verden, inkludert lavinntektsland.

– Da skjønner man at det er noen sterke samfunnsdrivere som gjør dette, og at det ikke er biologisk eller genetisk. Redusert fysisk aktivitet og mer stillesitting er viktige faktorer, sier Klepp til Dagbladet.

En annen grunn til at antall overvektige har økt, kan også skyldes mat, mener Klepp.

– I store deler av verden har man lett tilgang til energitett mat døgnet rundt. I den fattige delen av verden ser man at den billigste energien er næringsfattige vegetabilske oljer og sukker. I de fattigste landene snakker man nå om en «dobbel byrde», fordi de kan slite med både overvekt og sult i befolkningen.

Tidligere i år varslet UNICEF om at nesten 1,4 millioner barn i Nigeria, Somalia, Sør-Sudan og Jemen lider av alvorlig underernæring, og at de risikerer å dø av sult i løpet av 2017. Det betyr at kloden vår sliter med både sultkatastrofer og overvekt. 

Annonse: Skap som passer til de fleste hjertestarterne på markede

– Når vi ser på antall som er rammet, er det i dag flere overvektige enn antallet som lider av sult og underernæring. Når vi snakker om overvekt snakker vi om folk som har en kroppsmasseindeks (KMI/BMI) over 25. Alvorlig sykdomsrisiko for den enkelte ser vi spesielt når BMI kommer opp i 30 og høyere, sier Klepp.

– Kan ha høy BMI uten å være overvektig

Overvekt kan føre til mange plager, og ifølge Klepp ser man en klar økning blant tilfeller av blant annet diabetes type 2, skjelettplager og psykiske helseplager knyttet til dårlig kroppsbilde, mobbing eller diskriminering.

Overvekt defineres altså som en BMI på over 25. Denne BMI-en, eller KMI som den forkortes til på norsk, er et grovt mål helsevesenet bruker fordi det er lettvint. Klepp sier at det er en god og enkel metode for å følge vektutviklingen i befolkningsgrupper, men at det også finnes andre måter å måle overvekt på.

Før ble man anbefalt å spise rå laks framfor ovnsbakt. Nå overrasker forskernes ferske studie

– For eksempel midjemål. Men i møte med den enkelte er det viktig at helsepersonell er opptatt av rådgivning knyttet til fysisk aktivitet og kosthold, heller enn å fokusere på målinger av vekststatus, sier Klepp til Dagbladet.

For muskler veier som kjent mer enn fett, og kan føre til en uriktig BMI. Folk kan ha høy BMI uten nødvendigvis å være overvektige, og overvektige kan være i relativt god fysisk form.

Betalingsordning på frukt slår feil ut

Både i Norge og Verdens helseorganisasjon er det et tydelig mål om å redusere antall overvektige. Klepp forteller at Helsedirektoratet har retningslinjer med tanke på forebygging, identifisering og behandling av overvektige barn og også voksne. For å snu den negative trenden er befolkningsstrategiene svært viktige, mener Klepp. 

Annonse:informasjon om hva du skal gjøre dersom barnet har: Blødning, Brannskade, Forgiftning hos barn, Høy feber og flåttbitt.

– Man må legge til rette for blant annet kollektiv og aktiv transport slik som sykling. Det er også viktig med kostholdstiltak, som for eksempel nøkkelhull-ordningen. Det er en enkel måte å identifisere de sunnere produktene innen hver matvarekategori. I tillegg er redusert markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge, og sunn skole- og kantinemat viktige tiltak.

Og når det gjelder skolematen, ser vi at foreldrebetaling gir økte forskjeller.

– Da frukt og grønt-ordningen var gratis, benyttet så godt som alle tilbudet. Når det er en betalingsordning, ser vi at det først og fremst er barn av foreldre med høyere utdanning og som spiser mer frukt og grønt i utgangspunktet, som har glede av tilbudet, sier Klepp.

– Vår egen vilje setter begrensninger

Birger Svihus, professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mener det er viktig å understreke at ansvaret ligger hos den enkelte, og at den enkelte i den rike verden har alle forutsetningene til å ha dette ansvaret for seg selv.

– De fleste forstår at potetchips ikke er slankende. Man må klare å ta de rette matvalgene. Men maten i butikken er for billig og god, og det blir for fristende, sier Svihus.

Han forklarer noe av grunnen til folks usunne vaner med at vi ikke lenger har en økonomisk begrensning når det gjelder mat, og at vi har råd til å kjøpe det vi vil.

Annonse:Se vårt utvalg av plagg for brysdopererte

– Da er det bare vår egen vilje som setter begrensninger, for usunn mat er ekstremt tilgjengelig. Deilig, usunn mat er sjeldent lenger enn et steinkast unna, sier Svihus.

– Kostholdsrådene ikke tilrettelagt

Professoren tror noe av grunnen til mye usunn mat er en blanding av tilgjengeligheten og all reklamen for usunne alternativer som vi blir utsatt for i samfunnet.

– Vi blir jo bombardert med usunn mat. I mange tilfeller er det den usunne maten som apellerer til det primitive instinktet vårt. Dagligvarebutikkene har et ansvar, for de vet jo hvordan de skal påvirke folk på sofistikerte måter. Som for eksempel har de bevisste strategier til hvor varene skal stå i butikken for at folk skal kjøpe dem. Sånn sett er det veldig enkelt for dagligvareleddet å slutte – i hvert fall i prinsippet, sier Svihus, som også mener at reklamebransjen har et ansvar for hva vi eksponeres for av reklame for usunn mat.

Ble det mye alkohol og usunn mat på festivalen?

Men hvordan kan vi endre helsa vår? Selv om både vi selv, dagligvare- og reklamebransjen har et ansvar for helsa vår, mener Svihus at myndighetene også har det.

– Skatter og avgifter på usunn mat bidrar jo til å redusere den negative manipuleringen. Og det er et forbedringspotensiale på hvordan det sunne kostholdet kommuniseres. I dag er ikke kostholdsrådene tilrettelagt for overvektige for eksempel, sier ernæringsprofessoren.

 Håper trenden snur

Han sier myndighetene må endre på kostholdsrådene, og da lage råd tilrettelagt for de menneskene som må gå ned i vekt.

– Nå er det mye fetende mat i kostholdsrådene, som for eksempel nøtter og korn. Dise matvarene er mer for de normalvektige, ikke overvektige. Det må komme mer målrettede råd fra myndighetene.

Om vi en dag kan få snudd trenden i positiv retning er Svihus usikker på. Men han håper at vi om ti år har stoppet den negative utviklingen.

– Det er fortsatt mye som ikke er gjort, det er mange verktøy i verktøykassa som ikke er brukt. Man kan jo hvertfall stoppe negativ utvikling, for eksempel nye teknologier for utvikling av mindre fetende matvarer.

Usunn mat er verre for nordmenns helse enn røyking

Usunn mat er verre for nordmenns helse enn røyking

Kurs