Folk kan spares for hjerneslag ved enkel sjekk av halspulsåren

0
9137

4 av 10 slagpasienter som trengte operasjon i halspulsåren, fikk ikke denne behandlingen i tide. Forsker vil derfor innføre en standardundersøkelse av halspulsåren for å spare folk for hjerneslag.

Det haster når man får drypp eller slag. Det er viktig å søke hjelp umiddelbart, men mange gjør ikke det. Noen ganger går det også for sakte når pasienten kommer i kontakt med helsevesenet.   
Annonse: Heartstart, verdens mest solgte hjertestarter.

– Pasientene må få raskere og dermed bedre behandling. Og sykehusene som tar imot dem må endre rutinene sine for å få til dette, mener professor Erney Mattsson ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. Mattsson er også Norges representant i Europa i karkirurgi.

Når det haster

To millioner hjerneceller dør hvert minutt ved et hjerneslag. Alle slagpasienter skal derfor behandles som øyeblikkelig hjelp, og innlegges akutt – om nødvendig med helikopter. I følge nasjonale retningslinjer skal pasienter som trenger operasjon få det innen to uker.

En studie Erney Mattsson står bak, i samspill med alle sykehus i Norge som opererer forsnevringer på halspulsåra, viser at nærmere 40 prosent av pasientene ikke fikk operativ behandling innen anbefalt tid – som altså er to uker. Mens de ventet på behandling fikk pasienter nye plager som drypp.

Det handler om tid Hjerneinfarkt / Hjerneblødning

Hjerneslag omfatter hjerneinfarkter (85-90%) som oppstår som følge av en blodpropp. Blodpropper kan oppstå i selve hjernen, i pulsårene på halsen, eller det kommer blodpropper fra hjertet som skyldes flimmer, uregelmessige slag eller klaffefeil. Blodpropp skyldes ofte åreforkalkning i blodkarene, som blokkerer for blodtilførselen til hjernen.

– Tiden er det viktigste våpenet vi har. Det gjelder helt enkelt å få behandlet drypp og slagpasienter så fort som overhodet mulig. Det gjør vi ikke i dag. Norsk helsevesen følger helt enkelt ikke sine egne retningslinjer. Det skyldes ikke for få leger eller mangel på utstyr. Oppskriften for hurtigere behandling er egentlig enkel, mener Mattsson.

Hjerneslag rammer hvert år ca. 12.000 personer i Norge, og er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge. Risiko for hjerneslag etter drypp har blitt betydelig redusert i de senere år, men fortsatt får en av 30 som har hatt drypp, et hjerneinfarkt innen tre til seks måneder. Risikoen er ofte størst hos de med store forsnevringer i halspulsårene. 
Annonse:Her får du direkte tilbakemelding om utfører riktig hjerte-lungeredning korrekt.

– Vi har bare én hjerne. Det går ikke an å gjenopplive døde hjerneceller. Hvis de er døde, så er de døde. Da må pasienten leve med det. Det finnes ikke en dyrere sykdom enn slag – både for mennesket og samfunnet, sier Mattsson.

Et slag som ikke er hjerneblødning kan hovedsakelig skyldes blodpropp til hjernen fra hjertet, hovedpulsåra eller halspulsåra. I 20 prosent av tilfellene skyldes det blodpropp i halspulsåra. Mattsson er overlege ved St. Olavs hospital og professor i karkirurgi ved NTNU.  Studien han viser til omhandler kun den gruppen som har blitt operert for forsnevring i halspulsåra.

Studien så på tidsbruken fra pasienten først kjenner plagene til behandlingen er utført. Der var det noen helt klare funn.

– De største tidstyvene er at pasienten oppsøker lege for sent, og at sykehusene bruker for lang tid på å utrede og organisere behandlingen. Det er både behov for å øke befolkningens kunnskap om sykdommen, og for et koordinert arbeid for å bedre pasientforløpene i sykehusene, mener Mattsson.

– Ta MR eller CT omgående

I dag er forløpet for en pasient med blodpropp til hjernen fra halspulsåra følgende: Pasienten ringer 113 eller fastlegen, etter å ha plutselig mistet kaffekoppen eller hatt vansker med å snakke. Ved mistanke om drypp eller slag, henvises pasienten til neurologisk eller medisinsk avdeling på sykehus. På sykehuset gjennomføres undersøkelse med MR eller CT av hodet. Hvis det er kliniske tegn som tyder på at dryppet/slaget skyldes blodpropp til hjernen fra halspulsåra, må en undersøkelse med ultralyd gjennomføres, rettet mot halspulsåra i en andre omgang. Hvis man finner noe her blir pasienten henvist til karkirurg.

– Denne runden tar altfor lang tid, mener Mattsson.

Det Mattsson vil er at når en pasient kommer til sykehuset, så skal det tas MR eller CT av både hodet og halsen med en gang.

– Da vil vi umiddelbart se om det finnes en forsnevring på halspulsåra, og vi slipper flere ledd med henvisninger internt på sykehuset. Halspulsåra bør undersøkes innkomstdøgnet.

– Det er ikke til å forstå hvorfor vi ikke tar bildet av halsen når pasienten først er til undersøkelse, sier Mattsson.

De nasjonale retningslinjene er nå under revisjon, og Mattsson mener at studien bør få betydning for hvordan retningslinjene skal være.
 Annonse: Når sjekket du datoen på elektrodene sist?

Det er Bent Indredavik, professor ved NTNU og overlege ved St.Olavs hospital, som leder arbeidet med de nye nasjonale retningslinjene for slagbehandling.

Han mener at studien som Mattsson er en del av, er meget god og viktig.

Uenighet om praksis

Han forteller at i de nye retningslinjene anbefales CT av både hals og hodet i den første undersøkelsen av slagpasienter, slik også Mattsson tar til ordet for. Indredavik mener at det ved de fleste norske sykehus allerede gjøres, men at det er variasjoner ved sykehusene, og at dette bør bli bedre.

Dette er ikke Mattsson enig i. Han mener at det er flere sykehus, også store, som ikke tar CT av hals og hode i dag. Det er dette han mener bør innføres hos alle.

Studien det vises til i denne artikkelen er et samarbeidsprosjekt mellom samtlige norske sykehus som utfører operasjoner på halspulsåren. Den er gjennomført med støtte fra UNIKARD, Den norske legeforenings fond for kvalitet og pasientsikkerhet og Norsk karkirurgisk forening (NKKF).  Studien var ledet av Knut E. Kjørstad ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i samarbeid med NKKFs forskningsutvalg. Les artikkelen i Gemini.no


Hjerneblødninger (10-12%) som oppstår som følge av blødning ved at en blodåre i hjernen brister, og blodet danner en blodansamling i området som er rammet. I tillegg kommer hjernehinneblødninger (3-5%) som er en akutt blødning fra store og middelsstore pulsårer inne i skallen, men utenfor selve hjernen.

Kilde: Landsforeningen for slagrammede

 

Noen utvalgte varer