Home Nyheter Drepeceller kan ta knekken på kreft

Drepeceller kan ta knekken på kreft

0
2505

Forskere ved Universitetet i Oslo er i ferd med å utvikle drepeceller som kan behandle flere typer kreft. Metoden kan redde liv som til nå ikke har vært mulig å berge.

Drepecelle tar knekken på kreft

Den blå drepecellen tar livet av kreftcellene. Forskere forsøker nå å forstå hvordan drepecellen får til dette. Om få år tror de at de har drepeceller som kan brukes i behandling.
Annonse: Se vårt utvalg av hjertestartere

Professor Karl-Johan Malmberg ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus ser på videoen en kollega i Sverige har tatt. En blå såkalt drepecelle tar for seg av grønne kreftceller. En etter en blir de røde og døde.

Det er dette forskerne nå er i ferd med å gjøre i mennesker. Ifølge Malmberg kan metoden redde liv det i dag ikke er mulig å berge.

Immunterapi

Behandlingen Malmberg og hans kolleger i Oslo, Sverige og USA jobber kan om få år være det helt nye innen immunterapi, og forskere i Norge er verdensledende på forskningsfeltet.

Drepecellen er en del av vårt immunforsvar, og dermed en naturlig celle. Denne celletypen er spesielt god til å finne kreftceller som gjemmer seg i kroppen. Når forskerne nå tester cellen som behandling, tilfører de uhelbredelig kreftsyke flere drepeceller donert av søsken. På sikt vil likevel ikke drepecellen komme fra søsken.  
Annonse:informasjon om hva du skal gjøre dersom barnet har: Blødning, Brannskade, Forgiftning hos barn, Høy feber, allergi og flåttbitt.

– Ved å tilføre celler fra friske individer kan vi stimulere immunforsvaret. Det kan ha noe å si at den kreftsyke får flere slike celler, men vi tror det kan ha mer å si at det er den riktig typen dreperceller. Det er dette vi nå forsker videre på.

For mens noen drepeceller er veldig gode på å ta knekken på kreft, er andre dårligere. Ved å forstå hvordan cellene fungerer vil Malmberg utvikle super-drepeceller, som er særlig gode til å finne og fjerne kreft. Disse cellene kan drepe alle typer kreftceller, og brukes i behandling av flere typer kreft.

Karl-Johan Malmberg

SKAL I BRUK: Professor Karl-Johan Malmberg er ansatt ved Oslo universitetssykehus og K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft ved UiO. Han er opptatt av at forskningen på drepecellen fører til nye kreftbehandlinger.

FOTO: MARIT GJELLAN / NRK

Snart klart til bruk

– Det vi håper er å skape cellebanker med dreperceller som vi kan gi pasienter så fort de har behov for behandlingen. Vi regner med å ha dette klar om fem til ti år, sier Malmberg.

Nå snart publiserer han og kollegene de første resultatene fra tester på uhelbredelig blodkreftsyke i Sverige. Seks av 16 pasienter hadde effekt av behandlingen.

– Det er bra, dette er pasienter som ikke hadde annen behandling å få. Det er en komplett remisjon på 38 prosent.  
Annonse: se vårt utvalg av plagg for brystopererte

Nå forskes videre for å forstå og utvikle cellene. I løpet av to år vil han prøve ut behandlingen på noen få norske pasienter.

Drepeceller

PÅ LABBEN: Professor Jodie Goodridge jobber sammen med Malmberg og flere andre med å forstå drepecellen. Forskerne i Oslo samarbeider også med miljøer i Sverige og USA. Drepecellene Goodridge jobber med her skal snart bryne seg på kreftceller.
FOTO: MARIT GJELLAN, NRK

– Prosjekt med stor betydning

– Vi tiltrekker oss veldig kompetente folk igjennom slike prosjekter. Dette er forskning som betyr noe for folk og det betyr noe for Norge at vi er i verdenstoppen på forskning som dette, sier forskningsminister Iselin Nybø.

Iselin Nybø

VIKTIG: Forskningsminister Iselin Nybø mener drepecelleforskningen i Oslo er verdensledene.

FOTO: MARIT GJELLAN / NRK

Sammen med Forskningsrådet og forskningsinstitusjoner her i landet deler hun nå ut millioner til spesielt lovende forskning i Norge. 24 prosjekter får mellom 15 og 25 millioner kroner hver fordelt på fire-fem år. Drepecelleforskningen i Oslo er blant vinnerne.

– Dette er utrolig viktige penger. Det betyr at vi nå forsøke å finne ut av de aller vanskeligste spørsmålene, og få kunnskap vi kan bruke til å utvikle framtidens kreftbehandling, sier Malmberg.

Kurs +