Om de har rett, kan sykdommen i fremtiden kureres med antibiotika.

Om lag 28.000 nordmenn har diagnosen Diabetes 1, ifølge Folkehelseinstituttet.

Forskerne skal prøve ut hypotesen på rotter, og om den kan bekreftes kan det på sikt bli aktuelt å forsøke å kurere diabetes type 1 med antibiotika.Annonse: Lokal hjerteberedska

Kan være flere sykdommer

Innen diabetesforskning er den generelle oppfatningen at diabetes er en autoimmun sykdom. Forskere mener diabetes type 1 er forårsaket av at immunforsvaret ødelegger de insulinproduserende cellene i kroppen.

Det har man trodd de siste 40 årene.

Den generelle oppfatningen er basert på forskning av diabetiske mus, som tydelig viser at det er musens immunsystem som ødelegger cellene.

– Så soleklart virker det derimot ikke som det er med mennesker. Antakeligvis er det flere typer sykdommer, men som ikke utløses på samme måte. Fellesnevneren er at de ikke kan produsere insulin, sier professor og diabetesforsker Oskar Skog ved Uppsala Universitet.

Nå tror forskerne altså at sykdommen også kan være forårsaket av en betennelse, der det er bakterier som kommer inn i bukspyttkjertelen og dreper de insulinproduserende cellene.

Gjenoppdaget gammel forskning

Hypotesen om at diabetes 1 skyldes en bakterie er ikke ny, og forekommer i litteratur fra tiden før det fantes kunstig insulin.

– Nå går vi mer og mer går over til å undersøke menneskelig vev, og da gjenoppdager vi det vi allerede visste i det lange løp, sier Skog.

Før i tiden ble det ofte forsket på mennesker med diabetes, istedenfor mus. Det var fordi diabetikerne ofte døde kort tid etter å ha fått diagnosen, som gjorde det mulig å forske på menneskelig vev. Annonse: På denne kan du trene på Hjerte- lungeredning. Brudd, brann og kuttskader.

Forskerne har nå gjenopptatt den gamle hypotesen etter å ha undersøkt bukspyttkjertelen til en mann som døde like etter å ha blitt diagnostisert med diabetes type 1.

– Vi har en lang vei igjen, men vi håper på sikt å kunne hindre at diabetes bryter ut i det hele tatt, sier Skog.

Tror det er virus – ikke bakterier

Professor emeritus Kristian Folkvord Hanssen ved Institutt for klinisk medisin på UiO kjenner godt til forskningen fra Sverige.

Han har selv jobbet tett med svenskene flere ganger tidligere, men ikke på dette prosjektet. Han understreker at det allerede er kjent at diabetes 1 kommer av en betennelse i bukspyttkjertelen, men at usikkerheten ligger i hva slags type betennelse det er.

Selv tror han mer på at det er virus, og ikke bakterier, som forårsaker betennelsen.

– Det er veldig spennende, men jeg tror dessverre ikke at antibiotika kan hjelpe, sier Folkvord Hanssen til TV 2.Annonse: Lommemaske

– Men hvorfor er det så vanskelig å finne ut akkurat hva som ut forårsaker diabetes 1?

– Noe av problemet er at bukspyttkjertelen ligger vanskelig tilgjengelig. Det er rett og slett vanskelig å ta gode tester av levende mennesker. Et annet problem er at sykdommen utvikles over til år. Og de første ni er den helt uten spor i kroppen bortsett fra antistoffer i blodet.

Et forskerteam på Barnesenteret Ullevål sykehus ledet av professor Knut Dahl-Jørgensen skal sette i gang med å teste antivirusmiddel på mennesker med diabetes 1.

Folkvord Hanssen er spent på resultatene.

– Vi har sett at dyreforsøkene ikke er gode nok. Nå tester vi ut ufarlige antivirusmidler på pasienter. Men det er ingen lettvint måte å avsløre diabetesgåten på, sier han.
Les artikkelen i TV2