Én av tre brystkreftpasienter kan slippe cellegift, viser ny forskning

0
2383

En ny gentest kan forutsi hvilke brystkreftpasienter som ikke trenger cellegift, viser en internasjonal studie. Det bør føre til endret behandlingspraksis i Norge, mener kreftspesialist.

Studien viser at cellegift etter kirurgisk behandling kan unngås hos 70 prosent av kvinner med brystkreft i en undergruppe av sykdommen, såkalt hormonfølsom brystkreft uten spredning. 

Annonse: Se utvalget vårt

Halvparten av kvinnene med brystkreft i Norge har denne diagnosen. Det vil si at forskningen er relevant for rundt 1600 norske kvinner.

Det er senteret for klinisk forskning ved Albert Einand Montefiore Health System i New York som har gjennomført studien, som legges frem på ASCO, verdens største kreftkonferanse, i Chicago søndag. VG er til stede når studien legges frem.

– Vi kan spare tusenvis av kvinner fra å få giftig behandling de virkelig ikke trenger, sier Dr. Ingrid A. Mayer ved Vanderbilt medisinske senter, en av forskerne bak studien, til New York Times.

– Dette vil forandre behandlingspraksis i hele verden. 
Annonse: Heartstart

Tusenvis av kvinner kan få bedre liv

Forskningen viser at cellegift i tillegg til hormonterapi ikke ga noe økt overlevelse for 70 prosent av kvinnene i studien. Slik behandling er derfor helt unødvendig for disse pasientene. Ved bruk av en gentest kan forskerne finne ut hvilke pasienter som ikke trenger cellegift.

Cellegift er en behandling med mye bivirkninger, som ofte gir lavere livskvalitet. Den gir bivirkninger som kvalme og oppkast. Flere kvinner mister hår, og får infeksjoner. Det å slippe cellegift vil bety et bedre liv til flere hundre kvinner i Norge.

– Dette er en viktig studie som viser at gentesting kan brukes til å plukke ut pasienter som ikke trenger cellegift, sier Eikesdal.

– For mange overbehandles

Studien fra USA kalles TAYLORx-studien og 10.000 kvinner med brystkreft har deltatt. En dokumentert gentest ble brukt til å forutsi risikoen for tilbakefall. Forskerne fulgte kvinnene i 7,5 år.

Genetisk testing er en del av det fagmiljøene kaller presisjonsmedisin – eller persontilpasset medisin. Persontilpasset medisin betyr å tilnærme seg hver enkelt pasient på en mer detaljert måte, basert på biologiske egenskaper i sykdommen.

Studien fra USA ble startet i 2006 og er en av mange som fokuserer på et relativt nytt fenomen innen kreftbehandling: Hvordan vi kan gi mindre medisin. Ifølge flere studier som er blitt presentert på ASCO denne helgen har leger i hele verden overbehandlet pasienter i årevis, særlig med cellegift. Å snu denne trenden er en del av målet med persontilpasset behandling. 
Annonse:Bany anne

– Det er for mange pasienter i Norge som overbehandles, med alle de bivirkningene det før med seg. Resultatene av denne studien må vi ta med oss hjem. Den vil kanskje føre til endret praksis, men hvor fort det skjer vet jeg ikke, sier Eikesdal.

Det vil være vanskelig for norske leger å ta i bruk akkurat denne gentesten, da analysene må sendes til et laboratorium i USA. Det er dyrt. Men det finnes andre måter å benytte resultatene av studien:

– Det finnes flere andre typer gentester vi kan benytte. Norge har vært sene med bruk av genetisk testing og ekspertpanel. Det har vært praksis i USA i flere år. Jeg håper denne studien vil vise hvor viktig det er å få på plass genetisk testing i Norge, sier Eikesdal. Les artikkelen i VG

Noen utvalgte varer