Får ikke livsnødvendig førstehjelp

0
780

Mange tror at hjertet slår fordi pasienten fortsatt puster, og starter for sent med hjerte og lungeredning

Dersom en person får hjertestans, er det veldig viktig å starte hjerte-lunge-redning. Ved hjertestans slutter hjertet å sirkulere blod rundt i kroppen, noe som fører til at personen blir bevisstløs og slutter å puste normalt. Situasjonen er kritisk, og personen er avhengig av å få hjelp raskt for å overleve.

Annonse: Verdens mest solgte hjertestarter

Det kan likevel være vanskelig å forstå at en person har fått hjertestans – over halvparten av dem som rammes, fortsetter å puste en stund etter at hjertestansen inntreffer, noe som kalles agonal pusting. Denne agonale pustingen arter seg på mange ulike måter, for eksempel kan pasienten lage gispe- eller snorkelyder, puste ujevnt, sakte eller overflatisk. Det kan være vanskelig å se at det dreier seg om hjertestans.

Det positive med agonal pust, er at personen har større sannsynlighet for å overleve hjertestansen – sammenlignet med dem som slutter helt å puste. Problemet er at mange kan feiltolke situasjonen, og derfor la være å starte hjerte-lunge-redning.

Én av tre fikk ikke nødvendig hjerte-lunge-redning

Camilla Hardeland jobber som førsteamanuensis ved avdeling for helse og velferd ved Høgskolen i Østfold, og som forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin, ved Oslo universitetssykehus. Hun er en av personene som står bak en studie gjennomført ved tre norske AMK-sentraler (113-telefonen).

Annonse QCPR Lille Anne

– Det vi gjorde var å se på hva som skjer i de samtalene når noen ringer til 113, og hvor ofte innringeren feiltolket hjertestans. En del internasjonal litteratur tilsa at det var vanskelig å gjenkjenne. Det høres jo enkelt ut – man tenker at de fleste vil se om en person får hjertestans, men det kan være veldig vanskelig, sier Hardeland.

Studien viste at én tredjedel av hjertestanspasientene ikke fikk hjerte-lunge-redning med en gang, fordi de fortsatt pustet.

– Både tilskuere og helsepersonell på 113-telefonen feiltolket pustingen, noe som førte til at pasienten ikke fikk hjerte-lunge-redning i det hele tatt, eller at det ikke ble igangsatt før pasienten hadde sluttet å puste helt, forklarer Hardeland.

Hvor raskt må pasienten få hjelp?

Det er vanskelig å slå fast hvor raskt en hjertestanspasient trenger hjelp, men det antas at overlevelsen reduseres med cirka 10 prosent per minutt forsinkelse.

– Dette betyr at det er ganske dramatisk om et stort antall pasienter ikke får hjerte-lunge-redning før ambulansen kommer, fordi man ikke forstår at det faktisk er hjertestans det dreier seg om. Det vi streber etter å oppnå er at personen som ringer til AMK skal kunne gjenkjenne hjertestans etter ett minutt, og at noen på stedet skal starte hjerte-lunge-redning i løpet av to minutter, etter veiledning fra operatørene. Det skal være oppnåelig, sier Hardeland.

Annonse Hjertebrett

Elektrokardiografi (EKG)

For å kunne skille mellom en person som er bevisstløs eller har fått hjertestans, skal man se etter om personen puster normalt. Det kan være vanskelig, og man vil ikke starte hjerte-lunge-redning på dem som ikke har hjertestans. Likevel er det bedre å være på den sikre siden, ifølge Hardeland.

– Det finnes mange diagnoser og tilstander som kan føre til at man blir bevisstløs og ikke puster normalt, slik som ved hjerneslag, epilepsi, diabetes, rus og overdose. Men budskapet er; dersom du er i tvil om personen har hjertestans eller ikke, skal du starte med hjerte-lunge-redning, sier Hardeland, og tilføyer:

– Du kan ikke gjøre noe galt – det kan være smertefullt for pasienten, og et ribbein eller to kan knekke, men man skader ikke personens organer. Dersom man ønsker å være helt sikker på at personen har fått hjertestans, kan dyrebar tid gå med, og det kan føre til at personen ikke overlever. Et knekt ribbein betyr ingenting når det står mellom liv og død, understreker Hardeland.

Ved hjertestans

Noen utvalgte varer