Barn som er lite fysisk aktive har dårligere hjertefunksjon

0
217
En Finsk studie viser at barn som sitter mye i ro og er mindre fysisk aktive, har dårligere hjertefunksjon. Men forskerne er ikke helt sikre på hva som fører til hva.

I underkant av 400 barn mellom seks og 10 år deltok i studien. Forskerne studerte graden av fysisk aktivitet hos barna, hvor lenge de satt i ro hver dag, oksygenopptak og hjertefunksjon.

Hjertefunksjonen ble målt ved ECG, og viser variasjonen i hjerterytmen. Lav variasjon er assosiert med hjerte-kar-sykdom hos voksne.

Ulf Ekelund, professor ved Norges idrettshøyskole, er en av forskerne bak den nye studien.

– Vi ser en sammenheng mellom stillesitting og lavere variasjon i hjertesignalene, og en sammenheng mellom lite fysisk aktivitet og lavere variasjon. Dette er litt overraskende, siden vi har sett på unge, friske barn, sier Ekelund.

For trening i HLR, Luftveishåntering og bruk av hjertestarter

Liten variasjon i hjerterytme

At variasjonen er lav, betyr at hjertesignalene varierer lite i løpet av EKG-målingen. Hjerterytmen varierer vanligvis mye, idet vi trekker pusten eller beveger oss. Ut fra en normaltilstand, betegnes variasjonen som lav eller høy, der høy variasjon er positivt når det handler om hjerte-karsykdom.

Ekelund understreker at man likevel ikke kan si sikkert at disse barna har økt risiko for hjerte-kar-sykdom.

– Det kan vi ikke slå fast ut fra denne studien. Men det vi vet er at man har sett en økt risiko for hjerte-karsykdom hos voksne med lav variasjon, sier Ekelund.

Vet ikke årsakssammenhengen

For jentene i studien var sammenhengen mellom stillesitting og lav variasjon størst. For guttene var sammenhengen mellom dårlig oksygenopptak og lav variasjon mest tydelig.

Barn som både satt mye i ro, hadde dårlig oksygenopptak og lite fysisk aktivitet, hadde klart størst risiko for lav variasjon i hjerterytmen.

Holdningskorrigerende og trenings redskap.

Forskerne har justert for kroppsfett i studien, det vil si at det ikke er høyere kroppsvekt hos de inaktive barna som har medført forskjellene.

– Er det mulig at noen barn har dårligere hjertefunksjon genetisk, og at de dermed blir mindre aktive?

– Vi kan ikke si sikkert hva som kommer først, inaktiviteten eller hjertefunksjonen. Studien vår sier at det finnes en sammenheng, men ikke hva som er årsaken til sammenhengen, sier Ekelund.

I studien heller forskerne imidlertid mot at inaktivitet ikke er bra for hjertefunksjonen.

– Vi har også i tidligere studier sett at det er en sammenheng mellom metabolske risikofaktorer og inaktivitet hos barn i denne alderen, sier Ekelund.

Slike risikofaktorer kan typisk være overvekt, høyt blodtrykk, høye insulinverdier eller kolesterolverdier.

Viktig med fysisk aktivitet

Han sier det ikke er tvil om at det er viktig for barn å være fysisk aktive.

– Det er viktig for hjerte- og karfunksjonen til barna. Akkurat denne studien er en bit i et stort puslespill, der det store bildet viser at barn bør sitte mindre i ro og være mer aktive, sier Ekelund.

I en tid der mange barn ser på TV og Ipad er budskapet ekstra aktuelt, mener han.

– Den spontane aktiviteten hos barn er svært viktig. Sammen med foreldre og skole må vi øke bevisstheten om dette, for å forebygge et folkehelseproblem, sier han.

Mer gymnastikk og mer aktivitet i friminuttene er blant tiltakene som kan hjelpe.

Ekelund tror ikke tilstandene i Norge er annerledes enn i Finland.

– Resultatene i studien vil sannsynligvis gjelde for barn i hele Norden, sier han.

– Hvor mye aktivitet er nødvendig for barn i tidlig skolealder?

– Anbefalingene sier at barn bør ha 60 minutters aktivitet hver dag. 80-90 prosent av norske seksåringer oppfyller anbefalingene. Nå vet vi ikke helt sikkert om det er tilstrekkelig for å opprettholde god hjertehelse hos barn, men flere studier kan tyde på det. Vi trenger imidlertid flere studier for å forstå mer om hvilken mengde aktivitet som er nødvendig for god helse, sier Ekelund.

Akuttsekker

Etablerer gode vaner som barn

Maja-Lisa Løchen er professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Tromsø og overlege ved hjertemedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

– Dette er en interessant studie som virker vel gjennomført – men en tverrsnittstudie kan bare generere hypoteser og ikke si noe om årsakssammenheng. Hensikten med studien er å lete etter en mulig mekanisme for den beskyttende effekten av fysisk aktivitet, sier Løchen.

Hun påpeker at fysisk aktivitet er en svært viktig beskyttende faktor for voksnes hjertehelse.

– Jeg går ut fra som en selvfølge at det også er svært viktig for barn, både rent fysiologisk for å forebygge hjertesykdom på sikt, men også for å etablere gode vaner, sier Løchen.

Variasjon i hjertefrekvens

Løchen viser til en amerikansk studie fra 2017, som har tatt for seg betydningen variasjon i hjerterytme har for hjerte- og karsykdom hos voksne.

Studien hadde nesten 10 000 deltakere, og er publisert i tidsskriftet Annals of Epidemiology, med hovedforsker Yasuhiko Kubota.

– Studien viste at de med lav variasjon hadde signifikant høyere risiko for hjerte-karsykdom, sammenlignet med de med høy variasjon, sier Løchen.

Hun viser også til en studie fra Tromsø fra 2018, med førsteforfatter Nils Abel Aars, som viser at tenåringer som er fysisk aktive har en gunstigere fettfordeling på kroppen enn de som er mindre aktive.

Løchen mener også det er en stor utfordring i dagens samfunn at barn er for lite aktive etter at de begynner på skolen.

– Skolen og samfunnet har en stor forpliktelse i å legge til rette for daglig fysisk aktivitet i skolen, sier Løchen.

Noen utvalgte varer