Hjemme-test kan avsløre om du har hatt covid-19

0
607

Én dråpe blod ned på et papir – som legges i en konvolutt og sendes i posten. Storartet, sier helsemyndighetene – men følger ikke opp med handling.

– Vi håper at testen raskt kan komme i bruk blant mange. De siste åtte-ni ukene har vi prøvd å få til et samarbeid med Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Oslo universitetssykehus. Alle anerkjenner at metoden vår er god – enkel, lettvint og billig. Men foreløpig har intet skjedd, konstaterer professor emeritus, Christian A. Drevon, ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo.

Drevon har gjennom eget langvarig forskningsarbeid etablert to aksjeselskaper, det ene er Vitas AS, som holder til i Forskningsparken. Bedriften jobber med å utvikle metoder som kan måle lave konsentrasjoner av mange ulike stoffer i blodet, også proteiner. Den helt nye testen er utviklet med midler fra Forskningsrådet.

– Da virusinfeksjonen slo til, tenkte vi at her har vi en mulighet til å bidra, forteller Drevon. For antistoffene mot viruset SARS-CoV-2 er nettopp et protein, såkalte immunglobuliner.

Resursci Anne QCPR AED AW

Danner immunitet

La oss kort repetere: Når vi smittes av et virus gjenkjenner kroppen dette som et fremmedelement. Immuncellene starter produksjon av stoffer som skal nedkjempe inntrengeren, såkalte antistoffer, og disse lages raskere og i større mengder i kroppen om viruset igjen skulle dukke opp.

– Det finnes en del tester hvor en måler mengden antistoff i blodet. Den vanlige prosedyren er da slik: Du går inn på et legekontor, rekker fram armen og får stukket en tykk nål inn og 5-10 milliliter blod samles opp. En måler så mengden antistoff i plasma eller serum som er isolert fra blodet – gjennom å sentrifugere det.

Ørsmå mengder blod

Metoden til Drevon og kollegene er en annen. Med den tas bare en liten brøkdel så mye blod, ikke mer enn at vi kan greie det selv uten å gå til legen.

– Denne prøvetakingen benytter såkalt dried blood spots – forkortet DBS, forteller han. Slik blodflekkprøving er en form for biosampling hvor blodprøvene tørkes på et spesielt filterpapir.

– Vi er blitt eksperter på å måle mange typer stoffer, også proteiner, på en måte som er lett å bruke, og hvor det trengs veldig lite blod, ofte bare 10 mikroliter. Én mikroliter er én tusendels milliliter. Vi har bestandig jobbet med små mengder stoff og har lært oss å analysere med høy følsomhet, forteller han.

Nå er det igjen tid for kurs

Slik gjør du

Ønsker du å bli testet, kan du få tilsendt ditt eget prøvetakingssett med alt du trenger. Da gjør du sånn:

Du desinfiserer tuppen av ringfingeren din, trykker lansetten til det stikker og lar en stor dråpe blod dannes. Dråpen drypper du ned i to sirkler på blodprøvekortet, river av kvitteringen på blodprøvekortet med din ID, og beholder den, mens du legger den delen med blod på inn i en liten aluminiumskonvolutt som du så legger i en vanlig konvolutt – og sender i posten.

– Prøvene analyseres i det høyteknologiske laboratoriet vårt. Etter noen dager er svarene klare og tilgjengelig kun for deg via internett og din pørve-ID. Bruken av ørsmå mengder blod på et filterpapir, gir like nøyaktige resultater som en vanlig blodprøve.

Nå får du Lille Baby med QCPR teknologi

Mye testarbeid

– Hvordan har dere gått fram for å forsikre dere om at testen virker som den skal?

– Vi har brukt to-tre måneder på å sjekke om målemetoden vi bruker er sensitiv – altså fanger opp de personene som har dokumenter at de er smittet med koronavirus. I tillegg benyttet vi blodprøver tatt før desember 2019 som sikre eksempler på blod uten antistoff.

Forskerne har brukt forskjellige typer antigen og så sjekket mot plasma eller blod fra pasienter som har gått gjennom virusinfeksjonen. Antigener er stoffer som stimulerer kroppen til å danne antistoffer. De fleste antigener er protein-karbohydratmolekyler som kommer inn i kroppen som deler av virus.

– Vi har sjekket flere forskjellige, og har valgt det antigenet som fungerer best på vår DBS- plattform. Dette bestemte antigenet er det vi leter etter i blodprøven – og som med henimot hundre prosents sannsynlighet kan fortelle om prøvetakeren har hatt covid-19 infeksjon.

Når blodprøven er sendt til laboratoriet til Vitas, måler biokjemikerne om disse antistoffene finnes der eller ikke.

– Det antigenet som fungerer i vår blodtest, fungerer også ved den vanlige metoden som brukes på plasma eller serum. Vi har sjekket dette på den måten at vi har fått tak i nesten 40 mennesker som har dokumentasjon på at de har påvist SARS-CoV-2 virus, og så har vi sammenliknet med blodprøver tatt før desember 2019, forteller Drevon.

Spor etter virus

Måling av antistoffer mot virus er mye enklere og billigere enn å påvise selve viruset. Mange av dem som har vært smittet med SARS-CoV-2-virus har bare hatt lette forkjølelsessymptomer eller ingen symptomer i det hele tatt. Dessuten er virus bare tilstede i slim fra luftveiene i cirka 3 uker fra infeksjon. Dersom en skal finne ut hvor mange i befolkningen som har hatt infeksjon og sannsynligvis er immune, så må en undersøke om en kan påvise antistoff mot SARS-CoV-2 viruset.

– Hvis du har hatt en infeksjon er antistoff det eneste sporet som ligger igjen etter viruset i form av immunglobuliner, påpeker han.

– Selv om det ikke er endelig bevist at tilstedeværelse av dette antistoffet gir full immunitet, så er det sannsynlig at det gjør det.Det er jo derfor det nå satses enormt på å utvikle vaksiner. Når tilstrekkelig mange har antistoff, så dør infeksjonen ut av seg selv.

Etter at viruset har kommet inn i kroppen tar det om lag tre uker før viruset har forårsaket dannelse av sikre mengder immunglobuliner som det er mulig å påvise.

PEP- Fløyte

Behøver ikke oppsøke lege

– Om jeg har antistoffer i blodet, hvilken beskyttelse gir det mot covid- 19?

– Det kan vi ikke si sikkert fordi vi har ikke data fra denne sykdommen ennå. Men vi har god grunn til å tro at de fleste som har gjennomgått infeksjon er beskyttet mot ny smitte, og at de ikke smitter andre. De aller fleste som blir friske av koronavirus vil sannsynligvis ha antistoffer mot viruset i blodet i lang tid etterpå.

– På hvilken måte kan testen spille en rolle met tanke på å gjenåpne samfunnet?

– Når hver enkelt kan ta blodprøven selv og ikke trenger å oppsøke lege eller annet helsepersonell, unngår vi et ekstra smitteproblem. Dersom du får påvist antistoff mot covid-19 er du «friskmeldt» og er en av dem som best kan holde samfunnet gående i tiden framover. Det er viktig at vi snart får vite hvem de er som har utviklet immunitet mot viruset.

Ønsker å samarbeide

Drevon etterlyser samarbeid om pasientprøver for dokumentere kvaliteten på testene.

– Samfunn og helsevesen er midt inne i en stor dugnad, og da bør vi hjelpe hverandre med å få fram viktige resultater fort. Vi har allerede et system oppe å gå. Vår måte å ta prøver på gjør det mulig å same inn et stort antall prøver fra tilfeldig utvalgte personer i ulike deler avbefolkningen – på en rimelig og effektiv måte.

– Smart prinsipp

Anne-Marte Bakken Kran er virolog og overlege på Folkehelseinstituttet og kjenner til den nyutviklede testen. Hun synes selve testen og prøvetakingssettet virker lovende.

– Denne måten å ta og sende prøver på er et smart prinsipp som brukes en del allerede i andre sammenhenger. Det er en praktisk løsning på noen av de logistiske utfordringene vi har med prøvetaking, spesielt med tanke på prevalensstudier der vi ønsker å ta prøve av et representativt utvalg av befolkningen for å beregne hvor mange som har hatt infeksjonen.

Se vårt utvalg

– Misvisende signaler

Christian A. Drevon går mye lenger enn Folkehelseinstituttets anbefalinger, mener Anne-Marte Bakken Kran, når han signaliserer at folk kan friskmeldes om de har antistoffer i blodet.

– Dette kan tolkes dithen at personer som har fått påvist antistoffer er beskyttet mot sykdom og kan ferdes fritt ute i samfunnet. Men så langt har vi ikke tilstrekkelig kunnskap om hva som gir beskyttende immunitet og heller ikke hvor mange som faktisk er beskyttet etter å ha vært syke – og i så fall hvor lenge en slik beskyttelse eventuelt varer, understreker Bakken Kran.

Hun viser til at antistoffene som påvises i en antistofftest, ikke nødvendigvis er de samme som beskytter mot ny sykdom, og at resultat av slike tester derfor ikke kan brukes til å lette på smitteverntiltak.

– Selv om vi tror at de fleste får en viss beskyttelse etter å ha gjennomgått infeksjonen, er det misvisende å sende signaler om at testen kan brukes til dette formålet nå.

Fagmiljøet diskuterer

Anne-Marte Bakken Kran jobber til vanlig med resistensovervåkning av virus, men har de siste månedene – i likhet med mange andre, jobbet utelukkende med covid-19, blant annet med råd og anbefalinger om diagnostikk.

Hun viser til at en rekke ulike antistoffanalyser er tilgjengelig nå, og flere av disse er etablert ved landets mikrobiologiske laboratorier.

– Jeg er enig med Drevon i at det er viktig å undersøke kvaliteten på de ulike testene og sammenlikne dem med hverandre – noe de mikrobiologiske laboratoriene er i gang med. Men ennå gjenstår en del arbeid med å sammenlikne de ulike testene, og foreløpig har vi bare begrenset klinisk erfaring. I fagmiljøet diskuteres det nå hvordan resultatene skal tolkes og hva de kan brukes til.

Overlegen på Folkehelseinstituttet forteller at hun har blitt kontaktet av Drevon, og er positiv til metoden og det arbeidet han og kollegene har gjort med testen så langt.

Verdens mest solgte hjertestarter

– Det foreligger likevel ikke noe konkret forslag til samarbeid eller avtale å gå videre med. På Folkehelseinstituttet har vi retningslinjer for samarbeid med eksterne aktører og disse følger vi.

– Det er lett å se entusiasmen og engasjementet til Drevon for sitt prosjekt. Samtidig er det vanligvis slik at det forventes og verdsettes at vi som offentlig aktør har et system for hvordan vi går frem for å delta i prosjekter – og for å kjøpe tekniske løsninger, sier Bakken Kran, og viser til Folkehelseinstituttets råd om antistoffundersøkelser – inkludert forbehold ved tolkning av resultater.

Robotene kommer

Drevon og kollegene er klare til å automatisere testen sin – om bare etterspørselen kommer.

– I dag kan vi analysere 4000-5000 prøver i uka, når vi robotiserer kan vi ta fire-fem ganger så mange, forteller han.

– Hvor spesielt er det at brukeren selv tar prøven, sender den i posten og får svar via internett?

– Det er uvanlig nå, men jeg tror at det til bli brukt mye mer i framtiden. Det gir muligheter for hyppigere, billigere og mer effektiv testing av viktige blodverdier, sier han.

Noen utvalgte varer