Kroppsvekten kan påvirke hjernen

0
548

Når vekten går opp, kan hjerneaktiviteten gå ned, ifølge ny studie.

I en ny stor studie har forskerne sett på om folks vekt har noe å si for hjerneaktiviteten, og blodgjennomstrømminga i hjernen.

I tillegg har de undersøkt om vekta også kan påvirke utviklinga av psykiske sykdommer og Alzheimers sykdom.

Studien er publisert i Journal of Alzheimer’s Disease.

Hjernebilder

Forskerne har analysert 35.000 bilder av hjernen. Bildene er tatt gjennom en spesiell form for hjernescanning.

Hjernen til 17.000 personer i alderen 18–94 år er undersøkt. 

BMI ble brukt, en formel som viser forholdene mellom vekt og høyde. Deltakerne ble kategorisert som undervektig (BMI under 18,5), normalvektig (BMI mellom 18,5 og 24,9), overvektig (BMI mellom 24,9 til 29,9), svært overvektige (BMI over 30), og ekstremt overvektige (BMI over 40).

Les mer: om Janus munnbind

Hjernen til deltakerne ble observert både når de slappa av, og når de gjennomførte oppgaver som krevde konsentrasjon.

Bekymringsfullt

Forskerne fant at hjerneaktiviteten og blodgjennomstrømminga ble lavere i alle områder av hjernen, jo høyere BMI deltakerne hadde. Også hjerneområder som er kjent for å være sårbare for Alzheimers sykdom ble rammet. 

– Funnene viser at blodforsyninga til hjernen har sammenheng med personens vekt. Dette er bekymringsfullt fordi redusert blodforsyning er en markør på at noe er galt uten at man kjenner til årsaken, sier Kulseng.

I studien er det justert for alder, kjønn og det faktum at flere av deltakerne hadde psykiske lidelser. Likevel fant forskerne en tydelig sammenheng mellom BMI og redusert blodforsyning til hjernen.

Dette funnet tyder på at fedme er en selvstendig årsak til endring i blodgjennomstrømningen i hjernen, og er ikke avhengig av psykiske lidelser, skriver studieforfatterne.

Daneil G. Armen er hovedforfatter for den nye amerikanske studien. Den viser at redusert blodstrøm i hjernen kan være en av årsakene til at en person utvikler Alzheimers sykdom.

I tillegg kan dårlig blodforsyning ha sammenheng med depresjon, ADHD, bipolar lidelse, og en rekke andre psykiske sykdommer.

Les mer: om verdens mest solgte hjertestarter

Fakta om Alzheimers sykdom

  • Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen fører til skader og tap av hjerneceller, og utvikler seg som regel over mange år.
  • De første symptomene på alzheimer er vanligvis problemer med hukommelse, språk og evne til å orientere seg.
  • Både yngre og eldre kan få Alzheimers sykdom, men det er mest vanlig hos eldre. Om lag 60 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom.
  • Forandringer i blodårer og blodsirkulasjon til hjernen kan gi økt risiko for Alzheimers sykdom. Årsakene er de samme som gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer: høyt blodtrykk, røyking, diabetes, høyt kolesterolnivå i blodet og overvekt. Men det er også mulig å få alzheimer til tross for sunne levevaner.
  • Alzheimers sykdom er en følge av skadelige endringer i hjernen. Det kan være biokjemiske forandringer, proteinavleiringer, eller celleforandringer som fører til nervecelledød. Forskning har gitt oss en del svar på hvorfor dette skjer. Blant annet vet vi at det er flere faktorer som virker sammen, og som fører til at sykdommen utvikler seg.
Les mer: om båren

Komplekst

Vi må begynne å se på Alzheimer som en livsstilssykdom.

Det skriver George Perry, sjefredaktør for tidsskriftet Journal of Alzheimer’s Disease, i ei pressemelding.

Ifølge Perry er dette et stort fremskritt fordi det viser hvordan hjernen reagerer på kroppen vår.

Kulseng er enig med sjefredaktøren, men sier det er viktig å huske på at vi fortsatt ikke vet hva som kom først.

Er det overvekta som gjør at hjernefunksjonene endrer seg, eller er det hjernefunksjonene som gjør at man blir overvektig?

I tillegg mener Kulseng at det trengs flere oppfølgingsstudier, og gjerne over tid.

Noen utvalgte varer