Covid-19 kan gi plager lenge etter infeksjonen er ferdig. Men senskader etter infeksjoner er ikke noe nytt

− Hvert eneste år havner mange på intensivavdelingen, for eksempel på grunn av influensa. Veldig mange av disse har store helseutfordringer i ettertid.

0
376

Det dukker stadig vekk opp historier i media om folk som har hatt covid-19 og fortsatt er preget flere måneder etter de ble kvitt infeksjonen.

Internasjonal forskning har også vist at mange har helseplager i etterkant av sykdommen.

Blant annet har italienske forskere undersøkt hvordan det gikk med 150 personer tre måneder etter de hadde vært lagt inn på sykehus med covid-19.

Nesten 80 prosent av pasientene hadde minst ett symptom etter infeksjonen var over. De vanligste symptomene var utmattelse og tung pust, viser studien i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA.

Men selv om disse rapportene kan gjøre stort inntrykk, betyr det ikke at skader og langvarige plager er spesielt for covid-19.

Hygiene ved førstehjelpsundervisning

Sliter etter alvorlig influensa

– Det har ikke vært så stort fokus på dette før pandemien, sier Kristin Hofsø, intensivsykepleier og forsker ved Oslo universitetssykehus.

Hvert år får flere nordmenn lungesvikt fra influensa og havner på intensivavdelingen, forteller hun.

Det er kjent for alle som jobber med disse intensivpasientene at de kan ha plager i etterkant av sykehusoppholdet, ifølge Hofsø.

Senskadene kan være dårligere lungekapasitet, angst, depresjon, dårligere muskulatur og nedsatte mentale og kognitive evner, sier forskeren.

Selv om dette hovedsakelig gjelder eldre og folk i risikogruppene for influensa, så rammer det også yngre, friske mennesker hvert år.

– Det har jo vært historier i media om 50 år gamle menn på skiferie som ble alvorlig syk av covid-19, men det skjer med influensa også, sier Hofsø.

Verdens mest solgte hjertestarter

Utmattet etter kyssesyken

Andre infeksjoner kan også gi senskader hos enkelte av de som får dem. Det gjelder både for virus og bakterier, ifølge Siri Laura Feruglio, overlege ved avdeling for smittevern og beredskap ved Folkehelseinstituttet.

I Norge er det slik at noen av ungdommene som får kyssesyken sliter med utmattelse i lang tid etter infeksjonen.

Mens i Vest-Afrika har noen av de som har overlevd ebola, fått senskader som synsforstyrrelser, trøtthet, nedsatt nyrefunksjon og dårligere hukommelse.

– Når vi tenker på det vi kjenner til fra alle andre infeksjonssykdommer, er det kanskje ikke så rart at covid-19 kan gi senskader hos noen, sier Feruglio.

Men det kan være mange forskjellige grunner til at en infeksjon gir plager lenge etter den er ferdig, forteller FHI-legen.

InnoSpire Go

Ikke alltid infeksjonen som gir skaden

Noen ganger er det selve viruset eller bakterien som skader kroppen.

For eksempel kan tuberkulosebakterien, som til vanlig angriper lungene, sette seg i skjelettet i ryggen og bena til noen av dem som får sykdommen. Der kan bakteriene være i mange år uten å lage noe krøll.

Men hvis de plutselig blir aktive igjen, kan de skade ryggen eller beina så mye at det er invalidiserende, forteller Feruglio.

For andre infeksjoner, er det ikke bakterien eller viruset i seg selv som gjør skade. Da kan det være kroppens eget immunforsvar som skaper problemer.

Betennelse i hjernen

Herpesvirus kan for eksempel forårsake hjernebetennelse. Da er det en betennelsesreaksjon fra immunforsvaret vårt som forårsaker mye av skadene. De som har hatt en slik hjernebetennelse, kan få senskader i ettertid, som søvnproblemer, svimmelhet og øresus.

Noen virus kan også utløse diabetes, forteller Feruglio.

Ett av disse virusene kan vise seg å være koronaviruset, ifølge en nyhetsartikkel fra tidsskriftet Nature. Forskere har nemlig funnet ut at celler som produserer insulin, kan bli skadet av koronaviruset.

For tidlig å definere covid-19-plager som senskader

Det finnes også flere internasjonale studier som viser at folk har fått skader på lunger, hjerte og hjerne etter å ha vært innlagt på sykehus med koronavirusinfeksjon.

Det er likevel for tidlig å slå fast hvor vanlig det er med senskader etter covid-19, eller hvilke skader det er snakk om. Det mener Kristin Hofsø ved Oslo universitetssykehus.

Plager etter en sykdomsperiode er nemlig ikke det samme som varige skader.

Intensivsykepleieren leder en studie på hvordan det går med de som har vært innlagt på intensivavdelingen med covid-19.

Nå er det gått seks måneder siden de første av studiedeltagerne ble syke, og forskerne skal begynne å hente inn svar.

Ved hjelp av spørreskjemaer og intervjuer skal forskerne undersøke hvordan de har det fysisk og psykisk, hvordan de fungerer kognitivt og om de klarer å gjennomføre daglige aktiviteter som å gå i butikken og stelle seg selv.

Blodtrykksarm

God helse i den norske befolkningen

Etter et halvt år kan vi kanskje begynne å snakke om senskader, mener forskeren. Men rehabilitering etter alvorlig sykdom tar lang tid. Selv seks måneder er tidlig i rehabiliteringsløpet, ifølge Hofsø.

Hun advarer mot å konkludere ut ifra internasjonal forskning, siden den norske befolkningen har bedre folkehelse enn mange andre land, samtidig som helsevesenet ikke har knelt under pandemien så langt.

Vi må også være varsomme med å konkludere ut ifra personhistorier, mener forskeren.

– Det er viktig at vi ikke henger oss opp i enkeltpersonene. Det sier bare noe om nettopp den personen, og sier ingenting om pasientene som gruppe, sier Hofsø.

Hjelper å starte tidlig med rehabilitering

Det finnes noen gode nyheter oppi alle de skumle historiene om senskader. Rehabilitering hjelper.

– Mye kan trenes opp, selv om kanskje ikke alt kan bli som før. Den første fasen er bare halve innsatsen, sier Hofsø.

Forskningsresultater som nylig ble presentert på en europeisk lungekonferanse, tyder også på at rehabilitering er viktig for koronapasientene.

Forskningen inkluderer få pasienter og har ikke blitt ordentlig vurdert av fagfeller ennå. Men foreløpige resultater viser at de som begynte rehabilitering tidlig – og ikke forble sengeliggende etter sykehusoppholdet – ble fortere friske i etterkant.

Hofsø mener rehabilitering etter innleggelse på intensivavdelinger i Norge har vært for dårlig. Men hun har inntrykk av at covid-19-pasientene får et bedre tilbud enn det for eksempel influensapasientene har pleid å få.

Hvor mye hjelp de faktisk har fått, skal de undersøke i den pågående studien.

Noen utvalgte varer