Lav forekomst av skadelige antistoffer hos AstraZeneca-vaksinerte

Universitetssykehuset Nord-Norge har tatt blodprøve av i underkant 500 tilfeldig utvalgt ansatte som har fått AstraZeneca-vaksinen. Nå er resultatene i studien klare.

0
1037

Nå er forskningsresultatet av blodplate-forskningen på Universitetssykehuset Nord-Norge klart. Resultatene er publisert i det medisinske tidsskriftet «Journal of Thrombosis and Haemostasis».

Den fastslår at forekomsten av skadelige antistoffer etter første dose av AstraZeneca-vaksinen er lav.

Det er betryggende at ingen av helsearbeiderne i vår studie hadde høye nivå av slike antistoffer, sier overlege Ingvild Hausberg Sørvoll. 

Hva er antistoffer?

  • Protein som dannes i kroppen, og som fortrinnsvis reagerer med fremmede stoffer som har kommet seg inn i kroppen.
  • Ett bestemt antistoff kun reagerer med ett bestemt antigen.
  • Antistoffene har i seg selv ofte ingen virkning på bakterier, men de virker som effektive «signaler» til celler som har som oppgave å ødelegge bakteriene.
  • Reaksjonen mellom antigen og antistoff kan noen ganger være av en slik karakter at den gjør skade eller fører til sykdom. Dette kan for eksempel være i form av en allergisk reaksjon.

Sammen med Sykehuset Østfold har de tatt blodprøver av omtrent 500 ansatte som hadde fått sin første dose med AstraZeneca-vaksinen.

Bruk av vaksinen ble satt på vent i Norge og flere andre land i mars, fordi folk har fått sjeldne bivirkninger som blodpropper og dødsfall etter vaksinering.

Oslo universitetssykehus har påvist en sammenheng mellom AstraZenecas vaksine mot covid-19 og alvorlig blodpropp, lave blodplater og blødninger. Studien baserer seg på de fem norske helsearbeiderne som ble alvorlig syke av vaksinen.

I tillegg viser en undersøkelse fra FHI at folk som har tatt AstraZeneca-vaksinen oftere får blåmerker, neseblod og blødning fra tannkjøttet enn folk som har fått andre vaksiner.

Studiene fra Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge vil få betydning for avgjørelsen om Norge ved FHI skal gjeninnføre vaksinering med AstraZeneca eller ikke.

Betryggende

Vi ønsket å finne ut om det er vanlig å danne blodplateaktiverende antistoffer etter vaksinen, og finne ut om slike antistoffer også finnes hos dem som ikke er blitt alvorlig syke, sier Østvoll.

I studien ble graden av bivirkninger, forekomst av lave blodplatetall og antistoffer undersøkt. Rundt 60 prosent av studiedeltakerne hadde til dels kraftige bivirkninger etter vaksinen. De hadde imidlertid ingen skadelige, blodplateaktiverende antistoffer.

En studie hvor man ser på forekomsten av slike antistoffer hos vaksinerte uten alvorlig sykdom, har så langt ikke blitt rapportert internasjonalt. Informasjonen er derfor etterspurt i medisinske fagmiljøer verden over.

Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han mener studien er betryggende.

Den er betryggende på den måten at den viser at det er veldig få av dem som tar denne vaksinen som får antistoffer. Det er et positivt funn, sier Madsen.

Han påpeker at dette betyr at det er noe man ikke vet om dem som får de veldig sjeldne og alvorlige reaksjonene av AstraZeneca.

– Vi vet hva som skjer når reaksjonen først setter i gang, men vi vet ikke hva det er som får den til å starte, sier Madsen.

Ekspertutvalg

Fagfolk over hele verden jobber for å finne ut hva som kan være utfordrende med denne typen vaksiner. Det er blant annet satt ned etekspertutvalg med medlemmer fra inn- og utland, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Ekspertutvalget får i oppdrag å se på konsekvensene av å bruke eller ikke bruke disse vaksinene i vaksinasjonsprogrammet.

Utvalget skal gi regjeringa en anbefaling om hvordan virusvektorvaksiner som det europeiske legemiddelbyrået EMA har godkjent bør brukes i Norge. Fristen er 10. mai.

Overlege Ingvild Sørvoll ved forskergruppen hos Universitetssykehuset Nord-Norge er med i ekspertutvalget. De skal ha møte om funnene onsdag kveld.

Sørvoll påpeker at studien ikke er stor nok til å beregne faktisk forekomst av antistoffer hos dem som er vaksinert med AstraZeneca.

Dataene våre gir grunnlag for å si at dannelse av slike skadelige antistoffer etter vaksinering er sjelden, sier hun.

Sverige

Så langt har 429.000 personer i Sverige fått vaksinen som er utviklet av AstraZeneca i samarbeid med Universitetet i Oxford.

Fire personer i Sverige har per 21. april fått den sjeldne kombinasjonen av blodpropp og lavt blodplatenivå. Folkhälsomyndigheten anbefaler at den kun gis til personer over 65 år.

222 tilfeller av sjelden bivirkning i EU

Sabine Straus opplyser at det er påvist 222 sjeldne bivirkningstilfeller som kan ha en sammenheng med vaksinering i EU. I Storbritannia er det påvist 79 sjeldne blodpropptilfeller. 19 av disse tilfellene har ført til dødsfall, ifølge britiske helsemyndigheter.

Totalt er 34 millioner personer vaksinert med AstraZeneca-vaksinen i EU/EØS og UK. 

169 av tilfellene er gjelder blodpropp i hjernen og 53 tilfeller gjelder blodpropp i magen.

Alle de 222 tilfellene har den sjeldne kombinasjonen av blodpropp, lave blodplateverdier og blødning.