Site icon Hjertevakten ®

Mulig ny behandling for blodkreft

Photo by Stephen Andrews on Unsplash

En ny immunterapi gir håp om ny og effektiv behandling for den vanligste leukemiformen for voksne.

Forskere har nå identifisert en ny immunterapi mot akutt myelogen leukemi(AML), en type blodkreft. Immunceller programmeres til å gjenkjenne en mutasjon som finnes hos leukemipasienter. 

Blodcellene våre dannes og modnes i beinmargen. Men av og til oppstår det mutasjoner eller skader i cellenes arvestoff. Det kan føre til at blodcellene vokser ukontrollert og ikke modnes ordentlig.

AML er en sykdom som har en svært dårlig prognose. Med standard behandling lever i gjennomsnitt cirka en tredjedel av pasientene fem år etter at de har fått diagnosen, forteller professor Johanna Olweus. 

Hun er professor ved Universitetet i Oslo og leder for Seksjon for kreftimmunologi ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus, og er verdensledende forsker på immunterapi. 


For mer informasjon om: Plagg brystoperert


Akutt blodkreft

 Immunterapi

– Immunterapi har ført til store fremskritt innen behandling av flere typer kreft. Men det finnes i dag ingen godkjent immunterapi for AML, sier hun.

Unntaket er stamcelletransplantasjon, som er en behandling med potensielt livstruende bivirkninger. 

– Denne behandlingen er det mange pasienter som ikke tåler og derfor ikke kan få. Man finner heller ikke stamcellegivere for alle pasienter, forklarer hun.


For mer informasjon om: AED trener med veske


Kan være viktig også for andre kreftformer

Immunterapi fungerer som regel ved at den får kroppens eget immunforsvar til å gjenkjenne kreftcellene og angripe dem. For å være effektiv trenger immunterapi gode behandlingsmål: Et protein på kreftcellen som kan bli gjenkjent av immuncellene. Men dette målet bør ikke finnes på friske celler, for da angripes de også.

Olweus og kolleger har nå funnet at bestemte mutasjoner i kreftcellene kan være attraktive angrepsmål ved AML.

Dette gir håp om at vi kan utvikle en ny og effektiv behandling for akutt myelogen leukemi. Sannsynligvis har dette også overføringsverdi til andre kreftformer, sier hun.

Olweus har ledet studien som er utført av forskningsgruppen hennes ved UiO og OUS, der postdoktor Eirini Giannakopoulou er førsteforfatter. Stipendiat Madeleine Lehander, veiledet av forskerne Petter Woll og Sten Eirik Jacobsen ved Karolinska Institutet, har hatt en sentral rolle som andreforfatter.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Cancer.


For mer informasjon om: Heartstart pakke


Mutasjoner finnes bare i kreftceller

Alle kreftsykdommer forårsakes av mutasjoner i DNA. Derfor har forskere rettet fokuset mot mutasjoner i jakten på nye behandlingsalternativer for kreft.

Forskning de siste årene har gitt store forhåpninger til at det vil være mulig å målrette immunterapi mot utvalgte mutasjoner. Dette fordi mutasjonene bare finnes i kreftceller og er en nødvendig del av kreftutviklingen, forklarer Olweus.


For mer informasjon om: Hjertevakten sin førstehjelpspute


Mutasjoner er unike for den enkelt kreftsvulst og pasient

Det er likevel ikke så enkelt. Resultatene fra forskningen har så langt vært nedslående.

Nesten alle mutasjoner er unike for den enkelte kreftsvulsten og pasienten. Målrettet behandling må derfor skreddersys til den enkelte pasient, forklarer professoren.

Vi vet også at mange mutasjoner bare finnes i noen av kreftcellene. Det gjør at de andre kreftcellene kan unnslippe behandling. I tillegg blir de færreste mutasjonene gjenkjent av immunsystemet, legger hun til.

Skal hjelpe immunforsvaret

Målet med immunterapi er å hjelpe kroppens immunforsvar med å beskytte seg mot og bekjempe kreft. T-celler er en del av dette immunforsvaret. T-cellereseptorer er proteiner som finnes på overflaten av T-celler.

De spiller en avgjørende rolle i å gjenkjenne, aktivere og stimulere immunforsvaret vårt til å respondere på trusler, som for eksempel virusinfeksjoner.

Det er her forskerne har fått et gjennombrudd. Mer spesifikt har de klart å identifisere en T-cellereseptor som kan gjenkjenne en bestemt mutasjon som er typisk for akutt myelogen leukemi.

Et gen som ofte er mutert i denne sykdommen heter FLT3. Mutasjoner i dette genet kan bidra til at sykdommen utvikler seg veldig raskt. Ved å benytte teknologi som gruppen min har utviklet, har vi klart å identifisere en T-cellereseptor som gjenkjenner en mutasjon i FLT3, forteller Olweus.


For mer informasjon om: Resusci Anne QCPR AED AW 


Nål i en høystakk

Olweus og kollegene så nemlig at det er noen mutasjoner som finnes hos flere av AML-pasientene. Disse mutasjonene, som er delt mellom flere pasienter, ville de prøve å bruke som mål for å behandle leukemien.

Oppdagelsen er litt som «å finne en nål i en høystakk», sier postdoktor Eirini Giannakopoulou.

Forskerne utstyrte T-celler med T-cellereseptoren gjennom genoverføring. På denne måten ble T-cellene «programmert» til å gå til angrep på kreftceller med akkurat denne mutasjonen.

De klarte videre å vise at T-cellereseptoren er trygg og at den ikke gjenkjenner normale celler, kun kreftceller med mutasjonen.


For mer informasjon om: Vann- og støtsikker koffert.


Eliminerte muterte kreftceller i løpet av to uker i mus

Men hvordan skulle forskerne teste om denne T-cellereseptoren kan brukes i behandling av leukemi? 

I samarbeid med gruppene til Woll og Jacobsen ved Karolinska Institutet, laget forskerne en modell for sykdommen. En skreddersydd musemodell som skulle ligne på AML. Leukemiceller fra pasienter ble transplantert til mus. Så testet de om T-celler med T-cellereseptoren klarte å angripe kreftcellene.

Disse forsøkene ga resultater. I løpet av bare to ukers behandling ble de muterte leukemicellene eliminert svært effektivt i musene.

Proof of concept-studie

Studien er en såkalt «proof-of-concept»-studie, hvor forskerne tester ut om en idé kan fungere i virkeligheten. Det er viktig for å kunne gå videre til kliniske studier.

Målet her var å se om genmodifiserte T-celler, som er programmert til å gjenkjenne mutasjoner, kan være et attraktivt behandlingsalternativ ved AML.

Et vesentlig funn var at vi kunne vise at disse T-cellene også kunne drepe celler som har egenskaper karakteristisk for leukemistamceller, sier stipendiat Madeleine Lehander, ved Karolinska Institutet.

Slike leukemistamceller forårsaker nemlig tilbakefall av AML.


For mer informasjon om: AHLR på barn e-læring enbruker


Samarbeid over mange år

Studien er gjennomført i et nært samarbeid mellom forskergruppen til Olweus ved UiO og OUS, og forskergruppene til Woll og Jacobsen ved Karolinska Institutet.

Gruppene til Woll og Jacobsen er verdensledende innen forskning på normale og ondartede blodceller og AML-modeller, som vi bruker i forskningen. Kompetansen i disse forskergruppene har vært helt sentral for prosjektet, sier Olweus.

Dette har vært et fantastisk samarbeid som har gått over mange år, der gruppene komplementerer hverandres kompetanse perfekt.


Referanse:

Universitetet i Oslo

Eirini Giannakopoulou mfl.: A T cell receptor targeting a recurrent driver mutation in FLT3 mediates elimination of primary human acute myeloid leukemia in vivoNature Cancer, 2023. Doi.org/10.1038/s43018-023-00642-8

Exit mobile version