Site icon Hjertevakten ®

Miljøgifter i Husstøv

Photo by Kowon vn on Unsplash

Som del av miljøovervåkningsprogrammet MILBY tok NILU-forskerne i 2022 prøver av husstøv i fem ulike hjem i Oslo. I programmet måler de miljøgifter som finnes i miljøet og i dyr som lever i eller nær Oslo.

Vi har tatt prøver av husstøv hjemme hos folk tidligere, men dette er første gang vi gjør det i forbindelse med denne overvåkningen, forteller forsker Maja Nipen fra NILU. 

Når vi tar prøvene bruker vi en støvsuger med et spesielt munnstykke. Den fanger støvet før det forsvinner ned i posen. Så pakker vi med oss støvprøvene og analyserer dem senere i NILUs laboratorier på Kjeller og i Tromsø. 

For mer informasjon om: Lille Anne 6 pakning


Husstøv er miljøkjemikerens gullgruve

Støvet Maja og kollegaene sugde opp, var helt vanlige hybelkaniner fra helt vanlige hjem. 

Det eneste kravet forskerne stilte, var at familiene de besøkte, ikke støvsugde i en ukes tid i forveien. Slik skulle det rekke å samle seg opp en del støv. 

Husstøv er en gullgruve for oss miljøkjemikere. 

Støvet består av fibre fra klær og møbler, hår- og hudceller fra menneskene og dyra som bor i boligen. I tillegg er det avslitte partikler fra alle mulige gjenstander vi har hjemme. 

Støvet oppfører seg i tillegg som en slags svamp for alle mulige stoffer som finnes i produkter vi bruker til daglig og har i hjemmene våre. Det kan være alt fra såpe og sminke til gulvbelegg, strømkabler og plastleker. 

Når vi forskere analyserer husstøv, får vi dermed et slags grensesnitt av alt folk flest omgir seg med, sier hun.

Nipen og kollegaene har funnet flammehemmere fra elektronikk og møbelstoffer. De har funnet tilsetningsstoffer som brukes for å få plast til å være både mykt og motstandsdyktig. 

For mer informasjon om: Heartstart HS1


Forskerne leter etter miljøgifter i bydyr

Ett og samme stoff kan være både nyttig og giftig

Flere av stoffene som regnes som miljøgifter, er også nyttige i hverdagen. De ble utviklet for og brukes til å gjøre hverdagen vår enklere og tryggere. 

Flammehemmende stoffer gjør at tekstiler og elektronikk ikke tar fyr så lett, mens UV-beskyttende stoffer beskytter maling og plast fra nedbrytende solstråling. 

At de samtidig kan være skadelige for oss, har man ofte ikke funnet ut før senere.

Det er et felt i stadig utvikling, forteller Nipen. 

Myndighetene «svartelister» stoffer etter hvert som det kommer frem informasjon om at de kan være skadelige for helse eller miljø. Eksempler på dette er bisfenol A og flere typer bromerte flammehemmere. Bruken av disse er nå regulert av myndighetene.

Nipen legger til at målet er at nye stoffer som erstatter regulerte stoffer, skal være tryggere for mennesker og miljø, men forskerne vet ikke om dette alltid er tilfelle. 

For mer informasjon om: Vannredningsdukke


Støv er overalt

Det er uansett umulig å unngå miljøgifter i innemiljøet vårt. Støvet er overalt, og vi får det i oss ved å puste vi det inn eller ved å overføre det fra hendene til munnen.

Nipen forklarer at dette kan være en hittil undervurdert eksponeringsvei for enkelte miljøgifter. 

Flere studier tyder nemlig på at vi kan få i oss noen miljøgifter i mengder som kan være høyere enn det myndighetene mener er «trygt nivå», via nettopp støv. 

Særlig små barn er utsatt for å få i seg miljøgifter på denne måten, sier hun. 

De tilbringer mer tid på gulvet enn voksne, så de kommer borti mer støv på den måten. I tillegg har de en tendens til å putte alt mulig i munnen. 

Forskerne vet at mange av stoffene de studerer, og som de finner i husstøvet, er hormonforstyrrende. De antar også at små barn og barn i mors liv er spesielt utsatt for denne typen stoffer siden de er i utvikling. 

Å bli utsatt for denne typen stoffer kan dermed ha større konsekvenser for dem enn for ferdig utviklede voksne. 

For mer informasjon om: Hjertevakten sin førstehjelpspute


Fram med støvsugeren

Hva kan vi gjøre for å unngå alle miljøgiftene i hybelkaninene våre?

Støvsug oftere, sier Nipen. 

Særlig på barnerom der det er mange plastleker og ting laget av brannsikre tekstiler, er det lurt å støvsuge hyppig. Ta også en ekstra runde bak TV-en der kabelsalaten gjerne ligger og samler støv. Støvsugerposen kaster du i restavfallet. Temperaturen når søppelet forbrennes er høy nok til å ta knekken på miljøgiftene. 

Hun anbefaler også å bruke mikrofiberkluter til vanlig rengjøring. De får med seg mye støv. I tillegg anbefaler Nipen å velge miljømerkede produkter der det er mulig.

Det er første gang husstøv er inkludert i overvåkningsprogrammet MILBY. Slikt støv har flere ganger vært inkludert i Miljødirektoratets screeningprogram for nye miljøgifter. 

For mer informasjon om: Hjertebrett


Jakter på gift i hjem

Nipen kan også røpe at forskerne vil undersøke husstøv i det store internasjonale forskningsprosjektet INQUIRE, som NILU leder. 

Forskerne skal der finne ut hvilke stoffer som finnes i hjemmene våre, hvor giftige disse stoffene er, hvor de kommer fra og hva som kan gjøres for å få hjemmene våre så giftfrie som overhodet mulig. 

Vi trenger mer kunnskap om inneklima generelt og om kildene til kjemikaliene vi finner i husstøv og inneluft spesielt, sier hun. 

For veldig mange av stoffene vi finner hjemme hos folk og analyserer på laben, vet vi rett og slett ikke hva som representerer et «trygt nivå». Men når det er en så stor del av hverdagen vår, er det viktig å finne ut av. 


Kilde: 

NILU

Om forskningsprosjektet INQUIRE

NILU koordinerer det internasjonale prosjektet INQUIRE, som består av 20 forskningspartnere i Europa og Australia. 

Målet er å forske på forekomst av potensielt skadelige kjemikalier og mikroorganismer i folks hjem og evaluere tiltak for å redusere disse. Som del av prosjektet samler forskerne inn prøver av luft, husstøv, produkter og urin i 200 hjem i åtte land i en hel måned.

INQUIRE finansieres av EU, UK Research and Innovation (UKRI) og Australian National Health and Medical Research Council.

Exit mobile version