Photo by Vitaly Gariev on Unsplash
Vi husker ofte øyeblikkene rett før en traumatisk hendelse spesielt godt. Nå viser ny norsk forskning at det samme gjelder før positive opplevelser.
Når mennesker har opplevd noe traumatisk, kan kroppen reagere som om faren fortsatt er der, ifølge en hypotese om varselsignal.
Den ble utviklet for over 20 år siden av Anke Ehlers. Hun er professor i eksperimentell psykopatologi ved University of Oxford.
Hun og andre forskere hevder at vanlige lyder, tanker eller følelser kan bli tolket som varsler om ny fareselv om personen egentlig er trygg.
Hypotesen sier at detaljer fra øyeblikkene rett før en traumatisk opplevelse lagres spesielt godt i hukommelsen. Slik kan de advare oss mot liknende fare i fremtiden.
For mer informasjon om: Heartstart HS1
Hvordan husker vi tiden før emosjonelle opplevelser?
Nå kan det vise seg at bildet er mer sammensatt enn man har tenkt tidligere, sier Andrea Nordvoll Rustand.
Hun er doktorgradsstudent ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Nå har forskere for første gang undersøkt hvordan personer husker øyeblikkene rett før selvopplevde nøytrale, positive, negative og traumatiske hendelser.
De har undersøkt hvor levende og detaljert tiden før ulike emosjonelle opplevelser blir husket.
For mer informasjon om: AED- Trener 6 pakning i Bærevesken
Emosjoner er avgjørende
Mennesker som er utsatt for traume kan oppleve sterke eller påtrengende minner. Disse er knyttet til sanseinntrykk fra tiden rett før traumet inntraff.
Dette kan være lysene fra en motgående bil rett før en trafikkulykke. Det kan handle om lyden av fottrinn rett før et overgrep.
Ifølge Rustand har dette blitt tolket som mekanismer for varsling knyttet til minner om traume.
Vi har utfordret denne hypotesen. Vi har undersøkt om livaktighet og grad av detaljer i slike minner faktisk var spesifikk for traumer, eller om den også gjaldt andre emosjonelle hendelser, forklarer Rustand.
For mer informasjon om: Hjertestarter skap med innlagt varme
Små forskjeller mellom negative og positive minner
Studien viste at deltakerne husket øyeblikkene – før både positive, negative og traumatiske hendelser – langt mer levende og detaljert enn øyeblikkene før nøytrale hverdagslige opplevelser.
Det var derimot små forskjeller mellom positive, negative og traumatiske minner.
Det er altså ikke avgjørende om opplevelsen var god, vond eller traumatisk, men om den var emosjonelt betydningsfull, sier Rustand.
Studien fant heller ikke støtte for at graden av livaktighet i minner fra tiden før traumatiske hendelser kunne forutsi posttraumatiske stressreaksjoner.
For mer informasjon om: Lille Anne 6 pakning
Et mer nyansert bilde
Resultatene tyder på at sterke minner for øyeblikkene før en hendelse ikke er et fenomen som er forbeholdt traumer.
Snarere peker funnene mot en mer generell prosess i hukommelsen. Emosjonell betydning gir sterkere minnespor, også for det som skjer i forkant av hendelsen.
Hva som ligger bak dette, vet forskerne foreløpig ikke. Det kan handle om hvordan minner lagres i øyeblikket, eller hvordan de gjenkalles senere.
Eller det kan handle om hvordan vi fyller inn detaljer i etterkant av en hendelse.
For mer informasjon om: Mini Anne pus
Forstår mer av hvordan minnene våre formes
Selv om studien viste manglende støtte for hypotesen om varselsignal, betyr det ikke at sanseinntrykk fra tiden før et traume ikke er relevant for behandlere, sier Rustand.
Hun sier at tidligere forskning viser at sanseinntrykk fortsatt kan utløse påtrengende minner, også når de stammer fra øyeblikkene før en traumatisk hendelse.
Rustand mener studien bidrar til et mer nyansert bilde av hvordan minnene våre formes.
Den viser at hukommelsen ikke bare knytter seg til selve hendelsen, men også til det som leder opp til den. Det gjelder særlig når hendelsen oppleves som følelsesmessig viktig, uavhengig av om utfallet er positivt eller negativt.
Referanse:
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Andrea Nordvoll Rustand mfl.: Autobiographical Memory for Emotional Events: A Test of the «Warning Signal» Hypothesis. Applied Cognitive Psychology, 2025. Doi.org/10.1002/acp.70106.
