Et hjerteinfarkt er et ”sår” i en muskel.
På mange måter kan en sammenlignedette med et sår som vi alle har hatt en eller
annen plass på kroppen.
Når en har et sår vet vi at det gror, og det vil stort sett ikke føre til en endret
livssituasjon i ettertid.
Slik er det også med et hjerteinfarkt, bare vi får rask behandling.
I noen tilfeller (kanskje så mange 1/3 av de som får infarkt) kan det gå riktig galt.
Såret fører til en kortslutning i de elektriske impulsene til hjertemuskulaturen,
og dermed stanser hjertet!
Dette skjer helt tilfeldig og er uavhengig av infarktets størrelse.
Får en ikke øyeblikkelig hjelp, er sjansen liten til å overleve hjertestans.
Får en derimot livreddende førstehjelp med en gang, er sjansen for overlevelse stor,
og prognosen for livskvalitet og forventet levealder er den samme for den som har hatt
hjertestans som for den som ’bare’ har hatt et infarkt.
Der beredskapen var best, overlevde mer enn halvparten.
Resultater for overlevelse på opptil 75%1 omtales gjerne som gullstandarden.
Det er ikke realistisk å få frem ambulanse eller annet helsepersonell tidsnok til å oppnå
de beste resultater.
For hvert minutt som går minker sjansen for overlevelse med 7- 10% 2.
En er derfor avhengig av at:
- En i familien, en kollega eller en tilfeldig forbipasserende starter hjerte- lunge- redning (HLR)
- En hjertestarter som ”når deg innen få minutter”
Hjertevakten® på plass hos deg
Mange steder har de fått til dette, i bedrifter der alle ansatte har fått opplæring i HLR,
og der de har hjertestartere,og i bygder og velforeninger med egen hjerteberedskap.
Gullstandarden
- Starter hjerte- lungeredning, på pasienten innen ett minutt
- Får gitt elektrisk sjokk med en hjertestarter innen 3 minutter.
Holder en Gullstandarden.
- Handley, Kostner, et al Resuscitation (2005)
- Callans D.J Engl.J Med. (2004) 351:632