Mange nybakte mødre synes det er slitsomt med besøk etter fødselen

0
418

Mange synes det er vanskelig å si nei til besøk. En gammel tradisjon kan være løsningen.

  • 41 prosent av småbarnsmødrene syntes det var slitsomt med besøk av andre enn sine aller nærmeste etter fødselen
  • Selv om de syntes det var slitsomt fikk 1 av 4 seg imidlertid ikke til å si nei til besøk
  • Nesten 1 av 3 oppga i tillegg at de følte at gjestene hadde en forventning om å bli servert noe, for eksempel kaffe og kaker.

Vertinnerollen blir ekstra stress

Se for deg dette: Du kommer hjem fra sykehuset i lettere sjokkartet tilstand, med en bylt på armen og tusen bekymringer flere enn da du dro hjemmefra. Du rekker så vidt å komme deg over dørterskelen før livets nye realitet går opp for deg. Og siden går det i et banka kjør fra pupp til krupp til babystæsj og tiss og bæsj, fra våkenetter til melkeskvetter.

Da er det kanskje ikke så rart at det å være vertinne ikke står høyest på ønskelisten.

– I dag synes det å være en slags forventning i samfunnet om at vi skal prestere hele tiden, uansett hvor slitne eller sårbare vi er. Men det å være melkemaskin, søvnløs og sliten, og usikker på den nye rollen som mor, lar seg vanskelig forene med det å være den perfekte vertinne. Slik blir det fort stress av, og det er bekymringsfullt, sier Magnhild Pollestad Kolsgaard, fagsjef i ernæring i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Grøt var redningen

Før i tiden var det noe som het barselgrøt. Dette er en tradisjon som går langt tilbake. Etter en kvinne hadde født hadde samfunnet rundt forståelse for at hun ikke var helt i toppform, og da barselgrøt ble redningen. Nabokoner kom med mat som var rik på både energi og næringsstoffer, slik som grøt laget på rømme eller fløte.

Annechen Bahr Bugge er forsker ved SIFO og har skrevet boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere – mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid». Hun forklarer konseptet.

–Det er en eldgammel tradisjon at naboer kom med sendingskost i forbindelse med store begivenheter, som for eksempel bryllup, begravelse eller barnefødsel. Ordet barsel kommer faktisk ifølge ordbøkene av oldnorsk barns-øl, som var gildet som ble holdt etter en fødsel eller dåp.

Noe av det viktigste som gjestene brakte med seg til «barns-øl» var barselgrøten. I en ordbok fra 1600-tallet omtales også slik grøt som 

Ny: Tittel Baby med QCPR

Gode råvarer og mye omtanke

–Kjennetegnet med sendingskost var at den var rikelig og av beste sort råvarer, ofte lokale yndlingsretter. Det begrenset seg ikke alltid til grøt, selv om rømmegrøt ble ansett som det fineste i sendingen. Gjestene kunne også ha med seg smør, kjøtt, flesk, brød eller ost, sier Bugge.

Det er mye omtanke og kjærlighet i en slik gest.

–Jeg tenker det handlet om solidaritet og omsorg – særlig kvinner imellom. De næringsrike grøtene var gode for både kropp og sjel, sier Bugge.

Akuttsekk

God idé å ta opp igjen tradisjonen

Av de 70 prosentene av småbarnsmødrene som hadde hørt om barselgrøt i undersøkelsen syntes nesten alle at det hadde vært en god idé å gjenoppta en slik tradisjon. 

Magnhild Pollestad Kolsgaard, i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (, er enig i at det ville være flere fordeler med å ta tilbake barselgrøten.

– Det siste vi vil er jo at nybakte mødre skal få i seg for lite mat. Ammende kvinner har et økt behov for energi og flere næringsstoffer, slik som både jod og kalsium. Jod bidrar blant annet til normalt stoffskifte, og er spesielt viktig for ammende ettersom nivået av jod i morsmelk påvirkes av det mor spiser. Dette næringsstoffet bidrar til normal utvikling og vekst hos barn.

Verdens mest solgte hjertestarter

Ifølge Kolsgaard er det få gode kilder til jod i det norske kostholdet, og melk og meieriprodukter er sammen med hvit saltvannsfisk de største kildene. Undersøkelser viser at veldig mange norske ammende ikke får i seg nok jod. Det er altså ikke bare omtanke i god mat, men også helse.

Det å vise matomsorg for nybakte mødre slettes ikke trenger å være så vanskelig, mener Kolsgaard.

– Man behøver ikke nødvendigvis koke en stor kjele med grøt. Det kan være noe så enkelt som å ta med noen matpakker med brødskiver med ost, en gryterett, vaffelrøre og vaffeljern, eller yoghurt, nøtter og frukt. Vanlig mat er bra nok.

– Det er også andre måter man kan bidra til mindre stress for den nybakte mammaen og pappaen: Man kan ta ut av oppvaskmaskinen, gå ut med søpla, tilby en tur på butikken, eller tømme bleiebøtta. Kun 1 av 4 opplever nemlig at besøket sitt tilbyr seg dette. Gjør som våre forfedre; vær til hjelp fremfor å være gjest.

Noen utvalgte varer