Immunterapi tilgjengelig for mange flere kreftpasienter

0
376

En forskergruppe har funnet en bestemt immuncelle i blod som har potensial for å drepe mange forskjellige kreftceller. – Dette er et felt i rivende utvikling.

Forskere ved Universitetet i Cardiff i Storbritannia har funnet en spesiell immuncelle i blod som kan angripe mange typer kreftformer. Arbeidet er fortsatt i en tidlig fase og ikke testet ut på pasienter. 

Forskerne bak studien uttaler at dette funnet har «et enormt potensial». En av forskerne sier til og med at dette kan behandle alle kreftpasienter, skriver.

– Dette er spennende

Vi er vant med store overskrifter på kreftforskningsområdet. Mange lover mye. Mange lover også for mye.

– Men dette er spennende, sier Else Marit Inderberg.

Hun jobber selv med forskning på en lignende terapi ved Oslo Universitetssykehus.

Også en annen kreftforsker innen immunterapi, Johanna Olweus, synes resultatene er spennende.

Elektriske skader

En effektiv soldat

Immunforsvaret vårt er kroppens naturlige forsvar. Det består av et enormt antall soldater som står på vakt mot fremmede inntrengere.

I de siste årene har forskerne skjønt at immunforsvaret ikke bare kan brukes som et forsvar mot infeksjoner. Det kan også i noen tilfeller angripe kreftceller.

T-cellen er en effektiv soldat i dette angrepet. Vi har mange forskjellige typer T-celler i kroppen som beskytter oss mot farlige inntrengere.

En litt annen type T-celle

Den T-cellen som forskerne i Cardiff nå har funnet, gjenkjenner ikke kreftceller på samme måte som de vanlige T-cellen, forklarer Inderberg. Den har en annen reseptor, et litt annet «blikk» for hva som er en frisk eller en syk celle.

T-cellen kjenner igjen et molekyl som er til stede i mange typer kreftceller, men også i friske celler. Molekylet ser av en eller annen grunn ut til å være effektivt til å få T-cellene til å reagere på kreftceller, men ikke normale celler.

– Det som er nytt, er at den ikke bare gjenkjenner noen spesifikke kreftceller. Den er mer generell. Derfor åpner dette funnet opp for at man kan finne en måte å drepe mange forskjellige typer kreftceller, forklarer Inderberg.

Akuttsekk

Skal lure sleipe kreftceller

Kreftcellene er sleipe. De har utviklet forsvarsmekanismer som gjør det mulig for dem å «gjemme seg» fra immunforsvaret.

Utfordringen i forskningen er derfor å finne ut hvordan de kan lure T-cellen til å angripe spesielle kreftceller. Det gjør de ved å lage kunstige reseptorer. Ved Oslo Universitetssykehus har de laboratorier hvor de kan gjøre dette.

En type terapi som allerede er i bruk i behandling kalles CAR-T (Chimeric Antigen Receptors). Her lager forskerne en kunstig reseptor på overflaten av T-cellen.

– Vi tar ut masse T-celler fra blodet til pasienten. Cellene dyrkes i laboratoriet. Så føres de tilbake til pasienten igjen. Den nye kunstige reseptoren gjør at T-cellene klarer å finne veien til kreftcellene og drepe dem.

Terapien har nå blitt standard behandling for barn med leukemi. Noe av denne teknologien kommer opprinnelig fra norske forskere. Dette kan du lese mer om i.

Har behandlet én pasient allerede

Nå har Inderberg og kolleger klart å overføre slike reseptorer fra de effektive kreftdreper-cellene fra en pasient til en annen.

På Oslo Universitetssykehus har de drevet med utvikling av kreftvaksine over mange år. Fra dette arbeidet har vi masse celler fra pasientene. 

– Vi har sett at noen pasienter har respondert veldig bra på kreftvaksinen. Noen få syke pasienter har levd mye lenger enn vi kunne forvente. Vi tar derfor reseptorene fra de T-cellene som gjør det bra og overfører disse til nye pasienter, forteller Inderberg.

Dette har de så langt forsøkt på én pasient.

Forskeren kan ikke si noe mer om denne pasienten bortsett fra at det har gått helt fint med behandlingen for vedkommende. Resultatene er ikke publisert vitenskapelig enda.

– Vi er ganske optimistisk og ønsker å teste dette ut i kliniske studier i flere pasienter. Det tror jeg kommer veldig fort. 

Se vårt utvalg

Ønsker seg hyllevare

I dag er celleterapi en ganske persontilpasset terapi der det er pasientens egne celler brukes. Det er mye jobb, og det koster mye.

Men Inderberg tror det vil finnes et tilbud om «hyllevare» i fremtiden, en terapi som man lett kan lage eller ha klart i fryseren når det kommer en pasient som trenger det. 

Dette kan gi mange flere pasienter mulighet for å få denne type celleterapi.

Forskningen til forskerne i Cardiff og flere andre steder i verden er på sporet av, er en sånn universell terapi.

Men det er langt fram før dette kommer til pasientene.

– I artikkelen som nå er publisert er det kun snakk om et lite forsøk med mus. Dette må nå testes ut i flere musemodeller. Deretter må det testes ut i pasienter, sier Inderberg.

Kan hjelpe sykere pasienter

Det som er bra med celleterapi er at det har mulighet for å virke i kreft som har kommet langt i forløpet, forteller forskeren.

– Dette er fordi vi setter inn et helt arsenal med nye celler som er klare til å gjøre en jobb, i stedet for at man må vente til at pasientens eget immunsystem blir reaktivert. I siste tilfelle må pasienten være friskere.

– Dette er et felt i rivende utvikling. Det går aldri fort nok, men vi er optimister, sier hun.

Kreftforskeren tror ikke at denne type terapi vil komme til å overta for stråling, cellegift eller kirurgi.

– Jeg tror det vil komme til å være et tillegg som blir brukt i kombinasjon med de tradisjonelle terapiene.

Noen utvalgte varer