Tiden det tar fra du ringer nødnummeret til ambulansen kommer kan variere fra under 10 minutter til over en halvtime i landets kommuner. Her får du oversikten. Last ned data
I desember slapp Helsedirektoratet tallene for hvor lang tid ambulansene brukte i alle landets kommuner i 2020.
Tallene viser mediantiden for alle akutte oppdrag, fra AMK-sentralen mottar telefonen, til ambulansebilen er på hendelsesstedet. På fagspråket brukes kode rød. Da haster det og hvert sekund teller.
Medianen er ganske lik det mer kjente gjennomsnittet, men istedenfor en snittverdi er medianen den midterste verdien. Dermed vil ikke veldig høye eller veldig lave tall i den ene eller andre enden trekke tallet kraftig opp eller ned.
Helsedirektoratet mener dette gir best representativitet i små kommuner med få oppdrag. Ikke alle er enig at dette er den beste metoden, les mer lenger ned i saken.
Helsedirektoratet definerer områder med færre enn 10.000 innbyggere som grisgrendte strøk.
Flest grisgrendte kommuner
I akutte oppdrag kan det være snakk om tilfeller som hjertestans, hjerneslag eller alvorlige traumer, altså skader.
Da vil hvert minutt i verste fall kunne føre til tap av leveår, redusert funksjon eller lidelse for pasienten, står det på Helsedirektoratets sider.
Tettbygd eller grisgrendt?
Det er Helsedirektoratet som bruker betegnelsen grisgrendt for utkantstrøk. Dette defineres som områder med færre enn 10.000 innbyggere innenfor kommunens grenser.
Likeledes er tettbygde strøk områder med flere enn 10.000 innbyggere.
Helsedirektoratet bruker i tillegg Statistisk sentralbyrås definisjon av et tettsted: en hussamling med minst 200 innbyggere og avstanden mellom husene i hovedsak er 50 meter eller mindre.
Alle de 70 kommunene med tettbygde strøk har også grisgrendte strøk, mens det ikke finnes noen kommuner med bare tettbygde strøk.
For eksempel vil sannsynligheten for å overleve reduseres med 10 prosent for hvert minutt som går fra en person får plutselig hjertestans til defibrillering, altså elektriske støt for å normalisere hjerterytmen.
I Norge var det rundt 147.000 akutte hendelser hvor det ble sendt ambulansebil i 2020. Rundt 62.000 var i grisgrendte strøk, mens flesteparten var i tettbygde strøk, nær 85.000.
Men, det er bare 70 kommuner som har tettbygde strøk etter Helsedirektoratets definisjon.
I skjemaet under kan du finne din kommune, eventuelt rangere kommunen i stigende rekkefølge etter median responstid eller antall akutte oppdrag.
Stiller spørsmål ved medianen
Kurt Rønning, nestleder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, advarer mot at mediantid kan skjule mange tilfeller av lang utrykningstid.
Det er bra at vi har fått nye oppdaterte tall. Men vi vet jo at det er utfordringer der ute som ikke kommer fram med disse tallene, sier han.
Han peker på at en utregning av mediantid ikke viser hele bildet. For med denne metoden måler man kun den midterste verdien.
Hvis man for eksempel har 40 utrykninger sortert i stigende rekkefølge etter antall minutter brukt, er det den som havner på 20. plass som er mediantiden.
–Dermed ekskluderer man alle utrykninger med lengre reisevei. Da kan det se ut som om man har bedre måloppnåelse enn det som er tilfellet, sier han.
Uenig om beregningsmetode
Inntil 2018 publiserte Helsedirektoratet de kommunevise tallene med en 90-persentil, som viser verdien i det niende av ti tilfeller. Dermed ekskluderer man bare de ti prosentene med lengst responstid.
Jeg mener denne metoden gir et mer riktig bilde, sier Rønning.
Helsedirektoratet bruker fortsatt 90-persentil i datasett med stort tallmateriale, men har altså på kommunenivå valgt medianen, også kjent som 50-persentil.
Årsaken til dette er at det gir mer robuste tall i små kommuner med få utrykninger årlig, ifølge Helsedirektoratet.
Aller helst skulle Rønning hatt datamateriale for hver eneste reise med ambulanser for å kunne bistå ambulansestasjonene med å finne ut hva det egentlige behovet er.
Ledere for ambulansestasjoner er fortvilet over at de ikke har ressurser til å løse de oppdragene de er satt til å gjøre. Hvis vi skal løse det, er vi nødt til å sitte på så detaljerte tall som mulig, som viser hvorfor ambulansen bruker lang tid, sier han.
Bruker lengst tid på Vestlandet
Mediantiden nasjonalt var på 9,7 minutter i tettbygde strøk og 15,1 minutter i grisgrendte strøk.
Ambulansene på Vestlandet brukte lengst tid for å nå fram. Mediantiden for fylket var 17 minutter i grisgrendte strøk og 10,7 minutter i tettbygde strøk.
Samtidig kommer nabofylket Møre og Romsdal best ut, med 13,4 minutter i mediantid for grisgrendte strøk. Innlandet kommer best ut i tettbygde strøk, med 8,5 minutter.
Alle skal ha rett på lik hjelp
Kurt Rønning hos Fagforbundet er redd for at sentralisering av ambulansetjenesten øker forskjellene i beredskapen landet over.
Det vil alltid være forskjellig responstid i byen og i distriktet. Men tjenesten må bygges slik at alle skal ha lik rett på hjelp. Det må være utgangspunktet, at det ikke skal være noen forskjell på hvor du bor, sier Rønning. At det er demografiske og geografiske forskjeller i et langstrakt land, gjør at man må finne det riktige nivået ulike steder.
I distriktene med lang avstand, starter en tilpasset behandling i større grad i ambulansen, før den når fram til sykehuset.
