6.5 C
Rosendal
onsdag, februar 28, 2024

Buy now

spot_img
spot_img

Å sykle til jobben er sunt – selv på el-sykkel

Du kan bli sunnere og leve lenger, og samfunnet kan spare store summer om flere sykler til jobb.

Det mest oppsiktsvekkende i en ny studie om jobbsykling er hvor lite som skal til før det gjør godt for helsa.

Selv en ukentlig tur til og fra jobb reduserer risikoen for såkalte hjerte- og kar-sykdommer betydelig. Det gjelder selv om du tar turen på el-sykkel.

For å få flere ut på to hjul, trengs bedre sykkelveier. Men for å få til det må både lokale og nasjonale tiltak evalueres mye flittigere enn i dag. Uten dette vet man ikke hva som fungerer best.

For samfunnet vil investeringene lønne seg, og riktig tilrettelegging vil lønne seg mest. For å få til dét har forsker Solveig Nordengen ved Norges idrettshøgskole og Høgskulen på Vestlandet bygget et helt nytt telleverktøy.

For mer informasjon, og kjøp av Heartstart FRx – pakkepris

Lite skal til

Dette handler om din og min helse og en praktisk løsning for å gjøre den bedre: Fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, som gir alvorlige plager eller i verste fall tar livet av den som rammes.

Jobbsykling er en praktisk måte å kombinere transport og fysisk aktivitet over litt tid og samtidig få det til jevnlig.

Studien til Solveig Nordengen viser at sykling – selv bare én gang i uka – reduserer risikoen for slike lidelser med 22 prosent eller en drøy femdel.

22 prosent er en betydelig reduksjon. Derfor er tilrettelegging for mer jobbsykling et glimrende folkehelsetiltak.

Reduksjonen kom selv om de fleste av jobbsyklistene i Nordengens studie hadde under fem kilometer til jobb, de fleste i rimelig flate områder.

For mer informasjon, og kjøp av Resusci Anne QCPR AED hel kropp

Lever lenger

En slik satsing på sykling som aktiv transport er viktig også fordi man vil favne mange. Studien viser nemlig at verken omfanget eller intensiteten på jobbsyklingen har så mye å si som man kanskje skulle tro.

Med andre ord: Man trenger slett ikke sykle til jobb hver dag, og man trenger ikke gi full gass. Til og med sykling med hjelp – el-sykkel – monner.

– Med tanke på helsegevinst er selv det å bare sykle litt veldig bra. Og gevinsten av å bruke el-sykkel er nesten like bra som med vanlig sykkel‚ sier Nordengen.

– Muligheten med el-sykkel gjør barrieren for jobbsykling mye lavere og da får man jo en helsegevinst man ellers ville gått glipp av.

Dette stemmer også godt med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om at «hvert skritt teller».

Helseeffekten viser seg for øvrig å være like stor for kvinner som for og menn. Her har flest kvinner noe å hente – fordi så få av dem sykler til jobb i dag.

– Redusert risiko for hjerte- og karlidelser betyr at man i gjennomsnitt vil leve lenger. 22 prosent redusert risiko vil i hvert fall teoretisk bety at du kan regne med å leve opptil flere år lenger.

Ifølge forskeren er helseeffekten av sykling er 21 ganger større enn risikoen for skader. I Danmark er det dessuten beregnet at man årlig unngår omkring 5700 tilfeller av hjerte- og karsykdommer på økt sykkelandel i befolkningen.

For mer informasjon, og kjøp av REANIBEX 100

Store gevinster

De mest aktive jobbsyklistene finner man i tettbygde strøk og blant folk som har under fem kilometer til jobb, i områder som ikke er altfor kuperte.

Nettopp trangboddhet betyr mye for viljen til å sykle. Trolig betyr det at bil går tregt. Også faktorer som tilrettelegging på arbeidsplassen spiller trolig inn, men de er ikke med i denne undersøkelsen.

De som planlegger tilrettelegging med nye eller bedre sykkelveier, bør tenke på disse forholdene. I tettbygde områder bor det flere, og en større andel av dem vil lettere ty til sykkel. Dermed får samfunnet mest igjen for investeringene i slike områder, sier Solveig Nordengen.

Uansett er tilrettelegging et kjempeviktig folkehelsetiltak. Og utgiftene til det vil langt på vei hentes inn gjennom reduserte utgifter til behandling av hjerte- og karsykdommer. Hvor mye, avhenger av type tiltak.

Hun mener myndighetene bør satse mye mer her, gjerne også på spesielt utsatte grupper, fra minoritetsgrupper som generelt sykler mindre – til eldre eller for eksempel overvektige, som vil ha mye å tjene på å komme i bedre form.

For mer informasjon, og kjøp av Lille Anne QCPR 4-pakning

Myndighetenes mål

Norske myndigheter har satt som mål at 8 prosent av alle nyttereiser på landsbasis skal skje med sykkel. I byene er målet 20 prosent.

Siden 1990-tallet har den faktiske andelen stått ganske uendret på 4 prosent.

Nordengens tellinger fra 2018 og 2020 viser en koronaeffekt, en økning på 11 prosent i sykkeltrafikken, men ulike målemetoder gjør at prosentene ikke kan sammenliknes.

For mer informasjon, og kjøp av Mini Familie

Telle og evaluere

Noen grep for å få flere til å sykle, er velkjente: Sammenhengende sykkelveinett og følelse av trygghet er noe av det viktigste – det siste særlig for kvinner. Ved siden dette kommer av faktorer som antall veikryssinger, tidsbruk, parkeringsforhold – og hvor mange andre som sykler.

Men for å komme videre – for å vurdere tiltak og investere riktig i nye – må man vite hvor godt et tiltak virker, altså hvor mange som sykler før og etter tiltaket.

Derfor har Solveig Nordengen bygget et helt nytt verktøy for slike tellinger. Alle de 89 tellerne som fantes i 2018, var med i hennes studie den gang. Høsten 2021 er i alt 209 satt opp og koblet til.

En må evaluere lokale tiltak. Ellers blir det til at man bygger ut sykkelveier, -stier, ordninger i kryss og mye annet, uten å måle effekten etterpå. Skal vi få ut størst mulig uttelling for investeringene, også på folks helse, må vi vite hva som virker og sette inn de tiltakene som monner mest, i de områdene hvor samfunnet får mest valuta for pengene.

For mer informasjon, og kjøp av Hjertevakten sin førstehjelpspute

Korona- effekten

Ett resultat av Nordengens tellinger er koronaeffekten:

Sammenliknet med 2018 gikk sykkelaktiviteten først ned med 4 prosent gjennom 2019, så opp med 11 prosent i 2020.

Dermed kan man jo tenke seg at koronatiden har hatt en viss positiv effekt på helsa, men hvor mye, er vanskelig å si, sier Nordengen.

For mer informasjon, og kjøp av Duty Range redningsdukke

Hvem er jobb-syklisten?

Det er flest aktive jobb-syklister i tettbygde og rimelig flate områder med kortere enn fem kilometer til jobb.

Høyere boligpriser i slike områder betyr trolig en større andel med høy utdannelse og høy inntekt, som igjen er mer opptatt av helsa si enn andre.

Mange flere menn enn kvinner sykler til jobb. Én årsak er at kvinner lettere føler seg utrygge på to hjul i trafikken.


Referanser:
  • Solveig Nordengen: Bicycling in the right direction? Doktoravhandling ved Norges idrettshøgskole, 2021. Sammendrag.
  • Lars Bo Andersen mfl.: Trends in cycling and cycle related injuries and a calculation of prevented morbidity and mortality. Journal of Transport & Health, 2018. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.jth.2018.02.009
spot_img

Related Articles

annonsespot_img

Latest Articles