17.1 C
Rosendal
fredag, juli 12, 2024

Buy now

spot_img
spot_img

Livredning i kulde 

Hvorfor er kulde så skadelig når ulykken er ute? Og hvorfor er det nettopp kulde som gjør at noen pasienter berger livet, uten å få varige mén?

Gemini har spurt lege Sigurd Mydske og forsker og kuldeekspert Øystein Wiggen i SINTEF om hva du bør vite dersom ulykken er ute i påskefjellet, på veien eller andre steder når det er kaldt.

Wiggen er fysiolog og forsker på hva kroppen vår tåler av belastninger og kulde. Mydske er lege og stipendiat hos Fjellmedisinsk Forskningsklynge i Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Forskningsklyngen er et samarbeid mellom Helse Bergen, Universitetet i Bergen og SNLA.  

Sammen med sine kolleger er de to i gang med et viktig arbeid: De skal finne endelig svar på hva som faktisk er den aller beste måten å behandle nedkjølte pasienter på.

For mer informasjon, og kjøp av Veggskap med innlagt varme

Dette er fjellmedisin:

Fjellmedisin er et begrep som beskriver forebygging og behandling av medisinske tilstander som opptrer i høyfjellet. Fjellmedisin preges av at de ytre rammene skaper utfordringer slik at selv enkle medisinske undersøkelser og intervensjoner kan bli svært krevende.

Fjellmedisinske ferdigheter er nyttige for mange spesialiteter, men særlig anvendbare for de leger som jobber utenfor sykehus enten som kommuneleger, anestesileger eller leger som er med på turer eller ekspedisjoner.

Forskningsområder i denne sammenheng kan være hypotermi, forfrysninger, høydefysiologi, høydesyke, ekspedisjonsmedisin, snøskred, anestesi og analgesi under primitive forhold, toksikologi og traumatologi.

Internasjonalt er fjellmedisinsk forskning og utvikling samlet i spesielt to organisasjoner; International Society for Mountain Medicine, ISMM (www.ismm.org) og den medisinske komite i den internasjonale fjellredningskommisjonen, IKAR medcom (www.alpine-rescue.org).VIS MER

Ny og sikker kunnskap om dette kan få livreddende betydning for pasienter som blir utsatt for alt fra snøskred til trafikkulykker, eller blir liggende skadet på et kaldt kjellergulv, for den saks skyld, i følge SINTEF-forskeren.

For mer informasjon, og kjøp av Heartstart FRx – pakkepris

Hvor kalde må vi bli før det regnes som farlig?

En person er hypoterm, eller nedkjølt, når kroppens kjernetemperatur er lavere enn 35 °C. Kjernetemperaturen er den temperaturen som blodet har i høyre hjertekammer, for å være helt presis, sier Øystein Wiggen i SINTEF. Hypotermi er en tilstand som kan bli svært farlig. Men, det tar vanligvis en viss tid før vi blir så kalde, sier forskeren.

Hvorfor er det egentlig så farlig å bli kald? Noen sverger jo til kalde bad.

Ifølge legen er kraftig nedkjølingen er farlig av flere årsaker. For det første vil ikke blodplatene fungere normalt når kroppen er nedkjølt. Det gjør det vanskelig å stanse blødninger, også de som kan oppstå inne i kroppen. Derfor er kombinasjonen kulde og skade kritisk. For det andre er kulde skadelig i seg selv. Å holde skadede varme noe av det aller viktigste å gjøre etter en ulykke.

For mer informasjon, og kjøp av Duty Range redningsdukke

    Selv et fall i kjernetemperatur fra 36 til 35 grader vil kunne få alvorlige konsekvenser. Kroppstemperaturen er med på å regulere hastigheten på alle kjemiske prosesser i kroppen, og når vi blir nedkjølte vil alt gå saktere. Dette gjør at vitale organer som hjerte, lunger og hjerne fungerer dårligere, samt at blodets evne til å koagulere svekkes. I tillegg øker risikoen for hjertestans betydelig.

    De helsebringende effektene av kulde kan du lese om i denne saken:

      Så hva skjer egentlig i kroppen under nedkjøling?

      Forsker og fysiolog Øystein Wiggen forklarer: 
      Kroppen har mekanismer som den selv setter i gang for å unngåat du blir alvorlig nedkjølt. Blant annet reduseres blodtilførselen til de perifere delene av kroppen og mer blod fraktes til de indre organene. De viktigste delene av kroppen holder seg dermed varm og får oksygen og næring. Dette gjør at vi først blir kalde på nesa, hender og føtter. Kulderespons nummer to er å sette i gang skjelving. Når kroppen skjelver økes forbrenningen og dette resulterer i økt varmeproduksjon.

      Skjelving i seg selv er ikke farlig, det er et tegn på at kroppen gjør jobben sin. Faren er når en person har blitt så kald at han eller hun har stoppet å skjelve, presiserer lege Mydske:

      Temperaturen vår styrer det meste av det som skjer i kroppen. Hjertet og pusten går saktere og blir mer ustabil, det samme gjelder hjernen og bevisstheten vår. Hjernen vil fungerer gradvis dårligere og dårligere, og man kan bli forvirret, sløv til dels aggressiv og etter hvert bevisstløs. Metabolismen, altså energiomsetningen og oksygenforbruket, faller og blodplatene blir mindre “klissete” og fester dårligere. Da øker blødningsfaren. Derfor er det å holde pasienter varme det viktigste etter å ha sikret frie luftveier og lunge/hjerteredning, sier Myske.

      For mer informasjon, og kjøp av Duty Range redningsdukke

      Fire former for varmetap

      Forskjellene mellom kroppens og omgivelses (temperatur og fuktighet) er det som påvirker hvor effektivt varmetapet faktisk er. Jo større forskjellen er, jo større er varmetapet. Her er de fire mekanismene bak varmetap:

      1. Fordampning, eller såkalt evaporasjon: Dette handler om fukt som fordamper.  Det er  derfor man alltid skal skifte til tørt tøy når man er svett eller blir våt på tur; fuktig hud virker avkjølende fordi fukten fordamper på huden. 
      2. Ledningsvarmetap, eller konduksjon på fagspråket. Det er varmen man mister når man for eksempel setter seg på en kald stein. Varmen ledes fra varmt til kaldt. Derfor er isolerende underlag så viktig for å unngå varmetap.
      3. Vindavkjøling, også kalt konveksjon. Dette er når vi blir kalde som følge av vind eller høy fart. Det er grunnen til at en skikkelig fjellduk hører hjemme i sekken på lange turer – den beskytter bådemot vindavkjøling og fordampning.
      4. Stråling: Det vil alltid være varmetap i form av stråling fra et varmt objekt mot et kaldere, dette er fysikkens lover.  Denne varmestrålingen er det også lett å merke dersom man står i shorts ved en kald mur om sommeren, dette oppleves som et «kaldgufs».  Det er i praksis lite varmetap fra stråling når vi er påkledd. 
      For mer informasjon, og kjøp av Resusci Anne QCPR AED AW 

      Hvor lang tid tar det egentlig å bli farlig kald?

      Det kommer an på så mange faktorer: Lufttemperatur, vindforhold, bekledning, alder og kroppsfasong. Like viktig som å ha et førstehjelpsskrin i sekken, er det å ha et godt liggeunderlag, ekstra klær og fjellduk.

      Om man faller i kaldt vann er det en tommelfingerregel som sier at dersom du er frisk og har hodet over vann, har du 30 minutter på deg før du blir hypoterm (under 35°C). Det er derfor det er så viktig å ha med seg en venn, tau, ispigger, og varmt tøy i sekken når man går på ski og skøyter over vann eller elv. Nå på våren, når isen og snøen gradvis svekkes rundt i naturen, er det smart å ha dette i bakhodet, i følge Øystein Wiggen

        Noen råd går på å ikke tilføre varme til nedkjølte pasienter, andre sier det motsatte. Hva er egentlig riktig?

        At vi ikke skal varme opp pasienter som er nedkjølt er en etablert “sannhet” fra 50-tallet. Denne “kunnskapen” skriver seg fra gamle myter som det ikke er vitenskapelig belegg for. Dessverre ser vi at dette henger igjen hos mange, sier lege Mydske.

        For mer informasjon, og kjøp av Plaster og bandasjer

          De moderne rådene er å følge denne “drillen”, ifølge  Wiggen: 

          1. Isoler mot det kalde, få pasienten vekk fra f. eks snø, bruk sekken eller liggeunderlaget som isolasjon. Alt hjelper.
          2. Bruk en dampsperre innerst. I praksis: Legg pasienten i en tett pose slik at fukt ikke forsvinner fra kroppen.  Fordampning avkjøler – derfor svetter vi når vi blir for varme. Deretter skal den skadde ned i soveposen eller under fjellduken. Jo mer isolasjon jo bedre.
          3. Aktiv varme skal gis til alle – alltid.  Med aktiv varme menes det å tilføre varme til pasienten, for eksempel ved hjelp av varmetepper. Til tross for dette vet vi ikke nøyaktig hvilken effekt det har. Men fordi kroppens normaltilstand er å være varm, skal vi alltid isolere og tilføre varme. 

          – Men vær forsiktig, under oppvarming bør man overvåke pasienten nøye for å forhindre brannskader, sier lege Sigurd Mydske og legger til et godt råd på veien:   

          –Om du for eksempel overraskes av uvær og blir nedkjølt i fjellet, kan faktisk et par søppelsekker bidra til å redde livet ditt. Hopp oppi sekken og trekk den andre over hodet, og lag pustehull. Plastsekker tåler mer enn de tynne redningsteppene, er vindtette og koster “ingenting”. Gjør du dette stopper fordampingsvarmetapet opp, og det gir stor effekt på temperaturen.

          Så lenge vi hindrer vinden i å ta tak, kan vi lage et mikroklima som gjør at det skal veldig mye til før man fryser i hjel, utdyper SINTEF-forsker Wiggen. En fjellduk kan redde livet ditt. Merk at de tynne blanke folieteppene ikke har denne effekten. De er vanskelige å bruke  både som vind- og dampsperre,  siden de blafrer i vinden.

          Teppene kan ha god effekt på reflektere strålingsvarme, men når vi har på oss klær er strålingsvarmetapet svært lite, så den praktiske effekten blir minimal. Derfor går stadig flere redningstjenester vekk fra å bruke sølvfolien som vi så ofte ser i bilder fra katastrofeområder, senes etter jordskjelvet i Tyrkia og Syria. Det finnes imidlertid spesialposer som er godt egnet til formålet, de er tynne, damptette, lette og reflekterer varmen fra kroppen din. Disse selges i sportsbutikker som har et godt utvalg med fjellutstyr, sier Wiggen.

          Men husk: Vi leger sier at pasienten ikke er død før han eller hun er både varm og død, sier Mydske. Dersom pasienten er nedkjølt, men hjertet fortsatt slår av seg selv er det viktig å varme opp pasienten så mye som mulig. Dersom hjertet til pasienten har sluttet å slå skal man igangsette Hjerte-lungeredning. Det er viktig å ikke gi seg før pasienten er kommet til sykehuset. Disse pasientene vil man uansett ikke klare å varme opp utenfor sykehuset, så da er ikke det å tilføre varme så viktig.

          For mer informasjon, og kjøp av Hjertevakten sin førstehjelpspute

          Hva er det som gjør at enkelte har reddet livet, takket være kulde?

          Paradoksalt nok kan kulden gi økt overlevelse, dette gjelder særlig ved drukning og det å havne i kaldt vann. Når kroppen blir nedkjølt går alt saktere og hjernen vår kan tåle lengre perioder uten oksygen før det blir kritisk. Til tross for at kulden kan redde oss i enkelte tilfeller, har likevel kulde og drukning som regel svært dårlig utfall, advarer Wiggen.

          For mer informasjon, og kjøp av Medisinskap – Zena

          Hva er det vi ikke vet om behandling av nedkjølte pasienter?

          – Vi kan ikke si med  sikkerhet at vi har den optimale behandlingsmetoden for såkalt prehospital oppvarming av pasienter med hypotermi.  Vi kjenner til de gode prinsippene, men trenger enda bedre utstyr for både aktiv oppvarming og ikke minst muligheten for å enkelt måle kroppstemperaturen til pasientene nøyaktig ute i felt. Nettopp dette er noe vi jobber med. Om noen år kan redningspersonell forhåpentligvis klare å reversere nedkjøling enda mer effektivt og dermed levere fra seg varme pasienter til sykehuset, sier SINTEF-forskeren.

          Hvorfor opplever vi å bli varme før vi faktisk dør av kulde?

          – Det er hjernen som styrer de fysiologiske prosessene. Det er den som utvider blodårene når vi blir varme, og som struper de sammen når vi blir kalde. Men, når dette senteret i hjernen blir kaldt nok, slutter det å virke. Dermed “åpnes slusene” i en svært nedkjølt kropp, blodet flommer ut i hender og føtter, og musklene som har vært stramme slapper av. Dette oppleves som varme, men er egentlig et varmetap. Dette i kombinasjon med hjernesvikt er at noen mennesker som har frosset i hjel har blitt funnet avkledd, svarer lege og stipendiat i SNLA, Sigurd Mydska.

          spot_img

          Related Articles

          annonsespot_img

          Latest Articles

          -annonse-spot_img