17.1 C
Rosendal
fredag, juli 12, 2024

Buy now

spot_img
spot_img

Ny test kan forutse demensrisiko ti år i forveien

Photo by LOGAN WEAVER | @LGNWVR on Unsplash

I et biologilaboratorium på Universitetet i Stavanger (UiS) sitter masterstudent i kjemi Luz Aurora Martinez Contreras i dyp konsentrasjon over en avføringsprøve. 

Hun klargjør prøvene for analyse av sammensetningen av mikroorganismer i tarmen. 

Alzheimer kan ha en sammenheng med visse typer sammensetninger av mikrober i tarmen. Vi vet at slike sammensetninger forårsaker betennelse i tarmen og at kronisk betennelse i tarmen, er kjent for å skade nerver. 

Det sier professor i biologisk kjemi, Mark van der Giezen ved UiS

For mer informasjon om: Heartstart pakke


Kan øke antall friske år

Han forteller at koblingen fra tarm til hjerne er allerede etablert i forskningen. Men mikrobiom-feltet er relativt nytt, og det er vanskelig å gjøre eksperimenter.

Forskerne tar nå i bruk kunstig intelligens i jakten på sammenhenger avføringsprøven har med andre data. 

Finner forskerne tydelige sammenhenger, kan de ut fra avføringsprøven fastslå hvorvidt pasienten står i fare for å utvikle demens. 

De nesten 4.000 prøvene de for tiden jobber med på laboratoriet, kan få stor betydning for mange nordmenn og deres pårørende. 

På sikt kan du kanskje selv ta en slik test av avføring, blod og spytt hjemme og sende inn til legen din – og få svar på om du har en risiko for demens ti år fram i tid. 

Dette kan gi deg en mulighet til å utsette utbruddet av sykdommen og øke antall friske år. 

For mer informasjon om: Lommemaske m/O2 adapter, etui- rød


En test hjemme skal avsløre demens

Avføringsprøvene de jobber med, er levert av 4.000 deltakere fra Norge, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Sveits, Belgia og Spania. De er en del av et større forskingsprosjekt (PREDICTOM).

Dette er et av de største prosjektene et norsk sykehus har fått ansvar for noensinne. 

Det forteller prosjektleder og professor i alderspsykiatri Dag Årsland ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) og King’s College London. Han har også en 20 prosent-stilling ved UiS. 

Forskningsprosjektet skal foregå fram mot 2028.

Dessverre blir flertallet av de med risiko for å utvikle sykdommen ikke oppdaget i tide. Å oppdage tegn til demenssykdom tidlig er nøkkelen for å bremse progresjonen, sier Årsland. 

Forskningsprosjekt med hovedsete ved SUS har som mål å utvikle en ny screeningmetode. Den skal kunne oppdage demens-sykdommen før symptomene oppstår.

Biologiske prøver som spytt, avføring og blod via stikkprøver i fingeren, tas enten hjemme av deltakerne selv eller hos fastleger. Deltakerne skal også gjennomføre nettbaserte tester av hukommelse og reaksjonstid.

For mer informasjon om: Sett med Little Anne og AED Trainer


Vil avsløre demens ti år før sykdomstegnene

Dag Årsland påpeker at demens-sykdom er svært ødeleggende for pasientene og deres nærmeste familie. 

De prøvene vi tester ut, kan bidra til å avsløre risiko for demens fem til ti år før sykdoms-tegnene inntrer. Avsløring av risiko på den måten vi legger opp til, vil bety enormt mye for de som dermed slipper å utvikle demens og for deres pårørende, forklarer Årsland. 

Han samarbeider tett med professor i biologisk kjemi, Mark van der Giezen ved UiS: 

Til syvende og sist håper vi å kunne identifisere personer som er i faresonen for å utvikle demens-sykdommen. Hvis disse personene kan ta positive valg mye tidligere, vil de sannsynligvis kunne utsette sykdomsutbruddet. Da vil de kunne ha flere gode og sunne år framover, sier Giezen. 

Han forklarer at det som gjør prosjektet ekstra relevant, er at nye medisiner som beskytter hjernecellene mot Alzheimers sykdom nå er godkjent i USA. De er ikke godkjent i Europa enda. Men hvis de blir godkjent, vil en slik type tidlig diagnostisering føre til mange flere år med symptomfri tilværelse for personer i risikogruppen.

For mer informasjon om: Hjertevakten sin førstehjelpspute


Skal identifisere hvilke tarmbakterier som kan avsløre demens

Det er kjent at mikrobene i tarmen kan påvirke hjernen. Nå jobber forskergruppa med å identifisere nøyaktig hvilke mikroorganismer i tarmen som er assosiert med demens og kognitiv svikt. 

Forskerne skal sammenstille funnene av tarmbakterier med tester av hukommelse og funn fra spytt og blod. Ut fra det skal de etablere store datasett. Ved hjelp av kunstig intelligens skal forskerne deretter finne ut om det er en tydelig sammenheng mellom det du har i tarmen og risikoen for kognitiv svikt. 

Forskerne jakter også på sammenhenger avføringsprøven har med andre data. Finner de en tydelig sammenheng, kan en avføringsprøve være en del av en testmetode. Den kan da bidra til å fastslå hvorvidt pasienten står i fare for å utvikle demens. 

Mikrobene i tarmen omdanner maten vi spiser til mindre komponenter. Disse kan enten komme inn i blodet og komme til hjernen eller disse komponentene – eller kjemikaliene om du vil – kan påvirke helsetilstanden til tarmen vår, forklarer van der Giezen.  

Han sier videre at noen forbindelser kan for eksempel føre til en betennelse. De kan til og med føre til kronisk betennelse hvis de konsumeres over lengre perioder. Dette kan igjen føre til skade på nerveceller i hjernen.

For mer informasjon om: Advanced Venipuncture Arm – Light


Tester ut ulike matvarer

Forskerne i laben ser også på eksakt hvilke mikrober som lever i tarmen til pasientene. Videre ser de på hvordan det å spise enkelte produkter påvirker sammensetningen av mikrobene i tarmen. Dette er da produkter forskerne antar har helsemessige fordeler.

Vi vet at det er en sterk sammenheng mellom maten folk spiser, livsstil og sykdom. Dette er synlig i sammensetningen av bakteriefloraen. Generelt gjelder at jo mer grønnsaker og fibre vi spiser, kombinert med å bevege seg mer, resulterer i en sunnere sammensetning av organismer i tarmen og redusert risiko for Alzheimers, forklarer van der Giezen. 

Fra før vet altså forskerne at en mindre aktiv livsstil og dårlig kosthold gir fedme og hjertesykdommer. Nå vet forskerne at dette også gir kognitiv svikt som Alzheimers. 

Vi ser at personer som er overvektige, har økt risiko for kognitiv svikt. Disse personene reagerer også mer positivt på kosttilskudd, forklarer professoren.

For mer informasjon om: Vannredningsdukke


Store besparelser for samfunnet og helsevesenet

Dag Årsland påpeker at sykdommene ikke bare er en byrde for pasienten og de pårørende. Det er også en byrde for samfunnet. 

De prøvene vi tester ut, kan bidra til å avsløre risiko for demens fem til ti år før sykdoms-tegnene inntrer. Dette vil føre til store besparelser for helsevesenet og samfunnet, sier Årsland.

I dag foregår presis diagnostikk av Alzheimers sykdom og andre sykdommer som gir demens, i spesialisthelsetjenesten. I PREDICTOM-prosjektet vil forskerne forsøke å endre dette ved at pasientene kan gjøre deler av testingen i sitt eget hjem og eventuelt hos fastlegen. 

Hvis prosjektet vårt lykkes, vil det bety mye for den enkelte pasient. I tillegg vil det spare sykehusene for dyr og omfattende testing, sier Årsland.


Referanse:

Universitetet i Stavanger

spot_img

Related Articles

annonsespot_img

Latest Articles

-annonse-spot_img