Hjerteflimmer kan føre til hjerneslag. Men mange har hjerteflimmer uten at de merker symptomer. Nå kan en ny, norsk sensor avdekke ujevn hjerterytme på en enklere måte.
Hver dag får åtte nordmenn hjerneslag på grunn av atrieflimmer eller såkalt hjerteflimmer, på folkelig norsk.
Ved mistanke om uregelmessig hjerterytme kan en hjertespesialist utstyre deg med en bærbar EKG som registrerer hjerterytmen over et døgn.
Men dagens standardiserte utstyr kan være utfordrende å ha på seg.
Må en bære et klumpete apparat i et belte rundt livet og få koblet opp flere ledninger til brystet. Det er problematisk å utføre daglige gjøremål som å dusje, trene og er ubehagelig når du skal sove.
Nå har han i samarbeid med andre leger testet ut en ny, norskutviklet hjertesensor som du enkelt kan lime på deg selv, som et plaster.
Testet ut på 150 pasienter
I studien ble den nyutviklete sensoren testet opp mot apparatet som for tiden brukes i norsk helsevesen for å registrere hjerterytmen over tid.
150 pasienter ble utstyrt med den nye hjertesensoren som heter ECG247.
Deltakerne bar samtidig på seg dagens standardutstyr, det såkalte Holter-systemet. På den måten kunne de teste om den nye sensoren virket godt nok.
Resultatene viser at den nye sensoren oppdaget forstyrrelser i hjerterytmen minst like godt som Holter-systemet.
Den nye sensoren hadde også færre falske positive resultater, noe som fører til mindre arbeid for legen som lager rapporten.
Sandberg er lege i spesialisering og PhD-kandidat ved Sørlandet Sykehus Arendal og en av forskerne bak artikkelen om studien.
Studien som er publisert i tidsskriftet Journal of Health Care Engineering.
Bedre brukervennlighet
I tillegg scoret den nye sensoren langt høyere når det gjelder brukervennlighet.
Dette er svært viktig for at pasienter skal tolerere å ha på seg utstyr til registrering av langtids-EKG.
Den vanligste bivirkningen var at det klødde litt under plasteret i starten.
Noen av pasientene gikk frivillig med plaster-sensoren lengre enn 24 timer, som var minimum varighet, forteller han.
Fire pasienter fikk påvist hjerteflimmer fordi de valgte å gå med sensoren lenger. Disse ble vurdert for behandling, for å forebygge hjerneslag og andre flimmer-relaterte komplikasjoner, forteller Sandberg.
Kan følge med på mobilen
Batterikapasiteten er et annet fortrinn ved den nye sensoren.
Mens standard-utstyret har en batterikapasitet på drøyt et døgn, varer batteriet i den nye sensoren i opptil 14 dager.
EKG-plasteret sender registreringer til smarttelefonen din, og legen kan følge med i sanntid via en sikker skylagring.
Kunstig intelligens kan varsle hvis det registreres unormale hjerterytmeforstyrrelser, ved hjelp av algoritmer.
Men legen som vurderer analysen, har likevel siste ordet i konklusjonen i rapporten.
Kan ha flimmer uten å merke det
Hjerterytmeforstyrrelser som atrieflimmer kan komme og gå uten at man kjenner det, når som helst på døgnet.
Retningslinjene er tydelige på at dersom man oppdager kortvarig hjerteflimmer av under ett minutts varighet, skal pasienten behandles på lik linje med en som har permanent hjerteflimmer.
Kan forebygge hjerneslag
Slike undersøkelser er avgjørende for å avdekke hjerterytmeforstyrrelser, spesielt når pasienten ikke har symptomer.
Mange har nemlig hjerteflimmer uten å merke noe, såkalt asymptomatisk atrieflimmer.
Det er viktig å avdekke atrieflimmer for å unngå potensielt alvorlige komplikasjoner.
Hensikten er å starte behandling før pasienten eventuelt får hjerneslag.
Om atrieflimmer oppdages, kan pasienten få oppfølging i form av medikamenter som kan forebygge komplikasjoner, som hjerneslag.
Eventuelt må de få en operasjon.
Nyttig for å avdekke årsaken til hjerneslag
Dette utstyret kan bidra til at flere får avdekket atrieflimmer og igangsatt slagforebyggende behandling
Kan også brukes forebyggende for dem som har hatt et hjerneslag.
Også hos personer med hjerneslag vil slikt utstyr kunne være nyttig, der man først ikke avdekker årsaken. De kan i mange tilfeller ha atrieflimmer som avdekkes først etter lengre tids registrering.
Det er nødvendig å diagnostisere atrieflimmer for å kunne forebygge nye slag.
Og de som har atrieflimmer, skal ha annen type blodfortynnende medisin enn de som ikke har atrieflimmer, understreker Aamodt.
Avansert moderne teknologi
Sensoren er utviklet av ingeniør og gründer Rune Fensli, som også er med i forskerteamet.
Du kan delta i neste studie
Hjertesensoren inngår i Sandbergs doktorgradsprosjekt.
– Nå rekrutterer vi deltakere til atrieflimmerstudien. Vi søker deltakere som er 65 år eller eldre, og de trenger ikke å ha symptomer på hjerterytmeforstyrrelser i det hele tatt.
Målet er å få minst 1.500 deltakere, bosatt hvor som helst i landet.
Alt foregår digitalt, og de kan melde seg på og få tildelt utstyr, sier Sandberg.
Studien håper å avdekke hjerteflimmer før komplikasjoner oppstår.
Prosjektet gjøres i samarbeid med blant andre St. Olavs universitetssykehus og Oslo universitetssykehus.
Du kan lese mer om atrieflimmer-studien her.
