12 C
Rosendal
torsdag, juni 5, 2025

Buy now

spot_img
spot_img
Home Blog Page 48

Høyt kolesterol

sigurd
-
0
Høyt kolesterol

Hva er høyt kolesterol?

Kolesterol er et fettstoff, og når det transporteres i blodet er det bundet til store transportmolekyler. Det finnes to typer kolesterol, og kroppen trenger begge. Når kolesterolet er bundet til molekylet LDL, omtales det ofte som «det dårlige kolesterolet». Årsaken er at for mye kolesterol bundet til LDL kan øke faren for hjerte- og karsykdommer. Når det er bundet til HDL-molekylet, kalles det for «det gode kolesterolet» fordi kolesterol bundet til denne typen transportmolekyl ser ut til å minske risikoen.

Et sunt kolesterolnivå betyr at du ikke har altfor mye kolesterol totalt i blodet og at balansen mellom det som er bundet til LDL og HDL er god.

Har du fått beskjed av lege at du har for høyt kolesterol, kan det bety at du har:

  • for mye kolesterol i blodet generelt
  • for mye av det dårlige (LDL) kolesterolet i blodet spesielt
  • begge deler

Når du skal sjekke kolesterolnivået vil det bli tatt en blodprøve, en «lipidprofil».

Hygiene ved førstehjelpsundervisning

Du bør faste i 12 timer før du tar denne testen.

Leger måler kolesterolet med enheten millimol per liter (mmol/l). De bruker sjelden enheten i pasientsamtaler. For dem som har en viss risiko for hjerte- og karsykdom, er det ønskelig at det totale kolesterolet, altså det som er bundet til LDL og HDL til sammen, er under 5,2 mmol/l. LDL-kolesterolet (det «dårlige») bør være under 2.6 mmol/l.

I Norge sier Helsedirektoratets retningslinjer at et kolesterol på 7 mmol/l eller høyere vanligvis bør behandles, uansett hvor sunn man er ellers. Det gjelder imidlertid ikke alltid kvinner som har gått gjennom overgangsalderen.

Har du hatt slag eller hjerteinfarkt, vil legene ofte ønske å senke LDL- og totalkolesterolet til enda lavere verdier.

Symptomer og risikofaktorer

Høyt kolesterol gir normalt ikke symptomer. Det regnes ikke som en sykdom i seg selv. Balansen mellom LDL- og HDL-kolesterol er imidlertid viktig for å unngå sykdom. Andre risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes er også viktige, og det er viktig at legene ser disse i sammenheng med kolesterolnivåene. Hvis du slutter å røyke, er det for eksempel mindre viktig å være opptatt av kolesterolet enn hvis du røyker.

Personer med høyt kolesterol kan ha ulik risiko for hjerte- og karlidelser. For eksempel vil en person med LDL kolesterolnivå over 3 mmol/l sannsynligvis bli anbefalt behandling, hvis de har en annen kjent risiko for hjerte- og karproblemer eller økt risiko for slag. Uten disse risikofaktorene er det ikke sikkert at personen trenger behandling.

Når legen gjør en vurdering på om du tilhører en risikogruppe, vil han/hun kartlegge de mulige risikofaktorene.

Eksempler på spørsmål som inngår i kartleggingen kan være:

  • om du røyker, og eventuelt hvor lenge
  • om du har andre helseproblemer, som for eksempel diabetes eller høyt blodtrykk
  • om du har noen i familien som hatt hjerteinfarkt eller slag
  • om du har nyreproblemer

Andre faktorer som kan spille inn er alder og overvekt.

kurshefter og bøker

Tiltak for en sunnere kolesterolbalanse

Har du for høyt kolesterolnivå, kan det ofte være nok med kosthold- og livsstilsendringer for at kolesterolet kommer i balanse igjen.

Kostholdsendringer

Hvor mye fett du spiser kan påvirke kolesterolnivået i blodet. Det betyr ikke at alt fett er usunt, men at du bør tenke på hvor mye og hva slags fett du får i deg. De «usunne» fettypene kalles mettet fett og transfett. Mettet fett finnes i kjøtt og melkeprodukter. Man bør derfor spise mindre pølser, hamburgere, kebab og fet pizza. Transfett bør unngås. De finnes i en del kjeks og snacks.

Umettet og flerumettet fett regnes som de «sunne» fettypene og finnes for eksempel i matolje. Generelt sett er mettet fett mindre flytende i formen enn umettet eller flerumettet fett.

I et sunt kosthold inngår blant annet disse matvarene:

  • meieriprodukter med lavt fettinnhold
  • magert kjøtt
  • fisk
  • matvarer med høyt fiberinnhold, inkludert frukt og grønnsaker, nøtter, bønner, og fullkorn matvarer

Å gjøre endringer i kostholdet kan være utfordrende. Du kan bli henvist av lege til en ernæringsfysiolog som vil sette opp en kostholdsplan tilpasset dine behov.

Du må imidlertid huske at mengden mat du spiser er viktig uansett hvilken diett du følger. Selv en sunn diett kan gjøre deg overvektig hvis du spiser for mye. Overvekt øker risikoen for høyt kolesterol, samt hjerte- og karsykdommer.

Fysisk aktivitet

For å oppnå en bedre livsstil er det viktig å mosjonere jevnlig. Eksempler på trening er rask gange, svømming, å gå i trapper og sykling.

Du kan spørre legen din om hvilken treningsform som passer best for deg, og intensiteten i treningen. Det vanligste rådet er moderat trening tre ganger i uken i 30 minutter. Under treningen bør du kjenne at hjertet begynner å slå raskere og at pulsen øker.     

PostureMedic

Vektnedgang (hvis du er overvektig)

Regelmessig mosjon og et sunt kosthold kan hjelpe deg med å gå ned i vekt. Vekttapet vil da ytterligere forbedre kolesterolet.

Plantesteroler og stanoler

Dette er naturlige stoffer som finnes i planter og som ligner vårt eget kolesterol. Inntak kan bidra til kolesterolnedgang. Naturlige kilder til steroler og stanoler er hvetespirer, soyaolje, maisolje, sesamfrø, nøtter og noen frukter som appelsiner og fiken. Men mengden i disse matvarene er for liten til å ha stor effekt på kolesterolnivået. Derfor tar noen kosttilskudd med konsentrert innhold av plantesteroler og stanoler.

Røykestopp

Forskning viser at røyking øker «det dårlige kolesterolet» og reduserer «det gode kolesterolet» i blodet. I tillegg er røyking en av de største risikofaktorene for hjerteinfarkt og slag. Ønsker du å slutte å røyke, kan du be fastlegen din om hjelp

Flow Meter

Bruk av legemidler ved høyt kolesterol

Hvis kosthold- og livstilsendringer ikke hjelper nok, kan legen anbefale kolesterolsenkende legemidler. Sjansene for dette øker hvis:

  • nivået av «det dårlige kolesterolet» (LDL) er svært høyt
  • du har en høy risiko for hjerte- og karlidelser
  • livsstilsendringer alene ikke senker kolesterolnivået til anbefalt nivå

Statiner er de mest effektive legemidlene hvis omlegging av kostholdet og vektreduksjon ikke fører frem. De mest brukte statinene i Norge er simvastatin og atorvastatin. Hvorvidt legen anbefaler deg å bruke legemidler kommer an på hvor stor risiko du har for hjerte- og karsykdommer. Jo høyere risiko du har, jo mer effektive er statiner i å forhindre sykdom.

Hvis kolesterolet fortsatt er for høyt mens du tar et statin, kan legen øke dosen din eller prøve et annet statin.

Statiner kan gi bivirkninger, men disse er sjeldne. Du kan ta en blodprøve for å sjekke at behandlingen ikke skader leveren. Noen personer får muskelsmerter eller muskelskade. Fortell legen din dersom du merker noe til disse plagene.

Andre legemidler som kan brukes i behandlingen mot høyt kolesterol er fibrater, niacin, kolestyramin, og ezetimibe. Vanligvis har ikke disse legemidlene like god effekt som statiner, men de kan være et alternativ for de som ikke kan ta statiner på grunn av bivirkninger.

Prognose ved høyt kolesterol

Hvis du har høyt kolesterol og er i risikogruppen for å utvikle hjerte- og karlidelser, kan endringer i livsstil i kombinasjon med legemidler ha god effekt. Ofte kan det være nok med en livsstilendring alene for å oppnå et balansert kolesterolnivå.  

For å få fullt utbytte av behandlingen er det viktig at du forplikter deg på lang sikt. Du kan be legen din om å sjekke kolesterolnivået etter justeringer av behandlingen.

Helsepersonell ønsker å fortsette med digital pasientbehandling

sigurd
-
0
Helsepersonell ønsker å fortsette med digital pasientbehandling

Da koronapandemien inntok landet i mars, førte smittevernsrestriksjonene til svært reduserte muligheter for oppfølging av pasienter slik helsepersonell i kommuner og på sykehus tradisjonelt sett er vant til å jobbe.

Det aller meste måtte foregå digitalt på telefon og video.

For mange helsearbeidere var det en ny erfaring å bruke videomøte til pasientbehandling. De var bekymret for hvordan en brå overgang til digital oppfølging ville påvirke det personsentrerte fokuset. Dette er spesielt viktig for pasienter med komplekse behov for oppfølging og koordinering som følger med diagnoser som for eksempel kreft, diabetes eller demens.

Et pasientsentrert fokus er å forstå hva som er viktig for personen. Ønskene til personen skal så langt det er mulig være utgangspunktet for alle planer som legges for vedkommende.

Koronakrisen motiverte helsearbeiderne til å kaste seg ut i ukjent farvann.

– De måtte tenke nytt for å følge opp pasientene. Videomøter ble eneste mulighet for samhandling når nasjonale smitteverntiltak skulle følges, forklarer forsker Gro-Hilde Severinsen. Sammen med kollega Line Silsand har hun gjennomført en studie ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Oppgrader til Luftveistrening

Best egnet for å koordinere tiltak

Selv om teknologien var utfordrende, og de hadde lite erfaring med videomøter i klinisk praksis, syntes de fleste helsearbeiderne at de fikk det overraskende godt til.

De understreket at selv om videomøter fungerte bra, så var kanalen best egnet til å følge opp kjente pasienter og for å koordinere tiltak for pasienten mellom for eksempel sykehus, fastlege og fysioterapeut.

Hvis for eksempel pasienten skal ha fysioterapi på tirsdager og har et møte med fastlegen på onsdag, må hjemmetjenesten komme tidlig slik at pasienten er klar når drosja venter for å reise. Videre kan pasienten ikke dra på dagsenter den dagen, slik at avtalen må flyttes til fredag.

Kanskje har pasienten i tillegg behov for oppfølging på sykehus for en av sine tilstander. Det fører til endringer i medisinene, som må formidles til fastlegen og hjemmetjenesten som står for utdeling av medisinene. Apoteket må også få beskjed.

Fysisk kontakt og nærhet er fortsatt nødvendig for å kunne gjøre en helhetlig klinisk vurdering og diagnostisering av personer.

Hygiene

Har etablert egne team

– Vi gjennomførte videointervjuer med 18 personer med helsefaglig bakgrunn. Vi ville vite om oppfølging av eldre pasienter med komplekse og sammensatte behov kan utføres gjennom digital samhandling, og hva fagfolkene syntes om det, sier forsker Line Silsand i E-helseforskning.

Sammen med kollega Severinsen undersøkte hun hvordan de hadde brukt videokonsultasjon på sykehus i Tromsø, Narvik og Harstad og i tre nabokommuner.

Universitetssykehuset Nord-Norge har siden 2014 hatt et pasientsentrert helsetjenesteteam. Et såkalt PSH-team har med folk fra sykehuset og kommunehelsetjenesten, som Nasjonalt senter for e-helseforskning har forsket på.

Målet er bedre samhandling på tvers i organisasjonen for å få til en pasientsentrert, helhetlig og proaktiv helsetjeneste. Digital samhandling er et virkemiddel, men det var kun prøvd ut i begrenset grad før pandemien slo til.

Slipper slitsomme reiser

En pasientsentret helsetjeneste er viktig for personer med komplekse og kroniske sykdommer kreft, diabetes, KOLS, MS og demens som trenger oppfølging over flere år.

– De er ikke sykdommen. Den er bare en del av hverdagen. Å legge til rette for at sykdommen er så lite forstyrrende som mulig er målet. For å få det til kan oppfølging og kontroller foregå på video hjemmefra eller fra et lokalt fastlegekontor. Det sparer pasienten for mange slitsomme reiser til sykehuset, sier Silsand.

Se vårt utvalg av plagg for brystopererte

Video fungerte bedre enn telefon

Videomøter var en uvant arbeidsform, særlig for samarbeidspartnere. Men PSH-teamet erfarte at med mild overtalelse og teknologisk støtte fikk de helsearbeiderne til å bruke video fremfor telefon.

– De fleste syntes at det fungerte bra. Å se pasienten ga en bedre relasjon enn når de var på telefonen, sier Severinsen.

Pasientene fikk mulighet for å koble seg opp til videomøte hjemme. Dermed kunne helsearbeiderne fra både sykehus og kommune vurdere dem og boforholdene uten å være fysisk samlet.

Når en pårørende eller sykepleier var med i møtene, fikk de utfyllende informasjon om pasienten.

På sykehus ble videomøter brukt for å tilrettelegge personens hjemreise. Der kunne sykehuspersonalet også snakke med hjemmetjenesten eller med pårørende hvis disse koblet seg opp hjemme hos pasienten.

Helsepersonell erfarte at det kunne være krevende å kommunisere på video med de som for eksempel hadde redusert syn og hørsel. Det samme gjaldt demenspasienter eller personer som hadde hatt slag.

– Personer med kognitiv svikt kunne bli ekskludert fra videomøter fordi man ikke trodde de ville klare å delta, sier Silsand.

Andre erfarte at videomøter gjorde at de nettopp fikk inkludert de dårligste, fordi de var med hjemmefra eller fra sykehuset. Med støtte fra pårørende eller pleiepersonell forstod pasientene godt situasjonen der noen var digitalt til stede og andre fysisk i samme rom.

Bærbar forstøver

Bedre forberedt til videomøter

Informantene erfarte også at deltakerne ofte var godt forberedt til samarbeidsmøter på video. De fikk diskutert og løst problemstillinger hurtigere enn i et fysisk møte.

– Flere hadde mulighet til å koble seg på samarbeidsmøter, som fastlegen, hjemmetjenesten eller spesialisten fra sykehuset når de slapp å bruke tid på å reise til sykehuset for å delta. Men mange syntes videomøter var intense og krevende, og at møtet derfor burde vare i maks en time, sier Severinsen.

Glemte å lade, manglet dekning

Noen av barrierene mot å bruke digital samhandling er godt kjent. Helsepersonell har travle dager, uten mye tid til å lære seg teknologisk utstyr.

– I tillegg finnes det en rekke ulike løsninger for videomøter, for eksempel Join, Skype, EasyMeeting og Teams. Det er vanskelig å vite hvilke som snakker sammen og hvilke nettlesere som fungerer best til de ulike alternativene, forteller Line Silsand.

Helsepersonell er vant til å være trygge og profesjonelle. Når de fikk tekniske problemer, opplevde de situasjonen som uproff overfor pasientene.

Å koble til lyd og bilde kunne ta oppmerksomheten bort fra det viktigste: pasienten.

Når de skulle bruke video, var det viktig at utstyret var oppladet, at det var dekning og at det fungerte. Hvis første oppkobling gikk bra, var det større sjanse for at helsepersonell og pasienter var positive neste gang.

– De som fikk teknisk hjelp fra PSH-teamet og tid til å bli kjent med utstyret klarte seg best, opplyser Silsand.

PHS–team bisto ofte med å få på plass utstyr, koble det opp og lære opp ansatte – både de i teamet og samarbeidspartnere. Teamet erfarte at veiledning var nødvendig for at folk skal fortsette å samarbeide digitalt.

Flere var bekymret for at de var nødt til å være «teknologi-support» også i tiden framover.

Trenger en strategi for bruk av video

Til tross for en bratt læringskurve ønsker helsepersonell å fortsette med digital samhandling.

– Hva trengs for at videomøter blir en del av den daglige driften i helsetjenesten?

– Mange av de vi intervjuet etterlyste en overordnet strategi for bruk og support av videoteknologi. Den strategien finnes ikke i dag, men alt tyder på at den må på plass for at dette skal bli en integrert del av helsetjenesten, sier Gro-Hilde Severinsen.

– Funnene våre viser at digital samhandling er et enkelt, billig og effektivt steg mot bedre informasjonsutveksling i helsetjenesten. Det kan bidra til å løse behovet for kommunikasjon og utveksling av helsedata mellom aktørene, sier hun.

Kan hunder utføre covid-19-testen?

sigurd
-
0
Kan hunder utføre covid-19-testen?

Forskerne bak forsøket mener at hunder kan teste opp til 250 mennesker i timen hvis det viser seg at hundene klarer å sniffe seg frem til koronaviruset. 

Blant annet har 92 helsearbeidere på Kettering General Hospital i Northamptonshire i England meldt seg til å delta i studien.

– Vårt bidrag er å rekruttere frivillige blant de ansatte til å ta en covid-19-test, sier sykehusets ledende forsknings sykepleier Joanne Walsh til Nursing Standard.

Oppgradering til luftveistrening

Tolv timer med strømpe

Testpersonene skal ha på seg en spesiell nylonstrømpe i tolv timer og en maske i tre timer. Sokken og masken legges deretter i en pose som samles inn og sendes til forskerne, sammen med resultatet av covid-19-testen.

Det er forskere ved London School of Hygiene and Tropical Medicine i samarbeid med Durham University og organisasjonen Medical Detection Dogssom står bak forsøket.

Er det vellykket, kan hunder brukes på flyplasser for å screene reisende som kommer til Storbritannia, ser forskerne for seg.

Flow Meter

Kan være klare i høst

Professor James Logan ved London School of Hygiene and Tropical Medicine sier at hundene kan være klare til arbeid i løpet av et par måneder. Han har stor tro på at hundene kan klare å lukte at en person har covid-19, selv om personen ikke har symptomer.

– Det fascinerende med hunder er at de har en fantastisk god luktesans og en veldig følsom nese. Det kombinert med at de er mulig å trene opp til å gjenkjenne lukter, har gjort at vi har lyktes med å trene dem opp til å oppdage malaria, sier Logan i denne YouTube-videoen fra Bloomberg om temaet.

Han forklarer at en malaria smittet person avgir en lukt som hundene har lært å identifisere. Han tror at dette kan være tilfelle også med covid-19-pasienter.

– En av de store gevinstene ved dette er at vi raskt kan finne personer som har infeksjonen, men ikke har symptomer, personer som lett kan bringe smitten videre, sier Logan.

Verdens mest solgte hjertestarter

Mener hunder kan gjøre en enorm innsats

Lederen for organisasjonen Medical Detection Dogs, Claire Guest, mener et vellykket resultat vil kunne ha enorm betydning i fremtidige pandemier.

– Våre hunder har allerede vist seg å blant annet kunne avdekke forskjellige typer kreft, parkinson og malaria, sykdommer som berører millioner av mennesker i verden. Hunders nese er den best bio-sensor vi kjenner til, sier hun til Nursing Standard.

Organisasjonen jobber også med å trene opp assistenthunder for forskjellige pasientgrupper.

Halsbetennelse

sigurd
-
0
Halsbetennelse

Halsbetennelse kan være smertefullt, men plagene går som regel over av seg selv i løpet av få dager. Det er noen tiltak som kan minske plagene mens halsen blir bedre. 

Har du halsbetennelse med bakterier eller virus blir halsen sår. Det er en vanlig tilstand som ofte opptrer som del av et annet sykdomsbilde, som for eksempel forkjølelse. 

Virus er den hyppigste årsaken til sår hals. Noen virus kan gi svært kraftige halsinfeksjoner.

Kyssesyke er forårsaket av et virus. De fleste blir bra av kyssesyke innen fire til seks uker uten noen behandling. Sår hals med betennelse i mandlene kan være forårsaket av bakterier som kalles streptokokker. Mandlene hovner opp og blir røde, noen ganger med et pussbelegg. Candidasopp eller gonorrébakterien kan også gi halsbetennelse, men dette er sjelden.

Måling av maksimal luftstrømshastighet

Symptomer ved halsbetennelse

  • Smerten sitter oftest langt bak i halsen og blir ofte verre ved svelging. 
  • Halsen kan være rød, eller det kan være hvite flekker bak i svelget. 
  • Noen får hodepine eller feber. 

Småbarn har ofte vanskelig for å fortelle akkurat hvor de har vondt. Barn kan også føle seg dårlige og kaste opp. De fleste halsinfeksjoner er ikke alvorlige, men lege bør kontaktes hvis barnet har:

  • vansker med å svelge eller puste
  • temperatur over 38 grader
  • veldig ømme eller hovne lymfekjertler på halsen eller i nakken
  • smerter i bihulene eller slimhoste
Nye elektroder, eller batteri til hjertestarteren?

Behandling ved halsbetennelse

Varm te med honning eller gurgling med salt vann kan lindre. Honning er frarådet til barn under ett år. Noen synes halspastiller hjelper, men det bør ikke gis til små barn da de kan sette de fast i halsen.

Reseptfrie smertestillende midler som ibuprofen eller paracetamol kan lindre smerten ved sår hals. Disse kan kjøpes på apotek eller i butikk. For barn kan det være enklere å ta stikkpiller eller legemidler i flytende form.

Lengre tids bruk av ibuprofen kan irritere magen og gi sår eller blødning. Dette er vanligvis ikke et problem ved bruk av legemidlene i noen få dager.

Acetylsalisylsyre er et annet alternativ. Barn under 16 år bør ikke få acetylsalisylsyre. Acetylsalisylsyre kan en sjelden gang forårsake Reyes syndrom, en tilstand som rammer hjernen og leveren.

Paracetamol irriterer ikke magen på samme måte som acetylsalisylsyre eller ibuprofen kan gjøre, men det er viktig at du ikke tar mer enn det som står i pakningsvedlegget. For stor dose paracetamol kan gi alvorlig leversvikt. Mange legemidler mot forkjølelse og influensa inneholder paracetamol, så vær forsiktig med å bruke flere ulike medikamenter samtidig.

Leger anbefaler vanligvis antibiotika mot halsbetennelse forårsaket av streptokokker. Er det tvil om årsaken kan legen gjøre en hurtigtest som gir svaret i løpet av få minutter. Av og til sendes prøver inn til dyrkning. Prøven tas med en liten bomullspinne fra mandlene. 

Lille Anne QCPR

Antibiotikabehandling forhindrer videre smitte og vil ofte gi bedring innen et døgn. Det forebygger også ørebetennelse, halsbyll og sjeldne komplikasjoner som giktfeber. Antibiotika har ingen virkning mot virus som er den hyppigste årsaken til sår hals. Antibiotika kan gi bivirkninger som diaré eller utslett.Antibiotika til barnBarn under fem år får ofte antibiotika uten at det er nødvendig. For at antibiotika skal forbli effektive medisiner, må vi bruke dem riktig.

Halsbetennelsen går som regel over av seg selv

​Vanlig halsbetennelse blir oftest bra av seg selv etter noen dager.  Enkelte ganger kan infeksjonen som forårsaker halsbetennelsen, spre seg. Du kan bli hes eller miste stemmen, få ørebetennelse eller bihulebetennelse. Ved øreinfeksjon, halsbyll og bihulebetennelse bør du oppsøke lege.

Slår alarm om e-sigaretter

sigurd
-
0
Slår alarm om e-sigaretter

Unge folk som aldri har røyket vanlige sigaretter, skader hjertehelsen sin unødvendig fordi de begynner å dampe e-sigaretter.

Mentol, frukt, mint eller godteri. Det er noen av smakene du kan velge mellom hvis du vil dampe e-sigaretter.

Men hvis du kjøper det i Norge, vil væsken du damper ikke inneholde nikotin. For selv om Stortinget vedtok allerede i 2016 at det skulle bli tillatt, har loven ikke blitt satt ut i livet.

Professor i forebyggende medisin ved UiT Norges arktiske universitet, Maja-Lisa Løchen, håper derimot politikerne vil snu – og aldri tillate at nikotinholdige e-sigaretter blir solgt i Norge.

Hun er en av forskerne som advarer mot at e-sigaretter kan være skadelig for hjertet.

Organisasjonen European Association of Preventive Cardiology. mener det har kommet nok forskning til at en kan gå ut med denne advarselen.

Lille Anne QCPR

Høyere blodtrykk og risiko for hjerteinfarkt

E-sigaretter er fortsatt et relativt nytt produkt.

Derfor er det meste av forskningen gjort på laboratoriet. I forsøk på blant annet celler eller dyr. Men i nyere tid har det også begynt å dukke opp studier av mennesker.

Løchen trekker frem flere funn de er bekymret for.

− Det er helt klart at e-sigaretter øker blodtrykket. Og høyt blodtrykk øker risikoen for alle hjerte- og karsykdommer. For kvinner er det kanskje den største risikofaktoren etter røyking.

De som damper e-sigaretter har også høyere risiko for å få hjerteinfarkt, forteller forskeren. Og det finnes undersøkelser som viser at e-sigaretter skader pulsårene som forsyner organene våre med oksygenrikt blod.

−De forandrer innsiden av pulsårene slik at de blir stivere, som er et alvorlig funn og øker risikoen for at det danner seg blodpropp inni disse blodårene, sier Løchen.

Shocklink

Økning blant unge i USA

De europeiske hjerteforskerne skriver at de er spesielt bekymret for at damping av e-sigaretter blant ungdom og unge voksne øker. De baserer bekymringen på tall fra USA, som viser at flere unge damper nå enn for noen få år siden.

− Ungdom som ikke røyker trenger jo ikke bruke e-sigaretter for å slutte å røyke, som er mye av industrien sin markedsføring mot voksne tobakksavhengige. Altså gå over til e-sigaretter, det er mindre farlig.

For selv om hun er enig i at e-sigaretter er mindre farlig enn røyking, så er hun redd ungdom som aldri har røyket vil synes det er morsomt å dampe.

− Forskning viser at damping kan være en inngangsport til røyking av vanlige sigaretter. Aldri-røykende ungdommer som bruker e-sigaretter dobler sjansen for å starte å røyke sigaretter senere i livet, sier forskeren.

Den europeiske hjerteorganisasjonen mener derfor at e-sigaretter bør reguleres strengt.

Det er sosiolog og tobakksforsker ved Folkehelseinstituttet Karl Erik Lund sterkt uenig i.

Se vårt utvalg

Barnslig, synes norsk ungdom

− E-sigaretter har ikke falt i smak hos ungdommen.

Han henviser til at bruken av e-sigaretter i USA blant unge trolig er knyttet til cannabisbruk. Og han trekker også frem en studie som viser at norsk ungdom kanskje tester e-sigaretter på ungdomsskolen, men går over til å synes det er barnslig når de blir litt eldre.

FHI-studien han refererer til består av gjentatte intervjuer av 118 norske ungdom over flere år og er publisert i International Journal of Drug Policy.

− Unødvendig at røykerne skal risikere livet

Samtidig betviler ikke tobakksforskeren ved FHI at det kan være helseskadelig å dampe e-sigaretter. Men han konkluderer likevel motsatt av de europeiske hjerteforskerne.

Han mener det er beklagelig at Stortingets 2016-vedtak om å tillate salg av nikotinholdige e-sigaretter ennå ikke er implementert.

− Fortsatt salgsforbud vil hindre røykere overgang til et klart mindre skadelig alternativ og opprettholde importen av nikotinholdig væske fra usikre forsyningskilder på internett.

− Det er helt unødvendig at røykerne skal risikere livet for sin nikotindose så lenge det finnes mindre farlige alternativ som kan gi noenlunde samme tilfredsstillelse, skriver Lund.

Fordeler oppveier ulemper

Han utelukker ikke at noen som aldri ville begynt å røyke, kan begynne å dampe. Men helsegevinsten for røykere som går over til damping er så stor at det er verdt det på samfunnsnivå, mener tobakksforskeren.

Altså at helsegevinsten for røykerne oppveier den moderate helserisikoen ikke-røykere får hvis de begynner å dampe.

I en ny artikkel i det norske tidsskriftet forebygging.no bygger han og kollegaer opp under dette argumentet – spesielt for snus, men også for e-sigaretter.

Hjertebrett

Smak eller ikke smak?

Hjerteforskeren advarer også mot at det er vanskelig å bli kvitt et nytt tobakksprodukt når det først er innført.

Hun trekker frem snus som eksempel, som i hele EU/EØS bare er tillatt i Norge og Sverige.

− Satt litt på spissen tenker vi at e-sigaretter er tobakksindustriens desperate forsøk på å finne et annet produkt som de kan selge på bakgrunn av at folk blir avhengige av det, sier Løchen.

Søte smaker på e-væsken som skal dampes, bør også forbys, mener den europeiske hjerteorganisasjonen.

− Det lages mange produkter som er attraktive for ungdom med farge og smak. I snusmarkedet har de brukt smak til å få jenter til å ha lyst til å bruke snus. Og det ser vi for e-sigaretter nå, sier Løchen.

Lund mener derimot at nettopp innpakning og smak er viktig for at røykere skal gå over til damping.

− Å tilrettelegge for salg av nikotinholdig e-væske kan potensielt bli et viktig sykdomsforebyggende tiltak. Men det krever at politikerne tillater utstyr og smaksvarianter som appellerer til røykerne og deretter gir disse produktene konkurransefortrinn sammenliknet med de livsfarlige sigarettene, skriver Lund.

Uenige om hva forskningen viser

Mange av røykerne som går over til e-sigaretter gjør det fordi de blir nysgjerrige, hevder tobakksforskeren. Ikke fordi de i utgangspunktet hadde tenkt til å slutte.

Her er de to forskerne også uenige om hva forskningen viser.

Løchen mener det ikke er dekning i forskningen for at e-sigaretter fører til røykeslutt. Og hun er mest bekymret for at unge ikke-røykere skal begynne å dampe.

− Smak og farger appellerer især til barn og unge og frister dem. E-sigaretter skal ikke smake av slike godsaker! Vi har eliminert det fra sigaretter, så vi skal ikke gjenta feilen med e-sigaretter, svarer Løchen til Lunds utspill.

Arrangementer, samlinger og aktiviteter

sigurd
-
0

Arrangører av kultur- og idrettsarrangementer, samt andre tilsvarende arrangementer, må følge regler for antall deltagere og avstand.

I denne artikkelen beskrives anbefalinger og forskriftsfestede krav om arrangementer, hvordan risiko for smitte ved arrangementer og samlinger og aktiviteter kan vurderes, og hvilke risikoreduserende tiltak som er aktuelle. Disse rådene er generelle, og må ses i sammenheng med gjeldende forskrifter og anbefalinger fra Helsedirektoratet.

Private sammenkomster med inntil 20 personer

For sammenkomster på private steder kan inntil 20 personer være samlet, men det må tilrettelegges for at det kan være minst 1 meter mellom gjester som ikke tilhører samme husstand eller er tilsvarende nære. Hvis lokalet ikke er stort nok, må antallet personer reduseres. Syke personer skal ikke delta, selv om de bare har milde symptomer. Det er også viktig å kunne opprettholde god håndhygiene.

Dette rådet gjelder for alle private sammenkomster både innendørs og utendørs som ikke foregår på offentlig sted med ansvarlig arrangør.

Lille Anne QCPR

Arrangementer med inntil 200 personer

Det er tillatt med arrangementer på offentlig sted for inntil 200 personer samtidig. Med inntil 200 personer menes deltakere, tilskuere, eventuelle foresatte/søsken/ledsagere og andre som er tilstede uten å ha oppgaver knyttet til gjennomføringen av arrangementet. Ansatte eller oppdragstakere som står for gjennomføringen av et arrangement regnes ikke som en del av deltakerantallet ved arrangementet.

Med arrangement menes:

  1. idrettsarrangement, inkludert stevne, cup og kamp, men ikke organisert trening eller treningskamper
  2. kulturarrangement, inkludert konserter, utstillingsåpninger, opera, ballett, teater og kino, men ikke organiserte øvelser, treninger og prøver
  3. andre arrangementer, inkludert seminarer, varemesser, midlertidige markeder, bursdager, bryllup, begravelser og religiøse samlinger.

Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes. I tillegg gjelder samme forhold ved arrangementer i lokaler og utendørs arealer som leies eller lånes ut, inkludert hoteller, grendehus, forsamlingshus, konferansesaler og haller.

Loppemarkeder til inntekt for frivillige organisasjoner omfattes ikke av forbudet om arrangement over 200 personer. Men de generelle bestemmelsene om minst én meter avstand mellom personer som ikke er i samme husstand og krav om god hygiene skal fremdeles overholdes ved arrangering av loppemarked.

For arrangementer som varer over lengre tid kan kohorter med inntil 200 deltakere skiftes ut i løpet av dagen. Kohortene må skiftes ut på en smittevernfaglig forsvarlig måte og det må ikke være kontakt mellom kohortene.

De som er tilstede skal kunne holde minst 1 meters avstand til andre som ikke er i samme husstand eller tilsvarende nære, og avstanden må kunne holdes under hele arrangementet. Avstanden fra ansikt til ansikt er aller viktigst. Hvis man står rygg til rygg, eller etter hverandre som i kø, er det mindre risiko for smitte, men avstand skal likevel tilstrebes. Der man sitter ved siden av hverandre må det være en meter fra skulder til skulder.            

Følgende grupper kan unntas fra avstandskravet ved et arrangement dersom det er nødvendig for at aktiviteten skal kunne utøves normalt:

  1. utøvende kunstnere ved gjennomføring av kulturaktiviteter i regi av en profesjonell aktør.
  2. toppidrettsutøvere ved gjennomføring av idrettsarrangement.
  3. spillere og støtteapparat ved gjennomføring av seriekamper i toppfotball (fotballserier) som Norges Fotballforbund har besluttet er klare til å følge forbundets smittevernprotokoller utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet.
  4. personer under 20 år som deltar på sommerskole, sommerleir, aktivitetsleir, kulturskole, leirskole, skoleavslutning og andre skolelignende fritids- eller ferietilbud, samt de som står for arrangementet.
  5. utøvere under 20 år som deltar i idrettsarrangement eller konkurranse som gjennomføres innenfor samme idrettskrets eller innenfor samme region der region brukes som geografisk avgrensning.
  6. dansere, musikere og scenekunstnere under 20 år ved gjennomføring av kulturarrangement, dersom disse ellers trener eller øver sammen.
  7. personer som deltar i religiøse seremonier som krever kortvarig nærkontakt
  8. personer som deltar på kurs som krever kortvarig nærkontakt og er nødvendig for sertifisering eller godkjenning av yrkesutøvelse.

Unntaket fra avstandskravet er kun gjeldende for personer som ikke er i karantene eller isolasjon, se Avstand, karantene og isolering.

Det kan ikke gjøres unntak fra avstandskravet for publikum eller tilskuere ved arrangementet. Det presiseres at unntaket kun gjelder under pågående aktivitet, og det er viktig at utøverne forholder seg til de andre til enhver tid gjeldende smittevernråd for øvrig.

Arrangøren er ansvarlig for:

  • å ha oversikt over hvem som er til stede for å kunne bistå kommunen ved en eventuell senere smitteoppsporing. Dersom det for å finne tilbake til deltakerne er nødvendig å nedtegne en egen oversikt over de tilstedeværende med kontaktopplysninger, skal denne slettes etter 10 dager.
  • å iverksette tiltak som bidrar til at syke ikke deltar på arrangementet
  • å følge relevante standarder om smittevern
  • å tilrettelegge for at avstandskrav og smittevern kan følges under hele arrangementet
Verdens mest solgte hjertestarter

Arrangementer med flere enn 200 personer

Inntil videre er arrangementer med flere enn 200 personer tilstede samtidig forbudt. Muligheten for å øke eller redusere antallet fra 200 personer blir vurdert jevnlig.

Planlegging og risikovurdering

For alle arrangementer må det legges en plan for gjennomføring for å sikre god smittevernhåndtering. Arrangøren må selv gjøre en risikovurdering og avgjøre hvordan kravene til gjennomføring skal overholdes og om det er forsvarlig å avholde arrangementet. Derfor er det viktig å sette seg inn i gjeldende råd for smittevern.

For større arrangementer kan det være aktuelt å kontakte lokale helsemyndigheter for spørsmål om gjennomføringen er smittevernfaglig forsvarlig. Arrangøren bør da på forhånd ha gjort en risikovurdering og laget en gjennomføringsplan.

Som et hjelpemiddel for arrangøren, er det utviklet en mal for risikovurdering av arrangementer og en sjekkliste for å sikre ivaretagelse av smitteverntiltak. Last ned mal for risikovurdering og sjekkliste for gjennomføring i Word eller pdf: 

Følgende generelle tiltak bør være på plass for å redusere smitterisiko:

  • Tilstrekkelig kapasitet og ressurser for en god gjennomføring
  • Gi informasjon på forhånd til deltakere og ansatte om at personer som mistenker at de kan være syke med det nye koronaviruset ikke skal komme på arrangementet. Dette gjelder også personer som er i hjemmeisolasjon eller i karantene. se Avstand, karantene og isolering
  • God kapasitet for håndhygiene, enten håndvask med såpe og vann eller desinfeksjonssprit. Dette er spesielt viktig ved toalettområder og ved spisesteder. Se Håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask
  • Informasjon om generelle hygieneråd (for eksempel plakater).
  • Tilrettelegging for å unngå trengsel der deltakere forventes å lage kø eller samles i klynger. God oppmerking (for eksempel tape på gulvet, markering på bakken e.l.) kan underlette dette. Der flere grupper skal samles kan ulike oppmøtetider /sted vurderes, og oppmøtested for gruppene bør være tydelig merket med fargekodede skilt, bånd e.l.
  • Det anbefales å dele deltagerne inn i mindre grupper for å redusere antall kontakter. Da kan man redusere smitterisiko, lette arbeidet ved en eventuell senere smitteoppsporing og hindre at mange må følges opp med testing eller karantene.
  • Forsterket renhold (for eksempel på kjøkken, matserveringsområder, toaletter og hyppige kontaktpunkter). Se Rengjøring og desinfeksjon ved covid-19 til sektorer utenfor helsetjenesten
  • Informasjon om symptomer på sykdom, hva deltagere/utøvere/publikum skal gjøre hvis de får symptomer under arrangementet og hvor de skal henvende seg (for eksempel plakater). Se Hvis du mistenker at du er syk med koronaviruset
  • Større arrangementer bør i samarbeid med lokal helsetjeneste ha en plan for hvordan mistenkt smittede skal håndteres. Vurder konsekvensene for personer som blir syke eller nærkontakter som er avhengig av fly eller offentlig transport for hjemreise. For disse kan det være behov for isolasjon/karantene på hotell eller lignende.

Dersom arrangementet inkluderer aktiviteter hvor deling av utstyr er aktuelt, se Rengjøring og desinfeksjon ved covid-19 til sektorer utenfor helsetjenesten.

Janus munnbind

Arrangementer som gjennomføres på serveringssteder

Serveringssteder, som restaurant, kafe, bar og pub, og utested, som diskotek, nattklubb og lignende, kan holde åpent dersom driften er smittevernfaglig forsvarlig. Dersom man skal gjennomføre et arrangement på et serveringssted, gjelder regelen om maksimalt 200 personer til stede og de andre kravene til gjennomføring.

Bransjen og det enkelte serveringssted må selv ta stilling til hva som er arrangement og hva som inngår i ordinær drift av serveringsstedet. Underholdning, konserter og andre tilstelninger på et serveringssted vil typisk anses som et arrangement dersom gjestene i hovedsak kommer til serveringsstedet for å se på underholdningen/konserten eller delta på tilstelningen. Andre momenter som taler for at tilstelningen må anses som et arrangement er at det kreves en form for billett, invitasjon eller registrering for å delta, at tilstelningen har tydelig start- og sluttidspunkt og at det markedsføres for tilstelningen på forhånd, med konkret sted og tidspunkt.

Det kan være nyttig å kontakte lokale helsemyndigheter/kommunen for å få hjelp til å vurdere om større tilstelninger man planlegger skal anses som et arrangement eller ikke.

Arrangementer og aktiviteter for barn og unge av lengre varighet

Aktiviteter er viktige for barn og unges fysiske og psykiske helse. I denne fasen av utbruddet er det mulig å gjennomføre visse arrangementer for barn og unge under trygge og tydelige rammer. Med arrangementer og aktiviteter av lengre varighet menes dagtilbud flere dager etter hverandre eller opphold med overnatting.

De generelle rådene beskrevet ovenfor gjelder også for arrangementer og aktiviteter for barn og unge. For enkelte arrangementer kan personer under 20 år unntas fra avstandskravet, se over for spesifisering.

For andre arrangementer for barn og unge utover skoleliknende tilbud, og for voksne utover dette, gjelder kravet om minst 1 meters avstand til andre som ikke er i samme husstand eller tilsvarende nære. 

Til tross for at arrangementer med inntil 200 personer er tillatt, anbefales det å dele deltagerne inn i mindre grupper for å lettere ivareta smittevernrådene, tilsvarende det som er beskrevet i Veiledere om smittevern i barnehager og skoler. Antall barn/unge i gruppene bør vurderes i forhold til deltagernes alder, utvikling, behov for oppfølging og hvor stor voksentetthet som er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten. I de fleste tilfeller bør disse gruppene ikke være større enn 20 personer. For aktiviteter med yngre barn (småskole og nedover) bør gruppestørrelsen reduseres ytterligere. Gruppene bør i størst mulig grad ha faste deltagere (de samme) gjennom hele arrangementet, og blanding av grupper bør begrenses. Det betyr at gruppene bør spise, sove og ha aktiviteter som krever en viss nærhet adskilt fra hverandre, samt at ledere ikke går på tvers av gruppene. Hver gruppe bør ha tilstrekkelig antall ledere for å kunne ivareta hensynene.

Oksygenmåler

For aktiviteter som ikke regnes som arrangementer, er den generelle anbefalingen at gruppestørrelsen begrenses til maks 20 personer. Dersom personene i gruppen er barn/unge som omgås til vanlig, for eksempel en skoleklasse, treningsgruppe e.l. kan de fritas fra anbefalingen om å holde 1 meters avstand mens de utøver aktiviteten.

Deltakerne bør oppfordres til å ikke møte opp til arrangementer/aktiviteten før planlagt oppstart og til å forlate aktivitetsområdet ved arrangementet/aktivitetens slutt for å unngå samlinger i for store grupper og at anbefalinger om avstand mellom ev. mindre grupper ikke følges. Alle bør oppfordres til å benytte alternativer til kollektivtransport til og fra aktiviteten. Dersom felles transport benyttes, bør smittevernrådene kunne ivaretas, inkludert å unngå å blande de ev. mindre gruppene.

Foresatte bør unngå å oppholde seg i fellesarealer tilknyttet arrangementet/aktiviteten utover det som er nødvendig i forbindelse med levering og henting. Foresatte bør også holde minst 1 meters avstand til andre barn og voksne.

For mer informasjon om smittevernråd i forbindelse med organiserte idrettsaktiviteter, se Idrett og trening og Veileder i smittevern for idrett  (Helsedirektoratet). Flere av de enkelte kultur-, idretts- og aktivitetsforeningene har i tillegg ytterligere informasjon relatert til koronautbruddet på sine nettsider.

Dersom det etter en risikovurdering vurderes at arrangementet kan gjennomføres, anbefales det å bruke foreslåtte sjekkliste for å sikre at alle smittevernrådene ivaretas.

Last ned tabell for risikovurdering eller sjekkliste for arrangementer for barn og unge av lengre varighet i Word eller pdf:

Ny metode for avklaring av hjerteinfarkt i legevakt kan spare tid og ressurser

sigurd
-
0
Ny metode for avklaring av hjerteinfarkt i legevakt kan spare tid og ressurser

Lege og forsker Tonje Rambøll Johannessen tror en ny metode for å bekrefte eller avkrefte hjerteinfarkt vil styrke legevaktens portvokterfunksjon og samtidig bidra til å avlaste akuttmottakene og spare pasientene for tid. 

Ved akutte brystsmerter er det viktig å utelukke akutt hjerteinfarkt. I en nylig publisert studie fra Legevakten i Oslo har man funnet ut at pasienter med uspesifikke brystsmerter raskere kan avklares med tanke på akutt hjerteinfarkt ved hjelp av en ny diagnostisk test.

– Pasienter med sterk mistanke om akutt hjerteinfarkt blir lagt inn direkte på sykehus. For pasienter med usikker årsak til brystsmertene, har Legevakten i Oslo en unik mulighet ved å tilby pasientene en plass på vår observasjonspost mens troponinprøver som skal utelukke akutt infarkt sendes til sykehuset for analyse. Flesteparten av pasientene har ikke akutt infarkt eller er i behov av sykehusinnleggelse. Ved å kunne utføre avklaring utenfor sykehus, kan vi muligens avlaste sykehusene for en del unødvendige innleggelser.

Les mer om verdens mest solgte hjertestarter

Under et pågående hjerteinfarkt lekker troponiner fra hjertemuskelen ut i blodbanen. Disse troponinene kan bli målt ved hjelp av en blodprøve. Ved å måle endringer i troponin-nivået i blodet over tid, og se etter relevant stigning eller fall, kan man si noe om sannsynligheten for av smertene skyldes infarkt. Ved legevakta i Oslo måles dette nivået med fire timers mellomrom og det tar 8 til 10 timer før man har resultatene og pasientene er ferdig avklart.

– Observasjonstiden kan oppleves stressende for mange pasienter, i tillegg til at det tar opp mye av legevaktens ressurser, sier Johannessen.

Sparer tid og ressurser

Hun fikk ideen til det pågående doktorgradsarbeidet i 2015, da hun kom over en artikkel om en ny type metode for troponinavklaring fra Sveits.

– I en multisenterstudie ble troponinnivået målt med kun én times mellomrom, og viste lovende resultater for pasienter på sykehus. Den samme metoden er siden den gang validert i flere internasjonale studier, hvor det flere ganger er etterlyst validering av metoden også i en lav-prevalens setting, slik vi har på legevakten.

Å tilby troponinavklaring til pasienter med lav til moderat risiko på legevakt, vil styrke legevaktens portvokterfunksjon, i tillegg til at kostnader og tid til avklaring forkortes.

Har du en Lille Anne eller en Lille Junior kan lett oppdatere denne til QCPR

Det tok Johannessen som en utfordring, og nå har hun nylig publisert den første artikkelen i doktorgradsarbeidet i det britiske tidsskriftet BMJ Open Heart. Studien er et samarbeid med Oslo Universitetssykehus og Universitet i Oslo

Den viser at rask og trygg avklaring av akutt infarkt utenfor sykehus kan medføre færre unødvendige sykehusinnleggelser og mulig overdiagnostikk av lav-risikopasienter, samt redusere ventetid og ressursbruk på legevakten. I tillegg kan en slik metode raskere kunne avdekke atypiske hjerteinfarkt på legevakten, som man blant annet kan sees hos kvinner, eldre og diabetikere, med påfølgende raskere overføring til sykehus og behandling for denne gruppen.

– Legevakten i Oslo er de første som har undersøkt denne troponinalgoritmen utenfor sykehus. Det er økende internasjonal oppmerksomhet rettet mot overdiagnostikk og overbehandling, som for eksempel Choosing Wisely, hvor nettopp sykehusinnleggelse av lav-risiko pasienter blir presentert som en gruppe som i større grad bør tilses og vurderes utenfor akuttmottakene. Å tilby troponinavklaring til pasienter med lav til moderat risiko på legevakt, vil styrke legevaktens portvokterfunksjon, i tillegg til at kostnader og tid til avklaring forkortes, argumenterer hun.  

Må undersøkes nærmere

Før denne metoden eventuelt tas i bruk, bør det gjøres en implementeringsstudie der man ser på tidsbruk, risiko for overdiagnostikk og hvor ofte man avviker fra protokoll, samt vurdere kost/nytte-effekten av slik implementering.

Sistnevnte skal Johannessen selv redegjøre nærmere for i tredje artikkel i doktorgradsarbeidet. Der skal også potensielle besparelser for Legevakten i Oslo adresseres, i tillegg til at hun skal se nærmere på om denne algoritmen kan være overførbar til andre legevakter.

Johannessen mener det å styrke det diagnostiske beslutningsgrunnlaget på legevaktene vil være nyttig på mange nivåer.

Resursci Anne QCPR AED AW

– Da det til nå ikke eksisterer en trygg diagnostisk test som sikkert utelukker akutt hjerteinfarkt utenfor sykehus, kan dette medføre at for mange innlegges på sykehus for å være på den sikre siden, i tillegg til at pasienter med atypiske infarkt kan risikere å bli sendt hjem. Metoden vi nå har testet viser seg å være trygg, slik at legevakter som eventuelt kan ta den i bruk nå har mulighet til å gjøre en større del av avklaringene selv, og slik unngå unødvendige sykehusinnleggelser og at infarkter glipper.

Håper på implementeringsstudie

Hun ser for seg at den nye storbylegevakta som skal stå ferdig i 2023 kan være stedet å få til en effektiv rutine på denne nye testen, helst parallelt med en implementeringsstudie.

– For triagering av lavrisiko-pasienter utenfor sykehus vil gi gevinst i alle ledd, oppsummerer hun.   

På den europeiske hjertekongressen (ESC) i august i fjor presenterte Johannessen de foreløpige resultatene i en såkalt Rapid Fire-sesjon, noe hun overfor Forskningsnytt ved Allmennmedisinsk forskningsfond beskrev som «en stor ære».

Kroppsvekten kan påvirke hjernen

sigurd
-
0

Når vekten går opp, kan hjerneaktiviteten gå ned, ifølge ny studie.

I en ny stor studie har forskerne sett på om folks vekt har noe å si for hjerneaktiviteten, og blodgjennomstrømminga i hjernen.

I tillegg har de undersøkt om vekta også kan påvirke utviklinga av psykiske sykdommer og Alzheimers sykdom.

Studien er publisert i Journal of Alzheimer’s Disease.

Hjernebilder

Forskerne har analysert 35.000 bilder av hjernen. Bildene er tatt gjennom en spesiell form for hjernescanning.

Hjernen til 17.000 personer i alderen 18–94 år er undersøkt. 

BMI ble brukt, en formel som viser forholdene mellom vekt og høyde. Deltakerne ble kategorisert som undervektig (BMI under 18,5), normalvektig (BMI mellom 18,5 og 24,9), overvektig (BMI mellom 24,9 til 29,9), svært overvektige (BMI over 30), og ekstremt overvektige (BMI over 40).

Les mer:Mini Anne plus

Hjernen til deltakerne ble observert både når de slappa av, og når de gjennomførte oppgaver som krevde konsentrasjon.

Bekymringsfullt

Forskerne fant at hjerneaktiviteten og blodgjennomstrømminga ble lavere i alle områder av hjernen, jo høyere BMI deltakerne hadde. Også hjerneområder som er kjent for å være sårbare for Alzheimers sykdom ble rammet. 

– Funnene viser at blodforsyninga til hjernen har sammenheng med personens vekt. Dette er bekymringsfullt fordi redusert blodforsyning er en markør på at noe er galt uten at man kjenner til årsaken, sier Kulseng.

I studien er det justert for alder, kjønn og det faktum at flere av deltakerne hadde psykiske lidelser. Likevel fant forskerne en tydelig sammenheng mellom BMI og redusert blodforsyning til hjernen.

Dette funnet tyder på at fedme er en selvstendig årsak til endring i blodgjennomstrømningen i hjernen, og er ikke avhengig av psykiske lidelser, skriver studieforfatterne.

Daneil G. Armen er hovedforfatter for den nye amerikanske studien. Den viser at redusert blodstrøm i hjernen kan være en av årsakene til at en person utvikler Alzheimers sykdom.

I tillegg kan dårlig blodforsyning ha sammenheng med depresjon, ADHD, bipolar lidelse, og en rekke andre psykiske sykdommer.

Les mer: om verdens mest solgte hjertestarter

Fakta om Alzheimers sykdom

  • Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen fører til skader og tap av hjerneceller, og utvikler seg som regel over mange år.
  • De første symptomene på alzheimer er vanligvis problemer med hukommelse, språk og evne til å orientere seg.
  • Både yngre og eldre kan få Alzheimers sykdom, men det er mest vanlig hos eldre. Om lag 60 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom.
  • Forandringer i blodårer og blodsirkulasjon til hjernen kan gi økt risiko for Alzheimers sykdom. Årsakene er de samme som gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer: høyt blodtrykk, røyking, diabetes, høyt kolesterolnivå i blodet og overvekt. Men det er også mulig å få alzheimer til tross for sunne levevaner.
  • Alzheimers sykdom er en følge av skadelige endringer i hjernen. Det kan være biokjemiske forandringer, proteinavleiringer, eller celleforandringer som fører til nervecelledød. Forskning har gitt oss en del svar på hvorfor dette skjer. Blant annet vet vi at det er flere faktorer som virker sammen, og som fører til at sykdommen utvikler seg.
Les mer: om båren

Komplekst

Vi må begynne å se på Alzheimer som en livsstilssykdom.

Det skriver George Perry, sjefredaktør for tidsskriftet Journal of Alzheimer’s Disease, i ei pressemelding.

Ifølge Perry er dette et stort fremskritt fordi det viser hvordan hjernen reagerer på kroppen vår.

Kulseng er enig med sjefredaktøren, men sier det er viktig å huske på at vi fortsatt ikke vet hva som kom først.

Er det overvekta som gjør at hjernefunksjonene endrer seg, eller er det hjernefunksjonene som gjør at man blir overvektig?

I tillegg mener Kulseng at det trengs flere oppfølgingsstudier, og gjerne over tid.

Hjertevakten magasin #3-20

sigurd
-
0
Hjertevakten magasin #3-20

Slik kan du redde liv ved bilulykker

Knut Styrkson har sett flere trafikkulykker enn han skulle ønske. Innsatsen til dem som kommer først kan være utrolig verdifull, sier han.

Den er ukjent, unødvendig og dreper millioner

Sepsis – best kjent som «blodforgiftning» – er den vanligste dødsårsaken i verden. Ved hjelp av kunstig intelligens kan vi i Norge redde tusenvis av liv vært hvert år.

E- Utgaven kan du lese her

Hjertevakten  MAGASIN  Nummer: 3 – 2020

Årgang 20. ISSN: 1502-5454.

Opplag: 8 000 eks.

Ansvarlig utgiver:  Hjertevakten as, 5474 Løfallstrand. 

Telefon: 53 48 20 50.  

E- post: hlr.post@hjertevakten.no 

Web: www.hjertevakten.no 

Oppsett Layout: Hjertevakten as.  

Abonnement: Kr. 180,- per år. 

Lovende resultater i ny undersøkelse av spytt som testmetode for covid-19

sigurd
-
0
Lovende resultater i ny undersøkelse av spytt som testmetode for covid-19

Helsedirektoratet leder utprøvingen av spytt som testmetode for koronavirus. Prosjektleder Trude Andreassen i Helsedirektoratet mener det er sannsynlig at spyttprøver vil brukes til å påvise infeksjon i fremtiden

En ny undersøkelse tyder på at det kan bli aktuelt å benytte spytt for å diagnostisere covid-19 i Norge. Undersøkelsen som ble gjennomført ved utvalgte teststeder i Oslo i sommer, er ledet av Helsedirektoratet, i samarbeid med FHI, Oslo kommune, mikrobiologisk laboratorium ved Oslo universitetssykehus og Fürst Medisinske Laboratorium AS.

I dag gjøres testingen for SARS-Cov-2 ved hjelp av dyp nese- og/eller halsprøve. Målet med undersøkelsen har vært å sammenligne dagens metode med spyttprøver.

– Dersom piloten går bra vil dette breddes ut til resten av landet i de neste månedene og dersom logistikken for bruk av spyttprøver er vellykket vil det gjøre det enklere å teste for covid-19. Samtidig kan det redusere behov for personell og smittevernutstyr i forbindelse med prøvetakningen.

Munnbind

Fikk likt resultat

I piloten er det samlet inn spytt- og dyp nese-halsprøve fra i overkant av 800 personer som kom til testing ved Aker teststasjon, feberpoliklinikk Vest og feberpoliklinikk Østensjø/Søndre Nordstrand etter henvisning. Prøvene ble gjennomført for personer som kom til testing i uke 26 i slutten av juni. 

– Vi fant at prøveresultatene var sammenfallende for begge testformene, sier prosjektleder Trude Andressen i Helsedirektoratet til Dagens Medisin.

Andreassen understreker at undersøkelsen var av et begrenset omfang.

– Det er ikke snakk om mange tester, og kun elleve av testene var positive for SARS-Cov-2, men andre studier viser tilsvarende resultater.

Selve prøven innebærer at pasienter må spytte en til to ml spytt i et rør. Både nok spytt og at spyttet for eksempel er klart og ikke inneholder skum eller slim, er kriterier for at prøvene skal være brukbare.

– Når det gjelder selve prøvene så er det et spørsmål om volum og behov for bearbeidelse. I piloten så vi at det var stort nok volum på prøvene som ble tatt og at det var få som trengte ytterligere bearbeidelse i laboratoriene. Alt virker lovende, så jeg er optimist, men vi har ingen konklusjon ennå.

Mener innføring er sannsynlig

Andreassen tror det er veldig sannsynlig. Særlig om det kommer nye smittebølger som gir behov for å teste mange, for eksempel hvis vi begynner å teste i større skala. Om det er lite smitte og få som tester seg, som i dag, tror jeg ikke det blir aktuelt. Dersom pandemien går over vil det jo ikke være behov for en ny metode.

Les mer om Resusci Anne QCPR AED AW

Andreassen understreker at hun mener at dersom metoden innføres, vil det bli som et tillegg til dagens metode.

Nese-hals-prøver sikrer annen diagnostikk og bør benyttes hos de som er innlagt på sykehus eller er syke. Spyttmetoden vil kunne tilbys de som kun trenger testing, men som ikke er syke.

Utsatte hjemmetesting

Den opprinnelige planen for pilotprosjektet var å utføre et løp med ulike former for hjemmetesting ved hjelp av spyttprøver. De involverte laboratoriene ønsket imidlertid å gjennomføre en verifisering for å teste ut om spyttprøvene var like gode som dagens metode før det ble gjort utprøving med hjemmetesting. I denne utprøvingen var det en test som slo ut som positiv med dagens metode, men ikke på spyttprøve.

– Basert på tidligere studier, blant annet en fra FHI, hadde vi grunn til å tro at metoden var trygg nok, men laboratoriene ønsket å teste metoden selv. Da de testet ut metoden og fant at det var en nese-hals-prøve som slo ut svakt positivt, men hvor spyttprøven ikke slo ut positivt, bestemte vi oss for å lage en pilot for å verifisere flere prøver. Dette viser hvor viktig det er å gjøre ting grundig og kjøre verifiseringer og piloter, sier Andreassen.

Les mer om: QCPR Classroom

Usikkerhet om betydning

I rapporten skriver direktoratet at «virusmengde i spytt for påvisning av SARS-CoV-2 virker å være noe lavere sammenlignet med virusmengden i nese- halsprøvene. Dette kan tyde på at det vil være høyere risiko for falskt negativt resultat ved spyttprøver sammenlignet med nese-halsprøver hos personer med lav virusutskillelse.»

Samtidig vises det i rapporten til at det i dag er usikkerhet knyttet til smittefare og sykdomsutvikling.

«Vi vet ikke i dag om personene med lav virusutskillelse, som ikke fanges opp av spyttmetoden, er personer som likevel ikke er smittsomme eller hvilken konkret betydning dette har for sykdomsutviklingen og faren for smitte av andre personer,» heter det i rapporten.

Les mer: Tungpusten da kan dete være noe for deg

Tester fortsatt

Pilotlaboratoriene jobber fortsatt med verifiseringer, til tross for at pilotprosjektet er avsluttet. Alle som har testet positivt i Oslo kommune fra 15. juli har blitt kontaktet med en forespørsel om å gjennomføre en ny nese-halsprøve og spyttprøve. Dette skal gjøres frem til 31. august, ifølge rapporten.

– Vi venter nå på testsett for å starte hjemmetesting, så vi fortsetter verifiseringen. Det skader ikke å få mer data. Hvis vi nå finner ut at vi ikke finner de samme tilfellene i spyttprøver som i nese-hals-prøver må vi lytte til det, men så langt ser det bra ut. De doble prøvene vi har analysert så langt tyder på at vi finner alle de samme tilfellene med spyttprøver.

Vil inkludere 10.000

Den opprinnelige planen for pilotprosjektet skal gjennomføres i høst. Målet er da å vurdere logistikk og brukervennlighet.

– Vi skal teste ut tre løp: En gruppe personer vil gjøre en selvtest hjemme som leveres inn, en annen gruppe vil få utført testen på et teststed, og i den tredje gruppen vil noen kommer hjem til den som skal testes og ta med seg spyttprøven, sier Andreassen.

10.000 personer skal inkluderes i den nye piloten. Oslo kommune er fortsatt samarbeidspartner, men det er også aktuelt å få med flere kommuner oppgir Andreassen.

– Vi vurderer om også deler av Viken kan være med. For å få med 10.000 personer og slippe å holde på veldig lenge, vil det være en fordel å få med flere kommuner. Vi har fått positiv tilbakemelding fra noen kommuner, men dette er ikke fastsatt ennå.

1...474849...80Page 48 of 80

Hjertevakten® er navnet på en virksomhet som vil skape en langt høyere beredskap mot unødvendig død etter plutselig og uventet hjertestans utenfor sykehus over alt i Norge. Vi vil bidra til å øke sjansene til å overleve ved å skape og vedlikeholde en lokal beredskap i by og bygd, på større arbeidsplasser og i institusjoner. Hjertevakten opprettet verdens første lokale beredskap med hjertestartere utplassert utenfor helsevesenet i 1999 i Kvinnherad kommune.

Kontakt oss: post@hjertevakten.no

© Copyright - Hjertevakten ®