9.7 C
Rosendal
lørdag, juni 7, 2025

Buy now

spot_img
spot_img
Home Blog

Kan bedre munnhelse forebygge lungesykdommer? Ny studie gir lovende resultater

sigurd
-
0
Kan bedre munnhelse forebygge lungesykdommer? Ny studie gir lovende resultater

Photo by Tri Vo on Unsplash

Å behandle betennelse i tannkjøttet kan gi bedre lungefunksjon hos friske personer, viser en ny studie.

Studien antyder at god munnhelse kan virke forebyggende på kroniske tilstander som astma og kols. 

For fem år siden startet tannlege Anders Røsland ved Universitetet i Bergen (UiB) opp et spennende doktorgradsarbeid. 

Han ville finne ut om det å behandle tannkjøttsykdom (periodontitt) kunne forbedre lungefunksjonen hos unge og friske personer. 

Periodontitt er en kronisk betennelsessykdom som rammer vevet rund tennene. Den svært vanlig blant voksne, med en global forekomst på nærmere 50 prosent – særlig i milde og moderate former. 

For mer informasjon om: Heartstart HS1

Bakteriebelegg

Dersom sykdommen får utvikle seg, kan det føre til at tannfestet brytes ned, noe som i verste fall kan resultere i tap av tenner. 

Årsakene til periodontitt er sammensatte, men bakteriebelegg (plakk) på tennene og langs tannkjøttsranden regnes som den viktigste utløsende faktorene. 

Fra før vet man at bakteriene som forårsaker sykdom i munnen også kan påvirke den generelle helsen. 

De kan forflyttes fra munnhulen og bidra til sykdomsutvikling andre steder i kroppen gjennom betennelsesreaksjoner – også kalt inflammasjon. 

Hypotesen til forskerne var at fjerning av bakterier, plakk og tannstein i munnhulen ville redusere inflammasjon i luftveiene og dermed forbedre lungehelsen. 

Kort forklart fordi man ved å fjerne bakteriene også fjerner kilden til det som skaper betennelse – og færre bakterier finner veien ned i lungene. 

For mer informasjon om: Speedblocks start pakke

Testet lungene

Det er første gangen man har gjort en slik studie på unge, lungefriske personer. Deltakerne var i ikke-røykere i aldersgruppen 25-45 år med en mild form for periodontitt. 

De fikk testet sin lungefunksjon både før, under og etter behandlingen med en oppfølgingstid på tolv måneder. I tillegg ble det tatt jevnlige bakterieprøver fra munnhulen. 

Nylig ble resultatene fra studien publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Respiratory Research. Resultatene er basert på et års oppfølging av deltakerne. 

Forskerne ser er en merkbar forbedring av lungefunksjon etter behandlingen. Noen av målene for lungefunksjon blir forbedret etter bare seks uker. 

Vi så en jevn forbedring i målingene utover i studieforløpet med samtlige parameter forbedret etter 12 måneder, forteller Anders Røsland. 

For mer informasjon om:Hjertestarter-skap

Bedre luftgjennomstrømning 

Forskerne fant at den såkalte luftveisresistansen, det vil si hvor enkelt eller vanskelig det er for en person å puste, ble forbedret. 

Elastisiteten i luftveiene ble også forbedret.

Til og med lungefriske som ikke har noen problemer med luftveiene, vil kunne ha en effekt av å få sin munnhelse forbedret, påpeker Røsland. 

Etter periodontitt-behandlingen fikk deltakerne mindre resistans i luftveiene. Det vil si at luftgjennomstrømningen fra munnhulen og ned i lungene ble bedre. 

Det kan sammenlignes med å puste gjennom et sugerør som har en større eller mindre diameter. Bakterier fra munnhulen kan skape inflammasjon i luftveiene som øker resistansen og gjøre det vanskeligere for luften å passere. Så det vi ønsker er avtagende resistans for at luften skal flyte bedre gjennom lungene, sier Røsland. 

For mer informasjon om: Mann over bord dukke

Kan forebygge luftveissykdommer 

Tidligere studier, blant annet fra Sverige, har vist at økende grad av tannkjøttsykdom kan påvirke lungefunksjonen negativt. 

Røslands studie underbygger en hypotese om at kols, astma og andre lungesykdommer vil kunne forebygges ved å få bedre kontroll på munnhelsen. 

Dette er spesielt viktig for personer som er i risiko for å utvikle lungesykdommer eller som allerede har fått disse sykdommene påvist. 

Han legger til at dette er sykdommer som kan behandles, men ikke kureres. Det er også antatt at disse tilstandene vil øke i forekomst på grunn av en aldrende befolkning. 

hjVi tror at studien kan ha implikasjoner som strekker seg utover individnivå og kan være av stor betydning for folkehelsen, Anders Røsland.

Oral helse ofte blir oversett i sammenheng med generell helse, mener forskeren. 

Han er overbevist om at god munnhygiene og tidlig behandling av begynnende orale infeksjoner kan forebygge lokale sykdommer i munnen. 

Det kan også muligens redusere risikoen for fremtidige luftveissykdommer. 

Vi må være mer opptatt av folks orale helse. Et tettere samarbeid med helsepersonell kan forebygge luftveissykdommer og andre tilstander knyttet til periodontitt, som hjerte- og karsykdommer og diabetes, sier Røsland.

Referanse:

Universitetet i Bergen

Anders Røsland mfl.: Effect of periodontal therapy on lung function: a twelve-month follow-up intervention. Respiratory Research, 2025. Doi.org/10.1186/s12931-025-03246-1

Banebrytende kartlegging av tarmceller: Et skritt mot persontilpasset behandling

sigurd
-
0
Banebrytende kartlegging av tarmceller: Et skritt mot persontilpasset behandling

Photo by julien Tromeur on Unsplash

Studie fra UiO, Oslo universitetssykehus og Cambridge-universitetet skaper et detaljert atlas over tarmceller, med mål om å forbedre behandling av tarmsykdommer som cøliaki og IBD.

Målet deres har vært å lage et slags atlas over alle cellene i tarmen. 

I tillegg har forskerne gjort flere funn knyttet til tarmsykdommer som cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom (IBD). IBD er en fellesbetegnelse for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. 

Man regner med at rundt 50.000 nordmenn har cøliaki, mens 40.000 til 50.000 har IBD. 

Håpet til forskerne er at det om få år vil være mulig å tilby pasientene mer persontilpasset behandling. Sykdommene kjennetegnes av betennelse i tarmen.

Vi vet ikke så mye om cellene i tarmen, så dette er veldig spennende. Målet er at vi skal få en bedre forståelse av hvordan tarmen fungerer når den er frisk og hva som kan gå galt ved ulike tarmsykdommer.

Det sier professor ved UiO, Frode Jahnsen. 

For mer informasjon om: Advanced Venipuncture Arm – Light

Hvordan oppfører cellene i en syk tarm seg?

I studien så forskerne på cellene i tarmen hos friske personer og hos personer med tarmsykdommer. De så mye mer detaljert på cellene enn hva som er blitt gjort tidligere.

I tarmen bor det 100 til 120 ulike typer celler. Forskerne ville finne ut av hva som kjennetegner de ulike celletypene. 

Hvordan oppfører cellene seg i tarmen til friske personer og i tarmen til en person med en tarmsykdom?

For eksempel så vi på hvilke celler en person med Crohns sykdom hadde i tarmen. Vi oppdaget at celler som ser like ut, likevel kan ha ganske ulike funksjoner, forteller Jahnsen.

Hvis vi forstår hvilke celler som driver betennelsen i tarmen, kan vi rette vår behandling direkte mot disse cellene.

For mer informasjon om: Hjertestarter-skap

Fant endringer i stamcellene 

Et annet funn i studien var at stamcellene i tarmen endret seg hos personer med tarmsykdommene cøliaki, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. 

En stamcelle er en celle som kan bli til nye, mer spesialiserte celler gjennom celledeling.

Forskerne tror at det er en sammenheng mellom betennelsen i tarmen og måten stamcellene endrer seg på. 

De endrede stamcellene tiltrekker seg immunceller, som T-celler. Meningen er at immuncellene skal hjelpe personen med å bli frisk.

Men det kan faktisk hende at immuncellene gjør mer skade enn at de bidrar positivt. Det ser ut til at de er en av grunnene til at betennelsen, og dermed sykdommen, vedvarer, sier Jahnsen. 

For mer informasjon om:HLR brett, hjertebrett

Kan trolig dempe betennelsen 

Forsker Raquel Bartolomé-Casado har også arbeidet med studien. Hun er opptatt av hvordan ulike typer celler i tarmen samarbeider og kommuniserer med hverandre. 

Nå som vi har mye mer kunnskap om cellene i tarmen, kan vi også forutse hvordan cellene i tarmen snakker sammen. Ved en betennelse aktiverer cellene hverandre. Hvis vi vet hvilke signaler de gir hverandre, kan vi blokkere disse med medikamenter, sier hun. 

Det er samme prinsipp som vi i dag bruker når vi behandler kreft med immunterapi, legger hun til.

For mer informasjon om: PERSONLIG SIKKERHETSPAKKE

Kartlegger alle cellene i kroppen 

Studien er en del av et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt.

Målet er å kartlegge alle cellene i menneskekroppen og samle informasjonen i et slags atlas, nesten som et Wikipedia. Atlaset bygger på enorme datasett samlet inn i ulike land.

Atlaset inneholder informasjon om hvilke gener som uttrykker seg i hver enkelt celle.

Ny teknologi gjør det mulig å studere enkeltceller. Det er noe av det som gjør at vi nå kan gjøre en slik kartlegging og samle unik informasjon om cellene våre, forteller Bartolomé-Casado. 

Videre er atlaset tilgjengelig for alle forskere og andre som ønsker å bruke dataene.

Kartleggingen i vår studie fungerer derfor som referansepunkt for alle som vil forske på tarmen. Andre forskere kan analysere de samme datasettene som vi har gjort. 

Han mener at arbeidet kan få stor betydning for forskning på helse og sykdom i fremtiden. 

Jeg tror at det vil påvirke hvordan vi diagnostiserer, forebygger og behandler ulike sykdommer i årene som kommer, sier professoren. 

For mer informasjon om: Lommemaske

Positivt at så mange pasienter deltar i studier

Datamaterialet ble samlet fra pasienter og friske kontrollpersoner fra studier ved UiO, Oslo universitetssykehus og samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt.

Celleprøver fra både friske personer og pasienter med ulike tarmsykdommer i Norge har vært veldig viktige for studien. Det at mange i Norge er positive til å delta, er svært viktig for forskningen, sier Jahnsen.

For mer informasjon om:Lille Anne

Har tro på persontilpasset behandling 

Forskerne håper at det vil bli mulig å tilby pasienter med tarmsykdommer behandlinger som er bedre tilpasset hver enkelt pasient. 

Det virkelig store ville vært om vi kunne tilby pasientene persontilpasset behandling basert på analyser av celleprøver. Med slike prøver kan vi identifisere hvilke pasienter som vil dra nytte av hvilken type behandling. Jeg tror at vi vil kunne tilby pasientene mer persontilpasset behandling om bare to til tre år. 

Professoren påpeker at arbeidet med atlaset fortsatt er i startfasen. 

Vi må også se på langtidsperspektivet. Kanskje vi på bakgrunn av kartleggingen kan finne nye måter å behandle tarmsykdommer på. Jeg tror at vi vil se store endringer i måten vi behandler disse pasientgruppene på i fremtiden, påpeker Jahnsen.

Referanse:

Universitetet i Oslo

Amanda Oliver mfl.: Single-cell integration reveals metaplasia in inflammatory gut diseases. Nature, 2024. Sammendrag. Doi: 10.1038/s41586-024-07571-1.

Kunstig Intelligens: Fremtiden for Raskere og Mer Persontilpasset Kreftbehandling

sigurd
-
0
Kunstig Intelligens: Fremtiden for Raskere og Mer Persontilpasset Kreftbehandling

Photo by Steve Johnson on Unsplash

Ny teknologi innen kunstig intelligens kan revolusjonere behandlingen av lungekreft ved å tilby mindre kostbare undersøkelser og mer persontilpasset behandling.

Forsker Nikita Shvetsov har utviklet et KI-system som kan by på mindre kostbare undersøkelser og mer persontilpasset kreftbehandling.(Foto: Petter Bjørklund / SFI Visual Intelligence)

Lungekreft er en av de mest utbredte og dødelige kreftformene i verden. I 2023 fikk 3.319 nordmenn påvist lungekreft.

Når immunforsvaret oppdager kreft i lungene, sender det ut en gruppe immunceller. De angriper de ondartede cellene i kreftsvulsten. 

Disse immuncellene kalles tumor-infiltrerende lymfocytter (TIL). De er en viktig del av kroppens kamp mot kreftsykdommer som lungekreft.

For mer informasjon om: Duty Range redningsdukke – voksen

Kostbare og tidkrevende målinger

TIL-cellene kan avsløre hvordan kreften vil utvikle seg. De kan også si noe hvilken behandling som virker best. 

Derfor undersøker legene vevsprøver fra lungene gjennom mikroskop. De kartlegger TIL-cellene i svulsten. Jo flere slike celler de finner, desto bedre er prognosen.

Problemet er at arbeidet er svært kostbart og tidkrevende. I tillegg kan mengden celler i vevsprøvene tolkes ulikt fra lege til lege.

Nå har forskere utviklet kunstig intelligens (KI) som kan gjøre jobben enklere. Teknologien kan by på mange gevinster for helsevesenet – fra mindre kostbare undersøkelser til raskere og mer persontilpasset kreftbehandling.

– Vi ønsket å undersøke hvordan maskinlæring kan forenkle dette arbeidet. Nå vet vi at det fungerer ganske godt, sier forsker Nikita Shvetsov ved UiT Norges arktiske universitet. Der deltar han i en maskinlæringsgruppe og KI-senteret SFI Visual Intelligence.

For mer informasjon om: Heartstart FRx

Ser forskjell på friskt, sykt og dødt lungevev

Maskinlæring handler om å få datamaskiner til å lære noe de ikke kan fra før. Det skjer ved å trene dem på store datamengder. I Shvetsov sitt tilfelle, hundrevis med digitale snittbilder av lungevev. 

Deler av datasettet kommer fra Universitetssykehuset i Nord-Norge. Forskere der er nære samarbeidspartnere i forskningsprosjektet.

På den måten har KI-systemet hans lært hvordan lungene ser ut – også friskt, sykt og dødt lungevev. Slik kan det luke vekk bildedeler uten vev.

Teknologien faller innenfor såkalt «computational pathology». Det er et underfelt innen digital patologi. Databaserte algoritmer brukes der for å undersøke digitale bilder av celler og vev.

Shvetsov sier dette åpner opp for mer kreative og automatiserte måter å utføre slike undersøkelser på.

Ved hjelp av avanserte algoritmer og metoder for maskinlæring kan maskinene finne og trekke ut de mest relevante delene fra bildene. Dette gjør at man slipper mye manuelt arbeid. Det reduserer dessuten risikoen for feil, forklarer han.

Det bidrar ikke bare til mer presise analyser. Legene kan også ta raskere beslutninger. Det har betydning for pasientene, legger han til.

For mer informasjon om: Hjertestarter-skap

Gjør arbeidet på få minutter

Men digitale bilder er ofte store. Så store at det kan ta en hel dag å analysere innholdet på et enkelt snittbilde – selv med KI. 

En utfordring er derfor å utvikle systemer som bruker mindre ressurser i form av regnekraft, strøm og dyre spesiallagde grafikkprosessorer.

Systemet til Shvetsov representerer en annerledes, men mer ressursbesparende måte å analysere slike medisinske bilder på.

En sentral egenskap med systemet vårt er at det ikke analyserer hele snittbildet. I første steg plukker det ut små og tilfeldige deler fra bildet som skal behandles. Selv om det bare har undersøkt noen få deler, gir det likevel en god oversikt over cellemengden i svulsten, sier Shvetsov.

De neste stegene handler om å klassifisere bildedeler med TIL-celler i seg og kartlegge cellemengden. Det gjøres ved hjelp av en algoritme. Den gjenkjenner cellemønstre på bildet, teller opp ulike celler og forteller hvilke av dem som er TIL-celler.

Antallet konverteres så til en skåre. Den forteller hvor mye TIL-celler det er i ulike steder av lungen. Eksperimenter fra studien viser at skåren gir en nøyaktig beskrivelse av prognosen til pasienten.

Alt dette gjøres på bare noen få minutter.

For mer informasjon om: LilleAnne

Brukervennlighet står sentralt

Selve skåren er derimot ikke et godt nok grunnlag for å stille riktig prognose, understreker Shvetsov. 

Systemet må kunne vise hvordan det har kommet fram til svaret sitt. Det er viktig for at både legene og pasientene skal ha tillit til KI som medisinsk verktøy.

Teknologien må med andre ord kunne gi legene visuelle bevis. Systemet vårt gir dem derfor muligheten til å sjekke hvilke celler det har identifisert, segmentert og klassifisert. Da kan de kvalitetssikre resultatet og bekrefte at antallet faktisk stemmer.

For å sjekke dette på riktig måte må slike systemer være enkle for legene å bruke. Brukervennlighet er et sentralt stikkord i prosjektet.

Mangel på teknisk kompetanse kan bidra til at helsepersonell kvier seg for å bruke KI-baserte systemer. Derfor er det viktig at både systemet og resultatene den kommer med gir mening – selv for en ikke-ekspert.

For mer informasjon om: Advanced Venipuncture Arm – Light

Kan tilpasses til andre celler og kreftformer

Et annet mål med prosjektet er å utvikle KI-teknologi som kan justeres til andre medisinske formål. 

Systemet er i utgangspunktet trent til å kartlegge TIL-celler. Likevel kan det tilpasses til å kjenne igjen andre celletyper som kan si noe om kreftprognosen.

Systemet kan finjusteres til å måle andre markører som er tilknyttet kroppens immunrespons. Det kan for eksempel være et eget protein kalt PD-1-protein. 

I tillegg kan den tilpasses til andre kreftformer enn lungekreft. Selv om det krever ekstra treningsdata, er det heldigvis lett å integrere i systemet, sier han.

For mer informasjon om: Lommemaske med oksygenventil og etui

Skal støtte legene – ikke erstatte dem

Systemet er fortsatt et stykke unna fra å være et ferdig produkt. Likevel danner forskningen til Shvetsov grunnlaget for et lovende verktøy i helsetjenesten. 

Men betyr det at legene etter hvert vil bli byttet ut med maskiner som gjør jobben for dem?

På ingen måte, svarer han. Han understreker at slike verktøy er ment for å støtte legene i det arbeidet. Det vil alltid være nødvendig å ha flere mennesker i loopen – uansett hvor avansert KI-teknologi blir.

Slik som med andre KI-baserte verktøy er ikke hensikten å erstatte helsepersonell med automatiserte maskiner. Målet vårt er å gjøre livene deres litt enklere.

Referanse:

UiT Norges arktiske universitet

Nikita Shvetsov mfl: Fast TILs—A pipeline for efficient TILs estimation in non-small cell Lung cancer. Journal of Pathology Informatics, 2025. Doi.org/10.1016/j.jpi.2025.100437

Betennelsesdempende legemidler kan fremme virussmitte: En skjult risiko

sigurd
-
0
Betennelsesdempende legemidler kan fremme virussmitte: En skjult risiko

Photo by freestocks on Unsplash

Ny forskning fra NTNU har avdekket en alvorlig bivirkning av JAK-hemmere, et immundempende legemiddel som kan gjøre kroppen mer mottakelig for virusinfeksjoner, inkludert influensa og SARS-CoV-2.

  • Forskere ved NTNU har oppdaget at JAK-hemmere – betennelsesdempende legemidler brukt mot blant annet leddgikt – kan gjøre kroppen mer sårbar for virus som influensa, adenovirus og SARS-CoV-2.
  • Disse medisinene svekker kroppens naturlige immunforsvar ved å hemme gener og signalveier som beskytter friske celler mot virusinfeksjoner.
  • Studiene ble gjennomført ved hjelp av avanserte teknikker på blant annet celler fra lunger, øyne og hjerne.
  • Forskerne advarer mot ukritisk bruk av disse legemidlene under virusutbrudd, men påpeker at effekten også kan utnyttes i utvikling av vaksiner og antivirale behandlinger.

Kortversjonen er laget ved hjelp av kunstig intelligens. Deretter er den sjekket av redaksjonen.

Legemidler skal jo helst hjelpe oss med å bli kvitt sykdom, eller i hvert fall dempe symptomene på dem. Da er det ekstra uheldig når legemidlene tvert imot kan bidra til å gjøre oss sykere. Bivirkninger har svært mange medisiner, men noen er spesielt alvorlige.

Vi har funnet en overraskende og mulig alvorlig bivirkning ved en klasse betennelsesdempende legemidler. De kan bidra til at virus sprer seg lettere i kroppen, sier Denis Kainov, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.

For mer informasjon om:Mini Anne

Influensa, covid-19 og andre virus sprer seg lettere

Legemidlene som kan gjøre kroppen ekstra sårbar for virusinfeksjoner, er kjent som Janis kinase-hemmere, eller JAK.

Blant virusene som lettere påvirker kroppen ved hjelp av disse legemidlene er Rift Valley-febervirus, influensa A, adenovirus og SARS-CoV-2, viruset som står bak covid-19, sier Kainov.

Dette er altså både alvorlige og vanlige virusinfeksjoner som kan være ille nok om de ikke får hjelp til å spre seg også.

For mer informasjon om: Heartstart FRx

Legemidler brukes mot autoimmunsykdommer og leddgikt

I en ny artikkel i NAR Molecular Medicine beskriver Kainov og kolleger hvordan legemidlene kan fremme virusinfeksjonene.

JAK-hemmere foreskrives ofte for autoimmune sykdommer og betennelsestilstander som revmatoid artritt, altså leddgikt, sier Erlend Ravlo, stipendiat ved NTNU og førsteforfatter av artikkelen.

Men de svekker samtidig kroppens naturlige forsvar mot virus.

Spesielt undertrykker legemidlene en viktig immunsignalvei som hjelper til med å beskytte sunne celler mot virusangrep, sier Ravlo.

For mer informasjon om:Førstehjelpspute

Hemmer viktig genrespons mot virus

Forskerne fant at en JAK-hemmer kalt baricitinib bremser gener som reagerer på virusinfeksjoner.

Disse genene spiller en avgjørende rolle i kroppens respons på virusinfeksjoner, sier forsker Aleksandr Ianevski ved NTNU.

Ved å stanse eller bremse denne signalveien fjerner JAK-hemmere kroppens antivirale skjold. Da kan virus lettere få forfeste og spre seg.

Forskerne fant ut dette ved hjelp av avanserte teknikker innenfor virologi, organoidteknologi og genuttrykksanalyse. De undersøkte celler fra lunger, øyne og hjerne, samt i laboratorieskapte miniorganer.

Selv om JAK-hemmere er effektive i behandlingen av betennelse, viser dette at de kan gi skjult risiko for pasienter som har latente eller aktive virusinfeksjoner, sier Ravlo.

For mer informasjon om: Hjertebrett

Kan være nyttig å vite under utvikling av medisiner

Funnene tyder på at helsepersonell bør være forsiktige når de forskriver JAK-hemmere, spesielt under virusutbrudd.

I Norge er ikke JAK-hemmere mye brukt ennå, fordi det finnes alternativer der Beslutningsnemnda har forhandlet frem gode priser. Men bruken øker raskt.

Også andre betennelsesmedisiner, og medisiner som brukes mot auto-immune sykdommer, kan svekke motstandsdyktigheten mot virus.

Men forskerne påpeker at denne immundempende effekten også kan være nyttig i kontrollerte miljøer, som i utvikling av vaksiner eller screening av antivirale legemidler.

Vi anbefaler videre studier for å forstå bedre hvordan medisinene kan brukes optimalt, spesielt under virusutbrudd eller pandemier, sier Ianevski.

Professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin bidro med viktig fagkunnskap og mesteparten av finansieringen av forskningen. Studien ble ellers finansiert av Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, Forskningsrådet i Norge og det svenske forskningsrådet.

Referanse: 

NTNU

Erlend Ravlo, Aleksandr Ianevski, Marius Nårstad Skipperstøen, Hilde Lysvand, Jørn-Ove Schjølberg, Ole Solheim, Wei Wang, Miroslava Kissova, Marthe Vestvik, Olli Vapalahti, Teemu Smura, Hanna Vauhkonen, Valentyn Oksenych, Friedemann Weber, Mårten Strand, Magnus Evander, Janne Fossum Malmring, Jan Egil Afset, Magnar Bjørås, Denis E Kainov, JAK inhibitors remove innate immune barriers facilitating viral propagation, NAR Molecular Medicine, 2025;, ugaf017, https://doi.org/10.1093/narmme/ugaf017

Kostfiber: Proteinenes Viktige Følgesvenn for Optimal Tarmhelse

sigurd
-
0
Kostfiber: Proteinenes Viktige Følgesvenn for Optimal Tarmhelse

Photo by Marek Studzinski on Unsplash

Ny forskning viser hvordan kostfiber fra plantekilder kan motvirke negative effekter av ufordøyde proteiner på tarmfloraen, og dermed bidra til bedre tarmhelse.

Helsegevinsten av å øke proteininntaket er omstridt. I debatten nevnes sjelden de langsiktige effektene på tarmhelsen. 

Proteiners fordøyelighet varierer. Protein som ikke blir fordøyd, har ikke blitt tilstrekkelig brutt ned og absorbert av kroppen i fordøyelsesprosessen. Når disse kommer til tykktarmen, kan de påvirke miljøet i tarmen.  

For mer informasjon om: Lille Anne

Proteiner og tarmhelse 

I tykktarmen har vi billioner av bakterier, kalt tarmflora. 

Disse bakteriene lever i symbiose med kroppen vår. De hjelper oss med å fordøye den delen av maten som ikke er tatt opp tidligere, i fordøyelsessystemet. 

Ubalanse i tarmen er koblet til utallige sykdommer, men det er fortsatt uklart hva som faktisk forårsaker hva.

I prosjektet GutFeedingNow har vi tatt utgangspunkt i kunnskap om at høyt proteininntak kan øke mengden ufordøyd protein som ender i tykktarmen. Dermed påvirker det tarmfloraen og forbindelser som kan påvirke tarmhelsen, sier forsker Ida Rud i Nofima. 

De fleste studier på proteininntak domineres riktignok av proteiner fra animalske kilder, altså fra dyreriket. 

For mer informasjon om: Pusteduk for trening

Et nyttig samspill: proteiner og kostfiber 

Kunnskapen om hvilke effekter planteproteiner har på tarmfloraen er begrenset. Men vi vet at planteproteiner ofte fordøyes noe dårligere enn animalske proteiner. Vi ønsket derfor å undersøke hvilken effekt de ufordøyde planteproteinene har på tarmfloraen. 

Det er godt kjent at kostfiber fremmer de bakteriene og forbindelsene som er bra for tarmhelsen. 

I motsetning til animalske proteinkilder, inneholder proteinrike plantevekster som belgvekster og korn, også kostfiber. Ufordøyd planteprotein får derfor følge av kostfiber på veien gjennom fordøyelsen.

Våre studier viser at kostfibrene som følger med planteproteinene, bidrar til at det dannes færre av de ugunstige bakteriene som kobles til proteinfermentering og betennelse. Det ser ut til at tarmbakteriene først går løs på fibrene slik at proteinfermenteringen blir hemmet, sier Ida Rud.  

For mer informasjon om: Heartstart FRx

Belgvekster og korn er gode kilder

Ved å spise proteinrike planter får man en nistepakke med både proteiner og kostfiber. 

Belgvekster og kornprodukter er gode kilder til begge deler. I kombinasjon dekker de alle essensielle aminosyrer. Dette er de aminosyrene kroppen ikke produserer selv og som vi må få tilført gjennom kosten.

I prosjektet har vi i samarbeid med industripartnerne testet ut om belgvekster egner seg i brød. Resultatene er gode, både rent baketeknisk og smaksmessig.  

For mer informasjon om:Hjertestarter-skap

Balansert og variert kosthold er viktig for helsen 

Resultatene fra prosjektet passer som hånd i hanske til de nye kostrådene, som anbefaler å øke inntaket av fullkornsprodukter og annen mat fra planteriket, og erstatte noe av kjøttet med belgvekster. 

Det sier Aina Marie Lien, fagsjef for sunnhet og ernæring i NorgesGruppen. 

Hun legger til at de ved å delta i prosjektet har fått økt forståelse for hvordan balansen mellom proteiner og kostfiber i kosten kan påvirke tarmfloraen. 

Om proteinkilden kommer fra animalske eller vegetabilske kilder, er muligens ikke så viktig så lenge man passer på å få i seg nok fiber. 

Variert planterik mat, altså fiberrik kost, har positiv effekt på tarmfloraen og helsemarkører. Det viste en nylig studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Microbiology, omtalt i Aftenposten (se referanser under).

Dette gjaldt for både veganere, vegetarianere og altetere som hadde et høyt og variert inntak av planterik mat, sier Ida Rud.

Referanser:

Nofima

Gloria Fackelmann mfl.: Gut microbiome signatures of vegan, vegetarian and omnivore diets and associated health outcomes across 21,561 individuals. Nature Microbiology, 2025. Doi.org/10.1038/s41564-024-01870-z

Aftenposten: Veganer vs. vegetarianer vs. alteter: Dette gjør kostholdet med tarmen.

Stikkord: #Kostfiber, #Tarmhelse, #Proteiner, #Plantebasert Kosthold, #Belgvekster

Utbrenthet: Mer enn bare jobbstress

sigurd
-
0
Utbrenthet: Mer enn bare jobbstress

Photo by Mahdi Bafande on Unsplash

Ny forskning fra NTNU avslører at utbrenthet ofte skyldes stress fra livets ulike aspekter, og ikke bare arbeidsrelaterte faktorer som tidligere antatt.

Kortversjonen

  • Selv om utbrenthet tradisjonelt har blitt sett på som et jobbrelatert fenomen, viser nyere forskning at det ofte skyldes stress utenfor jobben.
  • I en studie fra NTNU rapporterte over 70 prosent av deltakerne at jobben ikke var hovedårsaken til utbrenthet.
  • Familieproblemer, helseutfordringer og personlighetstrekk kan spille en viktig rolle. 

AI hjalp oss med oppsummeringen. Så ble den kvalitetssikret av skribenten.VIS MERAlt kjennes ut som et ork. Pågangsmotet er borte. Hodepine, kvalme eller svimmelhet. Noen sover mye, andre lite. Følelsen av å slepe seg gjennom dagen er dominerende.

De som har vært der, vet godt hvordan utbrenthet kjennes ut. De som har vært der, vet også at det kan være vanskelig å sette fingeren på hvordan man egentlig havnet der.

Frem til nå har det vært regnet som en sannhet at utbrenthet er et yrkesfenomen.

Verdens helseorganisasjon definerer utbrenthet som et resultat av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har blitt håndtert på en vellykket måte.

Denne sannheten utfordres nå av flere studier.

For mer informasjon om: Lille Anne

Svak kobling mellom jobb og utbrenthet

En av dem er fra NTNU. Psykolog og førsteamanuensis Renzo Bianchi har nylig publisert en studie hvor kun et mindretall pekte på jobben som årsaken til utbrenthet. I studien fra NTNU ble 813 norske arbeidstakere med utbrenthet spurt i hvor stor grad de mente at jobben var årsaken.

Utbrenthet kan skyldes stressende problemer i familien, med barna eller partneren. Noen kan ha søvnproblemer, være fysisk syke eller ha andre fysiske utfordringer. Illfoto: Colourbox

Over 70 prosent mente at det ikke handlet om jobben.

Flere studier viser samme resultater:

  • En studie fra USA viste at for 64 prosent var jobben ikke hovedårsaken.
  • En studie fra Sveits viser det samme.
  • I en stor analyse fra 2020 som inkluderte 48 studier kom det også frem at koblingen mellom jobb og utbrenthet er mye svakere enn man i mange tiår har trodd.

Begrepet utbrenthet ble innført på 1970-tallet av den amerikanske psykologen Herbert Freudenberger. Han brukte det til å beskrive konsekvensene av alvorlig stress og høye idealer som mennesker i omsorgsyrker opplevde. Senere har begrepet blitt brukt om mennesker i alle yrkesgrupper.

Selv på 1970-tallet var koblingen mellom utbrenthet og jobb lite fundert på forskning, men likevel har denne oppfatningen holdt seg som en vedtatt sannhet i mange år, sier Bianchi. 

Han har publisert over hundre artikler om utbrenthet, og trenger lite betenkningstid på hva utbrenthet kan skyldes:

Personlighet og utbrenthet bør undersøkes mer

For mer informasjon om: Pusteduk for trening

Det utbrente mennesker forteller om er stress i livet, og som fører til en form for depresjon. Kall det gjerne depressivt stress i livet, i følge Bianchi.

Han peker på at det kan være stressende problemer i familien, med barna eller partneren. Noen kan ha søvnproblemer, være fysisk syke eller ha andre fysiske utfordringer. Alle reagerer heller ikke på stress på samme måte.

For noen med en mer engstelig personlighet kan bekymringer og stress ta mye energi, og uten at det nødvendigvis handler kun om jobben. Jeg tror det er viktig å forske mer på dette, og spesielt med tanke på hvilken betydning personlighet har. Hvis man konstant kverner på hva som kan gå galt, er det klart at man blir sliten, sier Bianchi.

For mer informasjon om: Medisinskap – Zena

Gode kolleger og selvbestemmelse beskytter

Men for noen er det faktisk jobben som er årsaken. Studien fra NTNU viser at jo høyere man scorer på utbrenthet, desto mer sannsynlig er det at det er jobben som er årsaken.

Verdens helseorganisasjon har en liste over faktorer som kan føre til redusert mental helse på arbeidsplassen:

  • underutnyttelse av ferdigheter eller mangel på ferdigheter for å løse jobben
  • overdreven arbeidsmengde eller arbeidstempo, underbemanning
  • lange, usosiale eller ufleksible arbeidstider
  • mangel på kontroll over hvordan jobben skal løses eller arbeidsmengden
  • usikre eller dårlige fysiske arbeidsforhold
  • organisasjonskultur som tillater negativ oppførsel
  • begrenset støtte fra kolleger eller autoritær ledelse
  • vold, trakassering eller mobbing
  • diskriminering og ekskludering
  • uklar beskrivelse av arbeidsoppgavene
  • under- eller overforfremmelse
  • jobbusikkerhet, utilstrekkelig lønn, eller få muligheter for karriereutvikling
  • motstridende krav mellom arbeid og privatlivet.

Studien fra NTNU og annen forskning viser at folk som opplever kollegastøtte, jobbsikkerhet og selvbestemmelse er mindre utsatt for utbrenthet.

Dette er rett og slett tre faktorer som er beskyttende. Min erfaring er at for mange har arbeidslivet blitt bedre, med større oppmerksomhet rettet mot psykisk helse, sier Bianchi.

Hans personlige løsning mot utbrenthet finnes derimot ikke på denne lista.

For mer informasjon om: Lommemaske med oksygenventil og etui

Elsker jobben sin

Min løsning er at jeg elsker jobben min. Jeg har hatt perioder i livet hvor jeg har jobbet 80 timer i uka, men det var noe jeg gladelig gjorde. Jeg har jobbet hardt for å bli førsteamanuensis, og jeg var heldig som klarte det. Alle er ikke like heldig med at man elsker jobben sin, og sånn sett tåler mer stress på jobb. Men det er viktig å finne en jobb som gir mening og så bare legge ned den mengden arbeid som trengs for å lykkes, sier Bianchi.

Han mener at rettferdighet på arbeidsplassen er noe som bør vies mer oppmerksomhet i diskusjonen om hva som skaper god mental helse på en arbeidsplass.

Mangel på rettferdighet er faktisk en stor stressfaktor for mange. Det er viktig at det faktisk er den mest kompetente som får en forfremmelse, eller blir ansatt. Det er grunnleggende at folk ikke får mer lønn fordi vedkommende er en venn av sjefen eller at det handler om noe politisk som blir blandet inn.

Referanser: 

NTNU

Renzo Bianchi, Elin Lindsäter, Tonje Erevik Vollan, Rune Tesaker, Håkon Homme Mathisen, Sigrid Hovdal Øyangen m.fl (2024). Most people do not attribute their burnout symptoms to work. Journal of Psychosomatic Research. 2024Dec:187:111962.doi:10.1016/j.jpsychores.2024.111962. Epub 2024 Oct 21.

Guthier, C., Dormann, C., & Voelkle, M. C. (2020). Reciprocal effects between job stressors and burnout: A continuous time meta-analysis of longitudinal studies. Psychological Bulletin, 146(12), 1146–1173. https://doi.org/10.1037/bul0000304

Bianchi R, Brisson R. Burnout and depression: Causal attributions and construct overlap. Journal of Health Psychology. 2017;24(11):1574-1580. doi:10.1177/1359105317740415

Unngå løpeskader: Tips til forebygging og opptrening

sigurd
-
0
Unngå løpeskader: Tips til forebygging og opptrening

Photo by Miguel A Amutio on Unsplash

Når løpefeberen treffer, er det viktig å være forberedt slik at du unngår skader og opprettholder din løpeglede. Sigrid Jervell Våg og Erling Hisdal fra Skadefri deler sine strategier for skadeforebygging og opptrening.

Arrangørar landet over melder også i år om fullteikna løp og stor interesse for både gateløp og ultraløp. Løpefeberen herjar. 

Men kva gjer du for å unngå avbrekk i treninga eller at du aldri kjem deg på start? 

For mer informasjon om: ECG247

Tatt viktige grep for å unngå skader

Den hardsatsande langdistanseløparen Sigrid Jervell Våg har vore gjennom sin porsjon med løpsrelaterte skadar. 

Ho meiner ho stort sett har vore tolmodig når ho har trena seg opp igjen.

Tabbane eg har gjort, er heller å bli skada. Målet bør vere å trene slik at du førebygger dei store skadane. Det er mykje lettare å førebygge enn å behandle skadane når dei  fyrst har kome, fortel Våg. 

Ho er ei av landets beste løparar. Ho har 14 NM-gull på samvitet og tider så gode som 32,50 på 10 kilometer og 1,11,39 på halvmaraton. 

Denne sesongen er vanleg jobb sett på vent, og trønderen satsar for fullt på løpinga.

Det har gjort at 32-åringen har brukt ekstra mykje tid på å unngå skader. 

To–tre styrkeøkter i veka, ekstra fokus på ernæring, næring både før, undervegs og etter økta og meir søvn er stikkord.

Eg har også begynt å tøye kvar dag. Det er sånt eg ikkje tok meg tida til før, men der har eg nå fokus på hoftepartiet som er mi svake side. 

For mer informasjon om: Lille Anne 6 pakning

Kneskadar er mest vanleg

Erling Hisdal jobbar mellom anna med nettsida skadefri.no, som rådgjevar på Senter for idrettskadeforskning på Norges idrettshøgskole (NIH). 

Han fortel at dei typiske løpeskadane folk flest får, er skadar i kne, ankel og lår. 

Kneskadar stikk seg veldig ut. Det er ei kjent problemstilling blant mosjonistar som blir litt for ivrige, at dei opplever smerteubehag i kneet. Det er ein klassisk «too much, too soon, too fast, seier Hisdal. 

Erling Hisdal er ivrig løpar sjølv og har mellom anna representert Noreg i EM i skyrunning. 

Rådet om ein gradvis progresjon og tilpasse belastning etter nivået ditt er nok råd du har høyrt før. 

Men kva andre tiltak kan du gjere for å vere best mogleg rusta for ein lang løpesesong? 

For mer informasjon om: Heartstart FRx startpakke

Bli sterkare i dei store muskelgruppene

Sigrid Jervell Våg har vore gjennom både kneskadar, hamstring og trøttleiksbrot tidlegare i karrieren.

Dei siste åra har ho klart å halde seg skadefri.

Styrketrening er ein av suksessfaktorane, meiner ho. 

Eg prøver eigentleg berre å bli generelt sterkare i dei store muskelgruppene og også i støttemuskulaturen, seier Våg som fortel at ho har to styrkeøkter i veka. 

Der har ho mellom anna fokus på øvingar som gjer at ho kan ha ei litt meir aktiv hofte når ho spring.

Det er bra for skadeførebygging, men også fordi det er positivt med tanke på å bli betre til å springe, rett og slett. Eg er glad i hoftehev og øvingar som jobbar med setet og kjernemuskulatur for å støtte opp, seier Våg. 

Hisdal råder deg å finne ut om det er muskulatur du er spesielt svak i. 

Som Sigrid er inne på, er det viktig med styrketrening på dei generelle og store musklane. I tillegg handlar det om å styrke den muskulaturen som du veit du er litt svak i, og som kan gje deg problem   med trening over tid. 

For mer informasjon om: BaxStrap båre

Tips til opptrening

Men kva gjer du når skaden har skjedd, og du er stressa for å miste kilometer i beina og helst berre vil kome i gang igjen?

Det generelle rådet handlar jo om at du må gje kroppen tid til å tilpasse seg igjen etter ein skade. Altså ein gradvis tilpassing av kroppen etter skade. På skadefri.no finn du gode råd og øvingar når du skal trene deg opp igjen, tipsar Hisdal. 

Eg kan legge til at det er veldig lett at ein berre prioriterer løping når ein skal begynne å trene igjen. Det treng ikkje ha vore eit skadeavbrekk ein gong, kanskje har du vore sjuk eller så har livet skjedd, og du ikkje har fått tid til å springe på to veker. Da har eg veldig god erfaring med å kome i gang med styrketrening med ein gong du er frisk, saman med løpinga.

Om du ikkje føler at du kan prioritere ei heil styrkeøkt, så prioriter 15–20 minutt. Det vil gjere det mindre sannsynleg at du får unødvendige småvondtar. 

Ein annan tabbe som nok mange kan kjenne seg igjen i, er å innføre nye ting litt for raskt. 

Eg hugsar da me fekk karbonsko, som var noko heilt nytt i løping, gjekk det fortare på nesten alle økter. Det blei ei ny type belastning. Ei anbefaling er å variere med litt andre typar sko. Det kan vere bra for å halde ved like leggstyrka, meiner Våg. 

For mer informasjon om:Duty Range redningsdukke

Unngå hamstringsstrekk i Holmenkollstafetten

Ved sidan av løpekarrieren har Våg også vore løpeinstruktør og hatt mange løpekurs med bedrifter.

Mange gjer dei same feila.

Spesielt før eller under Holmenkollstafetten i mai.

Det er lett å bli for ivrig når ein spring stafett for bedrifta eller trenar mot han. Da er det mange som pådrar seg ein strekk, for eksempel i hamstring og må vente lenge med å springe igjen. Eg er alltid bekymra for hamstringstrekk når eg har kurs for bedrifter. Spesielt viss dei er litt oppe i åra, seier Våg. 

God oppvarming er det viktigaste du gjer sjølve løpsdagen, i tillegg til å vere spesielt forsiktig i nedoverbakke. 

Ta det gradvis og køyr meir på etter kvart om du spring nedover, seier Hisdal. 

For å førebygge hamstringsskadar har forsking vist at styrketrening og spesielt øvinga Nordic Hamstring er spesielt effektiv. 

Forskinga vår har vist at du reduserer risikoen med 71 prosent ved å trene Nordic hamstring. Men det er ei tung øving, så det er viktig at du er god og varm, fortel Hisdal. Han legg til at dess høgare alder, dess større risiko er det for at hamstringen ryk. 

Om du er uheldig og får ein strekk, er det som regel 4–6 veker med opptrening som ventar deg. 

Gradvis opptrening med løping og styrke er viktig. Da blir du som regel bra igjen med riktig og god oppfylging. 

Høyr fleire tips frå Hisdal og Våg i NIH-podden her.

For mer informasjon om: IV arm mann komplett

Tips til deg som vil trene styrke ved sidan av å prestere i kondisjonsidrettar

  • Ha 1–2 økter per veke der du berre trener styrke (45–60 minutt per økt). Pass på å ha minst 24 timar kvile mellom ei økt styrketrening og ei hard økt uthaldstrening. Mange føretrekker å trene styrke dagen etter ei hard økt uthaldstrening slik at dei får nokre rolege dagar før neste hardøkt.
  •  I staden for å trene 1–2 fulle økter styrketrening kan du dele ho opp i mindre delar, som 10–20 minutt 3–4 gongar per veke. Dette kan du leggje inn etter uthaldstreninga. Eksempelvis 1–2 seriar med 6–12 repetisjonar med knebøy, step-up, tåhev og ei hamstringsøving. Du bør utføre bevegelsane med ein roleg, kontrollert bremsefase og ein meir «eksplosiv» løftefase.
  • Eit tredje alternativ er å «blokke» treninga. Det betyr at du eksempelvis kvar fjerde veke trener 25–50 prosent mindre uthaldstrening (for eksempel færre kilometer med løping), men du har tre skikkelege økter med berre styrketrening. Dei andre vekene kan du ha 2–3 relativt korte/lette styrketreningsøkter etter uthaldstreninga.

Kilde: Gøran Paulsen, professor ved Institutt for fysisk prestasjonsevne, NIH i Aftenposten

Referanse: NORGES IDRETTSHØGSKOLE

Å Spise Variert: Nøkkelen til et Lengre Liv

sigurd
-
0
Å Spise Variert: Nøkkelen til et Lengre Liv

Photo by Nathan Dumlao on Unsplash

Ny forskning understreker verdien av å spise variert. Jo flere ulike arter av mat du inkluderer i kostholdet ditt, jo større sjanse har du for å leve lenger og sunnere, uten å måtte bekymre deg for tidlig død.

Det gode gamle trikset å spise variert er nemlig tingen. Den nye forskningen viser at jo mer variert du spiser – jo lenger lever du. 

De som spiser flest ulike arter av matvarer, både fra plante- og dyreriket har rett og slett mindre sjans for å dø tidlig. 

Forskerne har ikke definert tidlig død i denne sammenhengen. De har sammenlignet dødsraten for de med høyt artsmangfold i kosten med de med lavt artsmangfold.

Det som er nytt her, er at med et høyt antall arter på tallerkenen, så kan du i større grad være sikker på at du får i deg tilstrekkelig med vitaminer og mineraler. Dermed reduserer du sjansen for å dø tidlig.

Man trenger ikke å se på mengde mat eller gjøre kompliserte utregninger, sier Guri Skeie, professor i ernæring ved UiT Norges arktiske universitet.

Så hvorfor er det slik at jo mer variert jo bedre?

For mer informasjon om: Lille Anne 6 pakning

Større sjanse for gunstige stoffer

Du har større sjanse for å treffe på noe som har gunstige stoffer i seg ved å spise variert. Og så får du ikke i deg for mye av noe, sier Skeie.

De ulike matvarene komplementerer og motvirker hverandre. For eksempel gjør C-vitamin at du tar opp jern bedre.

I tillegg ser det ut som artsmangfold i kostholdet også betyr artsmangfold i tarmen. Det vil si at man får en gunstig bakterieflora i tarmen av å spise variert.

Skeie er en av forskerne bak den nye studien. Til sammen har de sett på kosthold i 14 land.

I ni av landene, i Europa, har de sammenlignet ernæring basert på antall arter og risikoen for tidlig død. I fem lav- og middelinntektsland har de studert om inntaket av vitaminer og mineraler var tilstrekkelig.

Nesten 500.000 mennesker var med i studien, blant annet en del av deltakerne i Kvinner og kreft-studien ved UiT. Studien ble ledet av Universitetet i Gent, i Belgia.

Forskerne har brukt spørreskjema og intervjuet deltakerne om kosthold for å undersøke hvilke ulike arter folk spiser. 

For mer informasjon om:  BaxStrap båre

Høna og egget

Dette forskningsprosjektet tar ikke hensyn til næringsinnhold, som vi ernæringsfysiologer vanligvis forsker på. For eksempel er jo høna og egget samme art. De regnes derfor som det samme i dette prosjektet, sier Skeie.

Hun forklarer at de normalt ville regnet høne og egg ulikt i andre forskningsprosjekter som går mer detaljert inn på ernæring.

Storfe, melk, ost og yoghurt regnes også som samme art i metoden de har brukt. Alle disse produktene kommer fra kua. De teller derfor som en og samme art.

For grønnsaker og frukt lønner det seg å spise mange ulike typer fremfor å alltid spise eple som eneste frukt og gulrot som eneste grønnsak. Hver grønnsak, frukt og bær er en unik art. 

Ifølge forskerne får du et bedre inntak av næringsstoffer, jo flere arter du spiser. Og det er ingenting som tyder på at du spiser mer ved å innta flere arter. 

Denne undersøkelsen ser kun på antall arter, ikke mengde. Likevel ser man de positive utslagene med bedre helse.

For mer informasjon om: Hjertestarter Skap

Passer med dagens kostråd

Ifølge ernæringsforskeren passer dette med å spise et mangfold av arter veldig godt inn med dagens norske kostråd.

Variert kosthold er en av kjerneverdiene i norske kostråd. Forskjellige sorter mat gir deg bedre sjanse for å få i deg noen av de gode næringsstoffene, sier hun.

Hun understreker at det er ikke kommunikasjonsmessig lurt å endre kostråd for ofte.

Kostrådene endrer seg ikke på grunn av en forskningsartikkel, man må se på helheten av forskning som finnes om kosthold over tid.

De nye kostholdsrådene i Norge kom i 2024. Miljø er ikke lagt vekt på i disse rådene, noe som høstet en del kritikk.

Men ofte samstemmer rådene både for kosthold og miljø. Det er en sammenheng, sier Skeie.

For mer informasjon om: Personlig sikkerhetspakke

Dagens norske kostråd:

  • Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.
  • Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.
  • La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
  • Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt.
  • Spis minst mulig bearbeidet kjøtt. Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter.
  • Velg produkter med mindre fett.
  • Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.
  • Drikk vann!

Kilde: helsenorge.no

Referanse:

NORGES ARKTISKE UNIVERSITET

Giles Hanley-Cook mfl.: Dietary species richness provides a comparable marker for better nutrition and health across contexts. Nature Food, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s43016-025-01147-6. 

Økt Stå-På-Vilje hos ungdom: Programmet «JEG KAN» gir lovende resultater

sigurd
-
0
Økt Stå-På-Vilje hos ungdom: Programmet «JEG KAN» gir lovende resultater

Photo by leah hetteberg on Unsplash

Et nytt program kalt «JEG KAN» viser seg å kunne øke stå-på-viljen hos ungdommer, med spesielt gode resultater for gutter. Snart kan 16.000 ungdommer få tilbudet hvert år.

Dette kan gi unge mer stå-på-vilje

Vi vil vekke det skjulte potensialet. Grave frem de evnene som finnes i elevene, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.Han og forskergruppen han er med i greide å øke stå-på-viljen hos 15 år gamle ungdommer ved hjelp av et kort og enkelt program, kalt JEG KAN. 

Skårene økte for begge kjønn, men var bare signifikante for gutter.

Det er som å slå på en bryter, sier Sigmundsson.

Det samme programmet ga altså også en liten økning for jentene, men ikke signifikant. Mer om det senere.

For mer informasjon om: Mini Anne

Stor undersøkelse fra tiende klasse

Etter lovende resultater i en pilotstudie, kunne forskerne prøve ut metoden på et større antall elever.

421 elever i tiende klasse deltok denne gang i undersøkelsen som Sigmundsson og kolleger arrangerte. Disse elevene ble plukket ut fra 38 skoler som deltar i programmet MOT.

For mer informasjon om: Medisinskap – Zena

Programmet MOT

  • MOT Norge er en ideell non-profit organisasjon som ble stiftet i 1997. MOT tilbyr forebyggende og holdningsskapende programmer til ungdomsskoler og videregående skoler.
  • MOTs oppdrag er å utvikle robuste, inkluderende ungdommer.
  • MOTs programmer er et verktøy for å jobbe systematisk med å utvikle ungdoms robusthet og motstandskraft. Målet er at de står sterkere i møte med samfunnsutfordringer som mobbing, utenforskap og psykiske vansker.
  • Mange faktorer skal til for å lykkes med målene våre, i hvert fall om disse målene i utgangspunktet er vanskelige å oppnå.

265 av elevene gikk gjennom det nye programmet kalt «JEG KAN» på norsk, eller “I CAN”. Resten av elevene fikk et alternativt tilbud.

«JEG KAN» er nettopp designet for å øke stå-på-viljen hos deltakerne, og bidra til økt selvtillit, en innstilling om at du skal lykkes.

For mer informasjon om: Heartstart FRx

Hovedpunkter i «JEG KAN»

Dette er hovedpunktene som studentene gikk gjennom i løpet av to korte seanser på 45 minutter, det vil si totalt 90 minutter.

  • Hjernestrukturen, og evnen vi har til å utvikle hjernen, er grunnlaget for læring og utvikling.
  • Innsats og langvarig dedikasjon til oppgaven er viktig for å få bedre ferdigheter og kunnskaper, og dermed for å bli en ekspert.
  • Du må ha den rette innstillingen. Det nytter ikke å utsette innsatsen. Du må innse at mer trening er nødvendig for å utvikle deg.
  • For å stå på over lengre tid, trengs lidenskap. Du må brenne for det du ønsker å bli god til. Derfor blir studentene oppfordret til å bruke tid på det de liker for å utvikle en slik lidenskap.
  • Deltakerne oppfordres til å reflektere over læringsopplevelsen ved å se for seg at de gir skriftlige råd til en medstudent som strever med et vanskelig emne.
  • Studentene får også et par konkrete eksempler på hvordan folk ved hjelp av øvelse (fokusert trening) har greid å utvikle hjernen og oppnå fremragende resultater.

For mer informasjon om: IV arm mann komplett

Lyktes for begge kjønn, men best for gutter

Resultatene våre viser at guttene fikk økt stå-på-vilje etter å ha gjennomført det korte programmet, Sigmundsson.

Forskerne fikk en bedring på 10 av 12 variabler som ble testet.

Forskerne finner en betydelig endring i guttene, det vil si en signifikant forbedring.

Vi ville vekke troen i dem, nettopp slå på bryteren, og resultatene tyder på at det har vi greid med guttene, sier Sigmundsson.

Men altså ikke signifikant for jentene, selv om de fikk også fikk en økning i alle de fire variablene som ble testet spesielt på dem. Forklaringene på det kan være flere.

For mer informasjon om: BaxStrap Båre

Hvorfor det ikke virker like bra for jenter

Tidligere forskning viser at lidenskap har større betydning for gutter enn for jenter. Gutter må oftere brenne for noe om de skal greie seg godt.

Dette kan ha betydning for resultatene.

Siden flere av eksemplene vi brukte knytter seg til idrett på toppnivå, er det mulig at «JEG KAN» appellerer til flere gutter enn jenter. Flere gutter relaterer nok disse eksemplene mer til egne interesser.

Gutter gjør det ellers jevnt over svakere på skolen enn jenter, og de mangler oftere selvkontroll. Forbedringspotensialet for disse faktorene er derfor også større for guttene. Jentene har ikke like mye å gå på.

«JEG KAN» er i tillegg designet for å belønne en bestemt type atferd ved å utløse dopamin, en type hormoner som kan få oss til å føle oss bedre, noe som også kan appellere mer til gutter.

For mer informasjon om: Duty Range redningsdukke

Samler resultater i bok

Vi greier å påvirke atferden til ungdommene, og dette er derfor veldig lovende, sier Sigmundsson.

MOT.no har nå inkludert «JEG KAN»-intervensjonen i sitt opplegg. Dermed kan omkring 16.000 15 åringer være med på opplegget hvert år.

Mange unge strever ikke bare på skolen, men også i andre sammenhenger. Flere unge sliter med psykiske vansker enn tidligere. Derfor blir redskaper som kan motvirke denne trenden enda viktigere.

De lovende resultatene skal nå følges opp i en ny undersøkelse som tar for seg unge i 16-19-årsalderen.

Professor Sigmundsson har i flere år undersøkt hvilke faktorer som trengs for å lykkes med noe. Mange av funnene har vi presentert her i Gemini. Nå har han også samlet mye av det han har lært i to nye bøker kalt «How We Learn and Become Experts. Igniting the Spark» og Understanding Passion. The key to success.

Referanse:

NTNU

Sigmundsson H, Hauge H, Leversen JSR and Haga M (2024) I CAN intervention to increase grit and growth mindset: exploring the intervention for 15-year-olds Norwegian adolescents. Front. Educ. 9:1438280. doi: 10.3389/feduc.2024.1438280. Received: 25 May 2024; Accepted: 21 October 2024; Published: 22 November 2024.

Tanntråd: En Enkel Vane som Kan Redusere Risikoen for Hjerneslag

sigurd
-
0
Tanntråd: En Enkel Vane som Kan Redusere Risikoen for Hjerneslag

Ny forskning antyder at regelmessig bruk av tanntråd kan ha betydelige helsemessige fordeler, inkludert redusert risiko for hjerneslag og atrieflimmer. Professor Geir Selbæk forklarer hvordan god munnhygiene påvirker hjernehelsen.

Å bruke tanntråd handler ikke lenger bare om å fjerne matrester og hindre hull i tennene.

Vi har lenge visst at tannhelsen har betydning for hjernehelsen. Det nye nå er at forskere har funnet en mulig sammenheng mellom god munnhygiene og redusert risiko for hjerneslag. 

Det sier professor Geir Selbæk i den nyeste episoden av Aldring og helse-podden.

I tillegg fant forskerne også lavere forekomst av atrieflimmer. Det er en vanlig form for hjerteflimmer, der hjertets forkammer slår uregelmessig. Atrieflimmer kan også føre til hjerneslag. 

I denne episoden av Aldring og helse-podden snakker forskningssjef Geir Selbæk og redaktør Petter Hveem om ny forskning og små grep i hverdagen som kan påvirke hjernehelsa og aldringsprosessen. Du får også svar på hvorfor 29. april er ny nasjonal dag for fallforebygging. Episoden finner du nederst i denne artikkelen. 

For mer informasjon om: Mini Anne

Tydelige forskjeller hos dem som brukte tanntråd

Ifølge forskerne hadde personer som brukte tanntråd minst én gang i uken:

  • 22 prosent lavere risiko for hjerneslag på grunn av blodpropp i hjernen.
  • 44 prosent lavere risiko for hjerneslag der proppen kommer fra hjertet, ofte på grunn av atrieflimmer.
  • 12 prosent lavere risiko for atrieflimmer.

Selbæk viser til upublisert forskning presentert på en stor amerikansk hjertekongress. 

Studien hadde data fra over 6.000 voksne i USA. Dataene er hentet fra en stor, nasjonal database. Den samler inn informasjon om kosthold, helse og livsstil. 

I studien ble folks vaner koblet sammen med helseinformasjon. Da kunne forskerne finne ut hvor mye slag og hjerteflimmer folk fikk og se på det i sammenheng med tanntrådbruk. 

Videre sjekket forskerne om det kunne være andre livsstilsfaktorer som lå bak forskjellene mellom de som brukte tanntråd og ikke. Tannpuss var også en faktor som ble sjekket.

For mer informasjon om: HLR brett, hjertebrett

Ikke nok med tannbørste

Det danner seg bakterier ned mot tannkjøttet, en slags bakteriefilm som vi må bryte. Det klarer vi ikke godt nok med tannbørsten alene, forklarer Selbæk.

Dårlig stell av tenner og tannkjøtt kan føre til betennelsestilstander i kroppen. I verste fall kan det bidra til at bakterier fraktes med blodstrømmen til hjernen.

Å bruke tanntråd kan redusere denne betennelsen og også risikoen for hjerneslag, via både direkte og indirekte mekanismer.

Blant annet kan atrieflimmer føre til dårligere blodgjennomstrømming og økt risiko for små blodpropper. Dettekan i neste omgang kan føre til hjerneslag.

For mer informasjon om: Heartstart FRx

Betydningsfull forskning

Selv om denne forsknigen ennå ikke er publisert i et vitenskapelig tidsskrift, er den verdt å merke seg, sier Selbæk.

Mitt beste råd er å få inn en rutine: Bruk tanntråd om kvelden, eller både morgen og kveld. Det gjør jeg selv. Hvis tannkjøttet blør i starten er det et tegn på at det ikke har det bra. Når det slutter å blø, vet du at du er på rett vei, sier Selbæk.

Vi snakker ofte om store medisinske inngrep og avansert behandling. Men dette er et eksempel på at enkle, daglige vaner faktisk kan ha stor betydning for helsen vår, sier han.

Hør episoden: https://open.spotify.com/embed/episode/27KNYGfNpTqSZ6bTK8nE7R?utm_source=generator

Referanse:

Aldring og helse

Regular dental flossing may lower risk of stroke from blood clots, irregular heartbeats.American Stroke Association International Stroke Conference 2025 – Abstract 19

123...80Page 1 of 80

Hjertevakten® er navnet på en virksomhet som vil skape en langt høyere beredskap mot unødvendig død etter plutselig og uventet hjertestans utenfor sykehus over alt i Norge. Vi vil bidra til å øke sjansene til å overleve ved å skape og vedlikeholde en lokal beredskap i by og bygd, på større arbeidsplasser og i institusjoner. Hjertevakten opprettet verdens første lokale beredskap med hjertestartere utplassert utenfor helsevesenet i 1999 i Kvinnherad kommune.

Kontakt oss: post@hjertevakten.no

© Copyright - Hjertevakten ®