Photo by freestocks on Unsplash
Ny forskning fra NTNU har avdekket en alvorlig bivirkning av JAK-hemmere, et immundempende legemiddel som kan gjøre kroppen mer mottakelig for virusinfeksjoner, inkludert influensa og SARS-CoV-2.
- Forskere ved NTNU har oppdaget at JAK-hemmere – betennelsesdempende legemidler brukt mot blant annet leddgikt – kan gjøre kroppen mer sårbar for virus som influensa, adenovirus og SARS-CoV-2.
- Disse medisinene svekker kroppens naturlige immunforsvar ved å hemme gener og signalveier som beskytter friske celler mot virusinfeksjoner.
- Studiene ble gjennomført ved hjelp av avanserte teknikker på blant annet celler fra lunger, øyne og hjerne.
- Forskerne advarer mot ukritisk bruk av disse legemidlene under virusutbrudd, men påpeker at effekten også kan utnyttes i utvikling av vaksiner og antivirale behandlinger.
Kortversjonen er laget ved hjelp av kunstig intelligens. Deretter er den sjekket av redaksjonen.
Legemidler skal jo helst hjelpe oss med å bli kvitt sykdom, eller i hvert fall dempe symptomene på dem. Da er det ekstra uheldig når legemidlene tvert imot kan bidra til å gjøre oss sykere. Bivirkninger har svært mange medisiner, men noen er spesielt alvorlige.
Vi har funnet en overraskende og mulig alvorlig bivirkning ved en klasse betennelsesdempende legemidler. De kan bidra til at virus sprer seg lettere i kroppen, sier Denis Kainov, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.
For mer informasjon om:Mini Anne
Influensa, covid-19 og andre virus sprer seg lettere
Legemidlene som kan gjøre kroppen ekstra sårbar for virusinfeksjoner, er kjent som Janis kinase-hemmere, eller JAK.
Blant virusene som lettere påvirker kroppen ved hjelp av disse legemidlene er Rift Valley-febervirus, influensa A, adenovirus og SARS-CoV-2, viruset som står bak covid-19, sier Kainov.
Dette er altså både alvorlige og vanlige virusinfeksjoner som kan være ille nok om de ikke får hjelp til å spre seg også.
For mer informasjon om: Heartstart FRx
Legemidler brukes mot autoimmunsykdommer og leddgikt
I en ny artikkel i NAR Molecular Medicine beskriver Kainov og kolleger hvordan legemidlene kan fremme virusinfeksjonene.
JAK-hemmere foreskrives ofte for autoimmune sykdommer og betennelsestilstander som revmatoid artritt, altså leddgikt, sier Erlend Ravlo, stipendiat ved NTNU og førsteforfatter av artikkelen.
Men de svekker samtidig kroppens naturlige forsvar mot virus.
Spesielt undertrykker legemidlene en viktig immunsignalvei som hjelper til med å beskytte sunne celler mot virusangrep, sier Ravlo.
For mer informasjon om:Førstehjelpspute
Hemmer viktig genrespons mot virus
Forskerne fant at en JAK-hemmer kalt baricitinib bremser gener som reagerer på virusinfeksjoner.
Disse genene spiller en avgjørende rolle i kroppens respons på virusinfeksjoner, sier forsker Aleksandr Ianevski ved NTNU.
Ved å stanse eller bremse denne signalveien fjerner JAK-hemmere kroppens antivirale skjold. Da kan virus lettere få forfeste og spre seg.
Forskerne fant ut dette ved hjelp av avanserte teknikker innenfor virologi, organoidteknologi og genuttrykksanalyse. De undersøkte celler fra lunger, øyne og hjerne, samt i laboratorieskapte miniorganer.
Selv om JAK-hemmere er effektive i behandlingen av betennelse, viser dette at de kan gi skjult risiko for pasienter som har latente eller aktive virusinfeksjoner, sier Ravlo.
For mer informasjon om: Hjertebrett
Kan være nyttig å vite under utvikling av medisiner
Funnene tyder på at helsepersonell bør være forsiktige når de forskriver JAK-hemmere, spesielt under virusutbrudd.
I Norge er ikke JAK-hemmere mye brukt ennå, fordi det finnes alternativer der Beslutningsnemnda har forhandlet frem gode priser. Men bruken øker raskt.
Også andre betennelsesmedisiner, og medisiner som brukes mot auto-immune sykdommer, kan svekke motstandsdyktigheten mot virus.
Men forskerne påpeker at denne immundempende effekten også kan være nyttig i kontrollerte miljøer, som i utvikling av vaksiner eller screening av antivirale legemidler.
Vi anbefaler videre studier for å forstå bedre hvordan medisinene kan brukes optimalt, spesielt under virusutbrudd eller pandemier, sier Ianevski.
Professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin bidro med viktig fagkunnskap og mesteparten av finansieringen av forskningen. Studien ble ellers finansiert av Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, Forskningsrådet i Norge og det svenske forskningsrådet.
Referanse:
Erlend Ravlo, Aleksandr Ianevski, Marius Nårstad Skipperstøen, Hilde Lysvand, Jørn-Ove Schjølberg, Ole Solheim, Wei Wang, Miroslava Kissova, Marthe Vestvik, Olli Vapalahti, Teemu Smura, Hanna Vauhkonen, Valentyn Oksenych, Friedemann Weber, Mårten Strand, Magnus Evander, Janne Fossum Malmring, Jan Egil Afset, Magnar Bjørås, Denis E Kainov, JAK inhibitors remove innate immune barriers facilitating viral propagation, NAR Molecular Medicine, 2025;, ugaf017, https://doi.org/10.1093/narmme/ugaf017
