Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å vurdere hvor og hvordan det kan være aktuelt å bruke munnbind blant friske i den norske befolkningen innen 14. august. – Effekten av munnbind henger tett sammen med hvor mange som er smittet.
– Vår anbefaling blir en oppfølging av kunnskapsoppsummeringen som Folkehelseinstituttet ferdigstilte i juni, forklarer Bjørn Gunnar Iversen, overlege ved Folkehelseinstituttet.
Iversen har en doktorgrad fra Universitetet i Oslo i utbruddsepidmiologi og jobber med oppdraget fra Helse og omsorgsdepartementet:
– FHI skal utarbeide så konkrete råd som mulig for når det skal brukes munnbind og/ eller ansiktsmaske, forklarer Iversen.
Frem til rådene foreligger vil han vente med å forskuttere rådene konkret.
Imidlertid at de hovedsakelig vurderer situasjoner der det er vanskelig å holde minst en meters avstand, og vurderer i hvilken grad munnbind vil kunne bidra til å redusere smitterisikoen i disse situasjonene.
Kunnskapsoppsummeringen FHI publiserte i juni om bruk av munnbind lister opp en del slike situasjoner. Blant annet kollektivtransport, kjøpesentre, butikker og steder med større menneskeansamlinger, slik som kulturarrangementer.
Vi ser hele tiden på bruk av munnbind i et forhold til den epidemiologiske situasjonen i samfunnet, forklarer Iversen.
Han forklarer at effekten av bruk av munnbind for friske folk, er avhengig av forekomsten av viruset hos personer i samfunnet.
I kunnskapsoppsummeringen skrev vi i juni at 200.000 personer måtte bruke munnbind for å forebygge ett smittetilfelle. Jo mer smitte det er i samfunnet, jo mer nyttig er det å bruke munnbind. Større forekomst fører til at færre må bruke munnbind for å forebygge et smittetilfelle.
– I juni, regnet vi med at 20 prosent av de som var smittet ikke hadde symptomer. Det har kommet nye tall som tyder på at dette er høyere. Så det har vi justert opp til 40 prosent i forutsetningene vi bruker for å beregne «numbers needed to mask».
– 200.000 masker for ett tilfelle
Iversen viser til at det i den siste uken var omtrent 100 registrerte tilfeller i Norge.
– Med 40 prosent smittsomme asymptomatiske, så ville like vel 200.000 personer måtte bruke munnbind for å forhindre ett tilfelle, på nåværende tidspunkt. Det vi må vurdere er hva vi gjør hvis smittetallene øker. Og hva kan vi da gjøre for å redusere smittepresset.
– Vi må ta høyde for at det blir mer smitte utover høsten. Alle må være forberedt på det. Dette ser vi allerede i mange europeiske land.
Iversen presiserer at kjernen i tiltakene uansett vil være smittesporing, det å holde avstand, og at alle skal være hjemme når de er syke.
– Vitenskapen viser at det gir større beskyttelse å holde avstand, enn å bruke ansiktsmasker.
Han viser til at en studie publisert i tidsskriftet Lancet viste 44 prosent risikoreduksjon ved bruk av munnbind i samfunnet og 82 prosent risikoreduksjon ved å holde en meters avstand.
– Studier om munnbindbruk viser veldig sprikende resultater. Det er vanskelig å vite sikkert hvor god beskyttelse ansiktsmasker gir. Studiene varierer mellom 6 prosent risikoreduksjon til over 80 prosent reduksjon. Dette sier litt om hvor usikre tallene er. Da er ikke de vitenskapelige rådene hogd i stein.
Forskerne bak ny studie mener også at det er mulig å trene seg opp til å bli optimist.
Dersom du er en optimist? Da kan du forvente deg et sunnere og lengre liv – spesielt fordi du sover bedre, skal vi tro østerrikske forskere. I tillegg skal du ha mindre sjanse for kroniske helseproblemer.
Studien er publisert i Journal of Sleep Research og baserte seg på en nettbasert spørreundersøkelse som gjennom 63 spørsmål vurderte søvn, daglige rutiner og livsstil hos 1004 østerrikere.
Utvalget skulle være representativt for den generelle befolkningen og tok hensyn til alder, kjønn og fylkesfordeling. Deltakerne var mellom 18 og 65 år.
På en skala fra 0 til 24 vurderte forskerne hvor optimistiske deltakerne var. Ut ifra skalaen ble de delt inn i tre kategorier: minst optimistisk, middels optimistisk og mest optimistisk.
Forskerne undersøkte også hvor mange som led av kronisk insomni, og i hvilken grad. De som led av insomni ble delt inn i fire kategorier, satt av en internasjonal klassifisering av søvnsykdommer.
Kategoriene varierte i alvorlighetsgrad fra (a): Problemer med å falle i søvn, opprettholde søvn eller tidlig oppvåkning til (d): Svekkelse på dagtid som følge av søvnproblemer om natten. Det kunne arte seg som blant annet utmattelse, nedsatt konsentrasjon eller adferdsproblemer som aggresjon.
Nesten åtte prosent av deltakerne hadde insomni når forskerne brukte den eksakte definisjonen på søvnforstyrrelsen. Ved bruk av en bredere definisjon var tallet 16,7.
Forskerne anså helsestatus, depresjon, lykkenivå, livsstil, stressymptomer og angst som mulige påvirkninger for sammenhengen mellom optimisme og insomni.
Og sammenhengen mellom optimisme og lavere sannsynlighet for insomni viste seg å være betydelig. Ifølge pressemeldingen fra Medical University of Vienna fant forskerne ut at det var rundt 70 prosent lavere forekomst av insomni og andre søvnproblemer blant de mest optimistiske deltakerne enn de som var på den pessimistiske enden av skalaen.
– Tidligere studier har vist at optimister trener mer, røyker mindre og spiser sunnere. I tillegg har de bedre strategier for å takle problemer og å dempe stress i krevende situasjoner. Alle disse faktorene kan bidra til bedre søvnkvalitet.
I studien nevnes det også at det kan gå andre veien: Dårlig søvnkvalitet kan gjøre en person mer pessimistisk.
Men en kan ikke slå fast at optimisme i seg selv gir bedre søvn. Kanskje er sammenhengen motsatt, at deltakerne var mer optimistiske fordi de sov bedre.
Har søvnvkalitet virkelig så mye å si at det kan bidra til en lengre liv?
Ja – trolig, skal vi høre på forskere.
– Vi vet at lite og dårlig søvn kan påvirke hjertehelsen generelt.
– Tidligere ble søvnvansker sett på som et symptom på noe annet eller et tegn på underliggende problemer. Nå er forskere flest enige om at søvnproblemer i seg selv kan forårsake sykdommer.
– Risikoen er ikke å ha en hard dag og ikke sove. Det er å slite med en stressende jobb og dårlig søvn over mange år som tapper energilagrene og kan føre til en tidlig død, sa forsker Karl-Heinz Ladwig ved det tekniske universitetet i München.
Kan man øve seg optimistisk?
Hvis du skulle være blant dem som kjenner at du spiller på det pessimistiske laget, kan kanskje den østerrikske studien gi deg håp likevel. Forskerne vil nemlig ha det til at du kan trene opp optimismen.
Forskjellige øvelser skal hjelpe deg til en mer lystig holdning til livet. En av øvelsene handler om å finne den «beste versjonen» av deg selv.
– Det involverer at man prøver å se for seg et ideal og skriver ned hvordan ens best mulige liv kan se ut i fremtiden. Etter flere uker med øvelse kan det hjelpe til å øke en persons grad av optimisme, forklarer Jakob Weitzer.
Målet er, ifølge pressemeldingen, ikke at tankene man skriver ned skal realiseres til punkt og prikke. Men det skal hjelpe deg med å sette realistiske, sunne mål for fremtiden.
Weitzer kan ikke garantere at øvelsene vil gi deg bedre søvn og et lengre liv – først trengs mer forskning på feltet.
I juni fekk giftinformasjonen 137 førespurnader frå folk som hadde blitt bitne av hoggorm. Det er over dobbelt så mange som i same månad i fjor.
Det er det varme vêret som gjer at talet er så høgt. Det trivst både menneske og hoggormen seg i, og da møtast dei. I juli har temperaturen gått ned, og derfor har også talet vore lågare, med 73 førespurnader så langt denne månaden.
Hoggorm
I Norge har vi én giftig slangeart, hoggorm. Hoggormgiften er en kompleks blanding av ulike stoffer som virker på kroppen på forskjellige måter. Et bitt kan føre til alt fra ingen reaksjon til alvorlig forgiftning.
Et hoggormbitt ser som oftest ut som to punktformige prikker med 3-9 millimeters avstand. Hvor alvorlig forgiftning hoggormbittet gir, avhenger blant annet av alder, vekt, helsetilstand, hvor på kroppen ormen har bitt, og hvor mye gift som er sprøytet inn. I minst 30 % av bittene sprøytes det ikke inn gift (= tørre bitt), og ingen reaksjon oppstår.
I tilfeller der ormen har sprøytet inn gift vil symptomer vanligvis komme raskt (gjerne innen 1-2 timer). Ofte får du bare lette symptomer som smerte, lett hevelse og blålig misfarging rundt bittstedet. I alvorlige tilfeller kan hoggormbitt blant annet føre til nedsatt allmenntilstand, kvalme/oppkast, svimmelhet, pusteproblemer og bevisstløshet. Hevelsene kan utvikle seg gradvis og tidlig behandling kan være viktig for å hindre alvorlig utvikling.
Ved totalt fravær av symptomer 2 timer etter bittet, er det sannsynlig at du har fått et tørt bitt.
Ring 113 ved symptomer som oppkast, svimmelhet, besvimelse, pusteproblemer eller raskt utviklende hevelse. I andre tilfeller, kontakt Giftinformasjonen (22 59 13 00) for råd om videre oppfølging og behandling.
Hold deg mest mulig i ro, barn bør om mulig bæres til transport
La bittstedet være i fred (ikke klem, skjær eller sug i bittet)
Hold den bitte kroppsdelen i ro og hvis mulig i høyt leie
Delir eller akutt forvirring kan oppleves som svært skremmende. Men i 30 prosent av tilfellene, kan tilstanden forebygges. Forskere ved Haukeland Universitetssykehus vil nå øke kunnskapen om delirium hos helsepersonell.
FORSKER: Tone Merete Norekvål jobber med å forebygge delirium.Foto: Privat
Delirium er en forvirringstilstand, preget av forstyrret tankevirksomhet, oppmerksomhet og bevissthet. Tilstanden kan utløses av akutt sykdom, skade, kirurgi eller psykologisk stress. Ofte rammes eldre med generelt svekket helse.
– Noen vil anta de som opplever dette er så forvirret at de ikke kommer til å huske hendelsen. Det stemmer ikke. Vår forskning tyder på at pasienter kan huske slike opplevelser i detalj.
Det sier Tone Merete Norekvål, som er forskningsleder og professor ved universitetet i Bergen. Sammen med sin forskningsgruppe, jobber hun med kvalitetsforbedring på Haukeland universitetssykehus. Nylig har de lansert et e-læringskurs om delirium for helsepersonell.
Undersøkelser viser at en av tre gamle på en vanlig sengepost får påvist tilstanden, forteller Norekvål. Også 75 prosent av intensivpasienter opplever delirium.
– Delir er mest hyppig hos eldre, men vi finner det også hos yngre mennesker. Nye data viser også at barn kan oppleve dette, sier Norekvål.
Under koronapandemien har leger vært vitne til mange tilfeller av delirium hos pasienter innlagt med covid-19. De kaller fenomenet «covid-brain». Pasientene opplever forvirring, hukommelsestap og likegyldighet.
Norekvål og resten av forskningsgruppen har forsket på delirium i ti år. Nå underviser de leger og pleiepersonell om tema.
Noen hadde vært til sjøs, på flyreiser og helt andre steder enn der de egentlig befant seg.
– Vi merket helt tydelig et behov for økt kompetanse rundt dette. Da vi startet opp den gangen i 2011, publiserte vi den første studien i verden, gjort på delirium hos pasienter med kritisk aortastenose som gjennomgikk TAVI. Tilstanden utgjør fremdeles en stor utfordring for helsevesenet.
– Hyperaktivt delirium preges av at pasienten er urolig og rastløs. En intensivpasient kan for eksempel rive løs teknisk utstyr han er koblet opp i.
Men det finnes også en hypoaktiv tilstand. Den er vanskeligere å oppdage, men minst like alvorlig, sier Norekvål.
– Her blir pasienten liggende døsig, stille og tilbaketrukken. Tilsynelatende går det bra, men egentlig er denne personen inne i en drømmelignende tilstand full av forvirring og angst. Det kan oppleves veldig traumatisk, sier Norekvål.
Også en blanding av disse to formene kan forekomme. Delir kan gi forvrengte sanseinntrykk og hallusinasjoner.
– Noen hadde vært til sjøs, på flyreiser og helt andre steder enn der de egentlig befant seg. Andre opplevde at de lå på sykehusrommet helt lammet, mens de så taket åpne seg og dyr komme kravlende nedover veggene. De var forforderlig redde. Flere slet med ettervirkninger og mareritt i etterkant, sier Norekvål.
Den gode nyheten, er at det er mulig å legge til rette for at færre opplever dette.
– Forskning tyder på at delirium kan forebygges i 30% av tilfellene, sier Norekvål.
Hun mener at helsepersonell og særlig sykepleiere, spiller en viktig rolle i dette.
– De kan på ulike måter hjelpe de som er på vei inn i et slikt tomrom. Det handler om å kunne se tegnene. Hjelpe pasientene å orientere seg om tid og sted. Det kan være helt enkle ting, som for eksempel å sørge for at lesebriller og høreapparat er tilgjengelig.
Det nye e-læringskurset er finansiert av Helse vest. Det er utviklet av et tverrfaglig team av leger, sykepleiere og fysioterapeuter.
– Alle våre ansatte kan gå inn i læringsportalen og melde seg på kurset. Dette er spesielt viktig nå i sommer, men mange nye ferievikarer på opplæring, sier Norekvål.
Hun forteller at delirium er fortsatt udiagnostisert i et flertall av tilfellene, noe som fører til at behandlingen kan være utilstrekkelig. Derfor har de også iverksatt screening for delirium på utvalgte avdelinger, for tidlig å kunne identifisere delirium og iverksette tiltak.
– Leger og sykepleiere er presset på tid i en travel hverdag. Pasienter med delirium er veldig ressurskrevende, og fastvakt må ofte sitte med dem. Det er også svært krevende å gå igjennom dette for pasienten og dens pårørende. Derfor må vi gjøre det vi kan for å forebygge delirium, avslutter Norekvål.
Leverandørar av oksygenmålarar til heimebruk mangedobla salet då koronapandemien slo inn som verst. Eit lite apparat som blir sett på fingeren, kan oppdage alvorleg forverring av sjukdommen, meiner kommuneoverlege.
Morten Riis-Gjertsen vart som mange andre smitta av korona under ferie i Austerrike. Då han kom heim vart mange hans følgje sjuke. Morten vart dårlegast av alle.
Eg skalv heile tida, hadde høg feber og tidvis pustevanskar.
Som ein del av eit prosjekt i kommunen fekk han tildelt ein oksygenmålar han skulle ha heime, såkalla pulsoksymeter. I tillegg til eit termometer.
Apparata var kopla til ein app på telefonen som sende både kroppstemperatur og surstoffverdiane mine til helsepersonell.
Morten var i periodar så sliten at ein tur ned trappa gjorde han heilt utmatta. Då oksygennivået på apparatet viste 88 prosent, vart han send til sjukehus.
Han var fleire gonger innom sjukehuset, men vart ikkje lagt inn. Teknologien gjorde at han sjølv og fagfolka kunne følgje helsetilstanden. Det avgrensa smittefaren, og vart mindre belastande for sjukehuset. Og større tryggleik for Morten.
Eg er sikker på at slike oksygenmålarar kan redda liv for koronapasientar. Ein kan følgje situasjonen og tidleg oppdage om oksygennivået i blodet er for lågt, meiner Riis-Gjertsen.
Det finst er mange nettfirma som sel pulsoksymeter. Dei fleste utanlandske. Mange har framleis ventetid på produktet, og ein del har avgrensingar på maks eitt apparat pr. kunde.
Apotek 1 er ein av dei store apotekkjedene her heime som sel produktet til helseinstitusjonar og private. Kommunikasjonsrådgivar Silje Ensrud stadfestar utviklinga.
Normalt er dette ei vare vi har i sortimentet, men etter korona har etterspørselen langt overgått tilgangen.
Morten Riis-Gjertsen er glad for at han hadde tilsyn av helsepersonell då han brukte oksymeter.
Eg er litt skeptisk til om det er lurt å bruke dette utan tilsyn. For meg var det svært viktig med oppfølging i tillegg.
Kommuneoverlege i Kristiansand, Dagfinn Haar, forstår godt at folk sikrar seg oksymeter. Han seier kommunen sjølv har kjøpt inn dusinvis av desse til bruk i heimesjukepleia og på institusjonar.
Eg er veldig positiv til at folk med koronasmitte bruker desse apparata heime. Det gjer at ein i alvorlege tilfelle kan komme under nødvendig sjukehusbehandling i tide.
For ein del koronapasientar skjer det ei plutseleg forverring etter ei vekes tid og oksygenmetningen fell raskt.
Då er det veldig lurt med dette vesle apparatet som enkelt og greitt viser auke i oksygenmetningen. Sidan eg er eldre og i risikogruppa sjølv, vil eg òg skaffe meg eit til å ha heime, seier kommuneoverlegen.
Forskerne har lenge lurt på hvordan bakterien oppfører seg inne i menneskekroppen, og hvordan den klarer å lure immunforsvaret.
Til tross for fremskritt i behandlinga dør mellom 1 og 2 millioner mennesker av tuberkulose hvert år. Det antas at rundt en fjerdedel av jordas befolkning er bærer av sykdommen.
Bakterien kan ligge i dvale i mange år, faktisk hele livet, men med en risiko for at sykdommen blusser opp dersom kroppen blir svekka.
Tuberkulosebakterien er vanskelig å knekke, og økende antibiotikaresistens har gjort den enda vanskeligere å bli kvitt.
Nå har forskere ved NTNU, CEMIR, og EMBL Heidelberg klart å filme tuberkulosebakterien og dens smarte triks.
– Dette er et skritt i riktig retning for å finne bedre behandlingsmetoder, sier Kai Sandvold Beckwith.
Han og Marianne S. Beckwith er førsteforfattere av studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications. De jobbet tidligere ved CEMIR, og er nå postdoktorer ved EMBL Heidelberg.
Filma dødsprosessen
Forskerne filma flere 24-timers sekvenser av tuberkulosebakterien. Ved å tilsette fargestoff klarte de å se hva som skjer.
– Med avansert mikroskop er det mulig å se alle prosessene som foregår inne i ei enkeltcelle. Vi får også et overblikk over hva som skjer i mange hundre celler, sier professor Trude Helen Flo. Hun jobber ved NTNU og CEMIR, og er en av forskerne bak studien.
I immunsystemet vårt lever celler som heter makrofager. De er immunforsvarets voktere, renovatører og vaktmestere.
Makrofagens hovedoppgave i immunforsvaret er å spise og ødelegge mikroorganismer, altså inntrengere som virus og bakterier. I tillegg varsler de resten av immunforsvaret når fiendene kommer.
Når et menneske blir smitta av tuberkulosebakterien har den en utrolig smart måte å overleve på.
Makrofagene strømmer til for å spise opp fienden når bakterien kommer inn i kroppen. Da har tuberkulosebakterien som strategi å la seg bli spist.
Vanligvis vil makrofagene skylle bakteriene med syre og giftstoffer, slik at de er sikre på at de dør. Men av en eller annen grunn klarer tuberkulosebakterien å stoppe denne prosessen. Og dermed blir de liggende inne i makrofagene. Godt gjemt fra alle andre immunceller.
– Slik unngår de å bli drept. Tuberkulosebakterien bor rett og slett på verdens beste gjemmested, sier Flo.
Tuberkulosebakterien kan ligge i dvale inne i makrofagene i årevis, og der inne gjør den ingen skade. Det er først når den bryter ut og begynner å spre seg at du og jeg blir syk.
Forskerne ved NTNU er de første som har klart å vise akkurat hvordan dette skjer inne i cellen, og i hvilken rekkefølge.
Når tuberkulosebakterien plutselig bestemmer seg for å ikke ligge i ro lenger begynner den å reprodusere seg inne i makrofagen.
Når de har blitt mange, stikker bakteriene hull på membranene, hinnen som ligger rundt rommene de bor inni. Og etterhvert bryter de også ut av selve makrofagen. Dette får nærmest hele immunforsvaret til å gå amok, og makrofagen dør til slutt.
Deretter er det fritt fram for tuberkulosebakterien å spre seg til andre celler og gå løs på friskt vev, ifølge studien.
Denne smartingen opererer altså i to modus: En der den deler seg mens den er gjemt inni makrofagen, og en der den bryter ut og infiserer
I denne filmen ser vi mer i detalj hvordan tuberkulosebakteriene kan drepe en makrofag. Tuberkulosebakterier (farget blå) klarer først å bryte ut av rommet hvor de gjemmer seg i makrofagen.
DRAP: Tuberkulosebakterier er farget blå, og når makrofagen ødelegges blir den farget lilla. Idet bakterien bryter gjennom membranen og dør blir den farget grønn.
Optimisme
Når vi blir syke av tuberkulose er det hostinga vår som gjør at vi smitter andre. For tuberkulosebakteriene dumper gugge ut i lungene våre. Vi hoster opp en blanding av døde celler og levende bakterier, som spres som små dråper til andre mennesker.
Forskerne håper at denne nye kunnskapen kan føre til ny behandling av tuberkulose.
– Denne innsikten er såpass vesentlig at jeg tror de som jobber med å utvikle medisiner kan få bruk for disse opplysningene, sier Beckwith.
Forskerne håper at det kan utvikles en behandling som for eksempel kan kontrollere celledøden og vevsskaden som tuberkulosebakterien forårsaker. Sammen med antibiotika kan det gi mer effektiv behandling.
– Men vaksinen er mindre effektiv når vi blir voksne. Denne sykdommen har tilpassa seg oss mennesker i årtusener. Nå er vi et skritt nærmere å forstå hvordan vi skal ta knekken på sykdommen, sier Flo.
Ny videotjeneste skal gi innringere til 113 trygghet og riktig hjelp raskere. Ved hjelp av mobiltelefonens kamera får AMK-sentralen nå se pasienten med egne øyne.
Se for deg at du plutselig står i en situasjon der du trenger hjelp av ambulansen. Noen er skadet, men situasjonen er uoversiktlig og du vet ikke hva som feiler personen. Du ringer nødnummeret 113. De begynner å stille spørsmål, men du vet ikke hva du skal svare.
Dette er et kjent problem for dem som arbeider på 113- og legevaktsentralen.
– Tidlig og riktig varsling er helt avgjørende for å kunne yte riktig respons, sier Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
De har utviklet en ny teknisk løsning for å kunne gi nettopp det, i samarbeid med Helsedirektoratet. Med den nye videoløsningen får AMK med egne øyne se hva som har skjedd, og de kan lettere gjøre en riktig vurdering. Det kan redde liv, mener Lossius.
Det er 17. mai og Kjellaug Jæger er på vei inn i leiligheten sin. Da hun skal trå over dørstokken snubler hun og ramler brått over ende. Datteren Siren Jæger er heldigvis i nærheten og finner moren sin liggende på gulvmatten, med den ene foten vridd i feil vinkel.
– Jeg ringer 113 og forklarer etter beste evne hva som har skjedd. Da spør hun på sentralen om hun kan få tilgang til mobilkameraet mitt, forteller Siren.
Den ansatte på AMK-sentralen sender Siren en link som tekstmelding. Hun blir bedt om å samtykke og plutselig har operatøren på 113-sentralen kontroll over kameraet på Sirens mobil. Den ansatte ber Siren filme moren.
– Jeg fikk støtte og mamma fikk spisset hjelp. Helsepersonellet så med egne øyne at dette hastet og at mamma ikke skulle til legevakten, men rett på Haukeland.
Kjellaug selv er svært fornøyd med den raske hjelpen hun fikk og at helsepersonellet så at hun trengte umiddelbar hjelp.
– Jeg har nesten ikke ord for hvor takknemlig jeg er over at jeg slapp å vente lenge, sier Kjellaug.
Stor tro på løsningen
I løpet av få uker med testing i blant annet Oslo og Bergen har videoløsningen allerede vært med på å redde liv. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har store forhåpninger om at mange liv kan reddes med denne teknologien.
– Dette er en unik løsning, en revolusjon for personalet på 113 sentralen, sier Høie.
Til høsten skal tjenesten gjøres tilgjengelig for resten av landet og målet er at landets 16 medisinske nødsentraler og 100 legevaktsentraler kan ta i bruk løsningen i løpet av året.
Bekjempelse av flått i naturen er vanskelig. Du kan imidlertid forebygge flåttbitt ved å kle deg riktig, bruke insektmiddel på klærne og være oppmerksom på hvor du går når du er i flåttområder.
Er det noe som kan bekjempe flåtten?
Det er som regel ikke mulig å bekjempe av flått i naturen. En kjemisk bekjempelse vil kunne ha dramatiske konsekvenser for miljøet. Du kan redusere forekomsten av flått ved å fjerne høyt gress, busker og kratt. På enkelte øyer med store flåttproblemer kan det hjelpe hvis du fjerner hjortedyr, som er verter for de voksne flåttene.
Snakk med veterinæren om resept på midler mot flått for å beskytte hunder og katter.
Det er viktig at du kontrollerer deg selv, hunden og katten, etter turer områder med mye flått. Husk at flåtten gjerne oppsøker skjulte og tynnhudede steder som knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. De kan også finnes andre steder på kroppen.
Bruk fingrene, en pinsett eller en flåttfjerner som du kjøper på apoteket. Ta tak i flåttnymfen helt nede ved huden og dra den rett ut. Voksne flått kan med fordel vris litt samtidig som de trekkes ut. Det har liten betydning om deler av flåttens biteredskaper blir sittende igjen i huden.
Du kan gjerne legge på litt desinfiserende sårsalve på bittstedet.
Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med oljer, fett, smør, vaselin, sprit, stearin og lignende for å få den til å slippe taket er ikke å anbefale. Ei heller fjerning ved hjelp av «q-tips»-trikset. Grunnen til at vi ikke anbefaler disse metodene er at de kan forsinke fjerningen av flåtten, og dermed føre til større risiko for sykdomssmitte.
Kontakt lege dersom du får et rødt utslett som brer seg rundt flåttbittet i løpet av tre dager til fire uker etter flåttbittet.
Kontakt også lege ved feber, hovne lymfekjertler eller generell sykdomsfølelse. Disse symptomene kan komme og gå i perioder.
Letingen etter en vaksine mot covid-19 fortsetter. I mellomtiden lover kombinasjoner av eksisterende medisiner godt i kampen mot sykdommen.
Seks måneder etter at covid-19 brøyt ut, er mer enn 9 millioner mennesker smittet. Flere enn 470 000 er døde. Foreløpig finnes ingen vaksine eller kur.
Nå har et forskerteam fra Norge og Estland sett på flere mulige måter å kurere sykdommen. De har både gode og dårlige nyheter.
De gode nyhetene er at de har identifisert seks eksisterende medisiner som virker mot sykdommen i laboratorietester. Dette er medisiner som virker mot flere virus samtidig, såkalt bredspektrums-medisiner. De er også gjennomtestet tidligere, sånn at vi vet at de er trygge å bruke for mennesker.
To av de seks medisinene viste seg å ha en enda sterkere virkning når de ble kombinert med hverandre, i hvert fall i cellekulturer. Cellekultur er celler som er dyrket i kunstige medier utenfor en organisme.
– Dette er spennende nye data fra arbeidet vårt, sier Magnar Bjørås, professor ved NTNUs Institutt for klinisk og molekylær medisin. Han er en av flere forfattere av en ny artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Viruses.
De dårlige nyhetene er at et annen behandlingsalternativ kanskje ikke virker. Å bruke blodplasma fra pasienter som er blitt friske fra covid-19 for å behandle de alvorlig syke pasientene, virker kanskje bare om plasmaet er tatt rett etter at donoren ble frisk.
– Om plasmaet tas to måneder etter at donoren fikk diagnosen og så overføres til en syk pasient, virker det kanskje ikke, sier førsteamanuensis Svein Arne Nordbø ved Institutt for klinisk og molekylær medisin. Han er også overlege og mikrobiolog ved St. Olavs Hospital.
Forskergruppen utviklet cellekulturer som de kunne bruke for å dyrke SARS-CoV-2, navnet på koronaviruset som forårsaker covid-19.
Kulturene gjør at de kan teste effektiviteten til de ulike medisinene i laboratoriet. De fant ut at en celletype kalt Vero-E6 var best å bruke for å dyrke koronaviruset, og kunne teste 136 medisiner ved å bruke cellekulturene.
Undersøkelsene identifiserte seks eksisterende medisiner som hadde en viss effekt på viruset, og flere kombinasjoner av medisiner som virket sammen.
– De seks var nelfinavir, salinomycin, amodiaquine, obatoclax, emetine og homoharringtonine, sier førsteamanuensis Denis Kainov ved Institutt for klinisk og molekylær medisin.
Den beste effekten hadde en kombinasjon av nelfinar og amodiaquine, forteller Kainov. Det siste funnet var oppmuntrende nok til at forskerne håper andre vil følge opp resultatene og begynne med å teste medisinkombinasjonene i pasienter.
– Både nelfinavir og amodiaquine kan du svelge. De hindrer virusinfeksjon i cellekulturer, sier Kainov.
Forskerne ville også se på hvor effektivt det er å bruke blodplasma fra pasienter som har kommet seg i behandlingen av covid-19.
Vero-E6-cellene ga dem muligheten for å utvikle en test for å vurdere effektiviteten til antistoffene som kroppen lager i kampen mot viruset. Forskerne tok blodplasma fra pasienter som hadde kommet seg og tilførte det til cellekulturer med levende virus.
Da kunne de se hvor effektivt antistoffene nøytraliserte eller drepte viruset. Plasma fra pasienter som har kommet seg kaller forskerne konvalesent serum.
– Konvalesent serum inneholder antistoffer mot viruset, og slike serum har vært brukt det siste tiåret med en viss suksess i kampen mot virus der det nå ikke finnes vaksiner eller medisiner, sier Nordbø.
Men når det brukes i behandlingen, er det avgjørende at serumet inneholder nok antistoffer som er i stand til å inaktivere eller drepe viruset. Den eneste måten vi kan vite om serumet er sterkt nok, er å tilføre det til levende virus, og teste det på celler som kan dyrke viruset.
Vanlige antistofftester kan kanskje ikke vise om det konvalesente serumet faktisk dreper eller nøytraliserer viruset. Det betyr at disse nøytraliseringstestene fremdeles er de som er best egnet.
Testene ga forskerne muligheten for å prøve ut konvalesent serum fra flere pasienter. De kunne se at enkelte av pasientene knapt produserte antistoffer, noe som er bekreftet av annen forskning.
De kunne også se at serumet er mer effektivt jo kortere tid det har gått siden pasienten har kommet seg. To måneder etter diagnosen hadde ikke serumet nok antistoffer i seg til å kunne kjempe mot viruset i celleprøvene.
– Konklusjonen er at klinikere må samle inn blodplasma som skal brukes i behandling så snart pasientene kommer seg etter covid-19, sier Nordbø.
Men funnet går ikke mot tanken om varig immunitet.
– Om pasienten ble utsatt for viruset en gang til, ville cellene i immunforsvaret mest sannsynlig være forberedt på å øke produksjonen av antistoffer igjen, sier Mona Høysæter Fenstad, forsker ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved St. Olavs Hospital.
At forskere kunne diagnostisere og isolere virus fra pasienter i Trøndelag, ga dem muligheten for å studere opphavet og evolusjonen til viruset. Arbeidet ble ledet av Bjørås og adoptert av norske myndigheter. Det kan potensielt eksporteres til andre land.
Ved å fastslå den genetiske oppbyggingen av viruset kunne forskerne sammenligne det med de som allerede er registrert og finne ut hvor viruset stammer fra.
– Vi fastslo at SARS-CoV-2 som ble isolert i Trondheim, kom fra Kina, Danmark, USA og Canada, sier Aleksandr Ianevski, doktorgradskandidat ved NTNUs Institutt for klinisk og molekylær medisin.
– Da er det mulig å stille spørsmål ved om Norges reiserestriksjoner, som ble innført 12. mars, kanskje skulle ha vært introdusert tidligere for å hindre viruset i å nå landet vårt, sier forskeren.
– Men å se hvordan virus forflytter seg rundt på kloden kan potensielt gi oss nyttig innsikt i viruset og hvordan det overføres, mener han.
Kainov og Ianevski hadde tidligere gått gjennom den forskningslitteraturen for å identifisere såkalte BSAA eller broad spectrum antivirals som er bevist trygge for mennesker.
Disse antivirale medisinene virker mot to eller flere familier av virus og har passert den første fasen av kliniske tester.
Forfatterne identifiserte også 46 BSAAer som potensielt kunne virke mot SARS-CoC-2, inkludert remdesivir og favipiravir, som nå studeres i flere tester rundt om på kloden.
Fordelen med å bruke disse stoffene er at de har vist seg å hindre utviklingen av koronaviruset i laboratoriet, samtidig som de er trygge å bruke på pasienter uten å teste dem først. Fremdeles ville de trenge tester for å se hvor godt de faktisk virker i menneskekroppen og hvilke doser som trengs.
Ianevski og hans kolleger har laget en annen nettside som presenterer oppdatert informasjon om dette og annen forskning på covid-19. Denne siden kan du finne her.
Antistoff frå ei vanleg forkjøling, som kjem frå eit anna koronavirus, kan bidra til å gjere oss meir motstandsdyktige mot det nye koronaviruset. Det trur norske forskarar etter å ha testa fleire tusen personar.
Då koronapandemien braut laus i Noreg, blei det også sett i gang ei storstilt testing av antistoff i folket. Til no er over 3000 personar testa i Oslo-området.
Lite antistoff
Av alle dei som er testa i befolkninga, er det berre om lag ein prosent som har slike stoff i blodet.
Det overraskar forskarane, seier lege og forskar ved Oslo universitetssjukehus, Fridtjof Lund-Johansen:
– Det kan tyde på at dei fleste som får dette viruset blir sjuke, men at smittespreiinga ikkje er så stor som vi trudde i mars.
For å kunne samanlikne, har forskarar også begynt å sjekke antistoff mot vanleg forkjøling, som er eit anna type koronavirus. Og her er funna motsett. Nesten alle har antistoff mot forkjøling. Og det er spennande, seier Lund-Johansen.
– Det vi veit er at dette er eit koronavirus, og det er også koronavirus som gir vanleg forkjøling. Og det kan vere at dei som har hatt forkjøling, har ein viss immunitet mot det nye viruset.
Også i utlandet blir det forska på antistoff og immunitet mot det nye viruset. Fleire forskarar den siste tida gjort funn som kan likne på dei vi ser frå norske forskarar.
Forskarar meiner blant anna at grunnen til at så få barn blir alvorleg sjuke av viruset, er at dei er oftare forkjølt enn vaksne, og det gjer at dei har utvikla ein form for motstand mot viruset, skriv The Telegraph.
Lund-Johansen har også lagt merke til at det er gjort funn internasjonalt som kan støtte opp om den norske teorien, men han understrekar at dei ikkje er ferdige med å forske enno.
– Det er stadig meir som tyder på at det er meir immunitet mot dette viruset enn det vi trudde i byrjinga av mars. Alternativet er at tiltaka ein har sett i gang er veldig effektive. Svaret ligg kanskje ein stad midt i mellom, seier han.
