Det er mange ubesvarte spørsmål om hvorfor noen får diabetes type 1. Det eneste som er sikkert er at kroppen slutter å produsere insulin. Men mistanken blir stadig sterkere om at det er virus som ødelegger kroppens evne til å produsere insulin.
Leter etter svar
Sykdommen kommer av at kroppen angriper seg selv og dreper de insulinproduserende cellene. Hvorfor i all verden gjør den det? Forskerne har funnet mer enn 90 genetiske faktorer som disponerer for type 1-diabetes.
Gener spiller altså en rolle, men kan ikke forklare hvorfor antallet syke i Norge er doblet på noen tiår. Å flytte fra områder med lav forekomst av diabetes til områder med høy forekomst, øker risikoen for å få sykdommen, viser det seg. Det tyder på at miljøfaktorer er viktige. Mange har vært foreslått, som plastmolekyler, kumelk og nitrosaminer i kjøtt.
Forskerne har i årevis forsøkt å finne sikre svar – og dermed finne fram til en behandling som ikke bare lindrer symptomene, som i dag, men gjør frisk fra sykdommen. Hittil har de ikke lykkes.
Kanskje virus?
Noe er imidlertid i ferd med å skje. Mye tyder nemlig på at de ørsmå, taggete ballene som gir oss vannkopper, influensa eller korona, også kan forårsake kroniske sykdommer.
Vi hadde i lengre tid lurt på om det kunne være virus som utløser type 1-diabetes, men uten å få dette bekreftet, i følge seniorprofessor ved Universitetet i Oslo, Knut Dahl-Jørgensen.
Han er overlege på Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus, og regnes blant de fremste diabetesforskerne i verden.
For å komme videre forstod vi at var nødt til å se nøyere på stedet der insulinproduksjonen skjer.
Tarmvirus i bukspyttkjertelen
For snart ti år siden gjorde Dahl-Jørgensen og kollegene noe ingen hadde gjort før dem. Ved hjelp av kikkhullskirurgi hentet de ut vevsprøver fra bukspyttkjertelen fra en liten gruppe unge voksne pasienter med nyoppdaget diabetes type 1.
En fant en bestemt virustype i de insulinproduserende cellene hos alle sammen, nemlig såkalte CVB-virus. Dette er en type enterovirus som normalt finnes i luftveier og tarmkanal, og som egentlig ikke hører hjemme i bukspyttkjertelen.
Fordi forskerne ikke kunne ta vevsprøver hos helt friske, bestod kontrollgruppa av donor- bukspyttkjertler fra personer uten diabetes. Hos dem fant forskerne enterovirus hos bare ti prosent.
Dette er diabetes type 1
Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarsverk mot blant annet infeksjoner (immunforsvaret) ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen.
Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger.
Diabetes type 1 kommer ofte helt uten forvarsel. Har du et barn som har fått sykdommen, vil det kunne oppleves som urettferdig, meningsløst og uforståelig. Er du ung eller voksen, er ikke fortvilelsen mindre. Det er helt normalt å reagere med «Hvorfor skjer dette meg?».
Mange, både pårørende og pasienter, kan også oppleve en slags lettelse når diagnosen endelig er stilt. Kanskje har angsten for andre sykdommer vært sterk. Det å få et svar etter å ha levd i uvisshet en periode, kan være befriende. Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom, men du kan leve godt med den.
Symptomer på diabetes type 1
De fleste som får diabetes type 1, har tydelige symptomer på grunn av sykdommen.
Vanlige symptomer ved diabetes type 1 er
- tørste
- stadig behov for å tisse
- vekttap
- slapphet
Noen blir akutt syke med tegn til diabetisk ketoacidose (syreforgiftning) når sykdommen oppdages. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse på sykehus.
De fleste barn og unge som får diabetes type 1 blir innlagt på sykehus i en periode.
Utredning og diagnose
Ved diabetes type 1 stilles diagnosen som oftest gjennom blodprøve med (ikke-fastende) plasmaglukose ≥ 11 mmol/l, siden de fleste er relativt akutt dårlig når de får diagnosen og da har kraftig forhøyet blodsukker.
Dette i motsetning til diabetes type 2, der diagnosen stilles med en blodprøve som måler HbA1c, også kalt «langtidsblodsukker» (gjenspeiler gjennomsnittlig konsentrasjon for blodsukkeret i kroppen de siste to til tre månedene).
For videre diagnostikk for å stadfeste diabetes type 1 (og for å skille den fra diabetes type 2) tas det en blodprøve som måler autoantistoffene i blodet. Det er autoantistoffene som ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Blodprøven måler:
- GAD65 (diabetesforbundet.no)
- IA2
- sink-transportør 8
- Insulin, ved å måle C-peptid i blodet (diabetesforbundet.no)
- øycelleautoantistoffer
Diabetes type 1 og type 2 er forskjellige sykdommer, men har det til felles at blodsukkeret må reguleres av pasienten selv og har sammenfallende komplikasjoner som følge av både for høyt og for lavt blodsukker. Det som skiller disse to typene diabetes er ofte ulike symptomer, alder og helsetilstand forøvrig.
Behandling, oppfølging og kontroller
Det finnes ingen kur mot diabetes type 1. Diabetes type 1 må behandles med insulin som sprøytes inn i underhudsfettet, ved hjelp av enten insulinpenn eller pumpe. Når diagnosen blir stilt, legges de fleste inn på sykehus og blir fulgt tett opp av lege/diabetesteam.
Noe av det første og viktigste du må lære, er å måle blodsukker og sette insulin. For noen går dette greit, mens andre trenger mer tid. Etter kort tids behandling med insulin, vil de aller fleste oppleve at allmenntilstanden bedres.
Du bestemmer hvem du vil informere om sykdommen, men det er viktig at noen rundt deg vet at du har diabetes. Dette er spesielt viktig siden du bruker insulin og kan trenge hjelp dersom blodsukkeret blir veldig lavt eller veldig høyt. Foresatte, partnere og familiemedlemmer kan ha nytte av å gå på kurs om diabetes i regi av Diabetesforbundet eller i regi av lokale lærings- og mestringstjenester.
De nærmeste bør vite noe om:
- hvordan de måler blodsukker
- hva de skal gjøre hvis du blir bevisstløs på grunn av lavt blodsukker
- hvordan de finner og bruker Glukagon hvis du har dette
Har du diabetes type 1, er du noe mer utsatt for andre autoimmune sykdommer som glutenintoleranse (cøliaki og lavt stoffskifte (hypothyreose). Det er anbefalt at du blir undersøkt for cøliaki når diabetesdiagnosen stilles, og deretter hvert femte år. Stoffskifteprøver bør tas hvert andre år.
Behandling med insulin
Alle med diabetes type 1 er avhengig av å tilføre kroppen insulin. Behandlingen må tilpasses den enkelte og justeres i forhold til fysisk aktivitet og matinntak, spesielt inntak av karbohydrater.
De fleste med type 1-diabetes bruker én til to doser i døgnet med middels langtidsvirkende insulin, pluss hurtigvirkende insulin til måltidene. For å sikre at kroppen har jevn tilgang til insulin, er det viktig med god stikketeknikk. Mer informasjon om insulinbehandling og hvordan man setter insulin finner du her (diabetesforbundet.no).
Blodsukkerkontroll
Ved diabetes type 1 er det viktig å måle blodsukkeret når:
- du skal justere insulindosene
- du har uforståelig høy HbA1c
- du har feber
- du har føling, eller er usikker på om du har lavt blodsukker/føling
- du gjør noe utenom det vanlige, for eksempel er på reise
- du er gravid, eller planlegger å bli gravid
- du skal trene/være fysisk aktiv/har trent
- du har drukket alkohol
Oppfølging og kontroller
Har du diabetes type 1, kan du ofte få utført noen av rutinekontrollene hos fastlegen, men de fleste med diabetes type 1 vil ha minst én kontroll i spesialisthelsetjenesten årlig.
