Verdens helseorganisasjon har nå konkludert at øyeblikkelig hud-mot-hud med forelder rett etter fødsel for premature og små nyfødte barn er bedre enn moderne kuvøser.
Et barn blir født altfor tidlig. Etter fødsel blir han lagt på et bord hvor han får øyeblikkelig helsehjelp. Så flyttes han over i en kuvøse, alene, der han får nødvendig behandling og stell.
Liggende på et laken i kuvøsen får han sine første inntrykk av verden utenfor mors mage. Han kjenner følelsen av luft som går gjennom lungene for første gang og kjenner kulde og varme på kroppen.
Han ligger der til pust, puls og temperatur er noenlunde stabile. Først da får han treffe mor og far, og ligge hud-mot-hud. Dette kan ta flere timer eller flere dager etter fødselen.
Slik opplever de minste premature – altså for tidligfødte barn – starten på livet når helsepersonell følger det som er anbefalingen for oppfølging av for tidligfødte barn i Norge.
I en studie ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) legges for tidligfødte barn i stedet på mors eller partners bryst umiddelbart etter fødsel.
Babyen blir liggende på brystet mens den kobles til pustemaskin og overvåkningsutstyr. De første seks timene etter fødsel mottar den nyfødte livreddende intensivbehandling med kontinuerlig hudkontakt med mor.
Dette gjøres for å se om hudkontakt kan være bedre for disse barna enn anbefalt behandling i kuvøse.
Betydelige fordeler med hud-mot-hud
Fordelene ved hud-mot-hud-kontakt ble oppdaget allerede på 1970-tallet i Colombia.
Dødeligheten var høy, og barneavdelingene var overfylte. På grunn av mangel på kuvøser måtte de legge de premature barna på foreldrenes bryst og sende dem hjem fra sykehuset med anbefaling om morsmelk-ernæring. Så viste det seg at det gikk bedre med barna som ble lagt hud-mot-hud enn de som fikk standard behandling i kuvøse eller seng, forteller barnelege og forsker Karoline Lode-Kolz.
Kengurumetoden (KMC) ble utviklet, definert som kontinuerlig hud til hud kontakt mellom mor og barn og utelukkende morsmelk-ernæring. Den starter på sykehuset og fortsetter hjemme med tilpasset oppfølging.
Metoden ble anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) hos det som ekspertene betegner som stabile premature i lavressursland i 2003. Stabile barn er de som ikke lenger har behov for pustehjelp, overvåkning, intravenøse medisiner eller intravenøs næring.
Et stort antall studier har bekreftet fordelene med hud-mot-hud-kontakt for stabile barn.
Tilknytningen og ammingen får en bedre start, de får mindre infeksjoner, både pusten og pulsen blir mer stabil, og kroppstemperaturen holdes jevnere. Med denne kunnskapen begynte helsepersonell og forskere å spørre seg om hvorfor vi ikke bruker samme metode til de svært premature barna øyeblikkelig etter fødsel.
To parallelle studier
Siden 2017 har WHO gjennomført en studie på KMC startet umiddelbart etter fødsel hos nyfødte med fødselsvekt mellom 1 til 1,8 kilo ved sykehus i fem land i Asia og Afrika.
Funnene, som ble publisert vitenskapelig i 2021, vekker oppsikt i fagmiljøet.
Ifølge studien kan man årlig redde 150.000 flere premature babyer ved å gi de kontinuerlig hud-mot-hudkontakt direkte etter fødsel.
Resultatene ble så tydelige at studien ble stanset tidligere enn planlagt. Det ble uetisk å fortsette da øyeblikkelig hud-mot-hud etter fødsel ga 25 prosent lavere risiko for å dø, forklarer Siren Rettedal.
Hun deltok i WHO-studien og er nyfødtoverlege ved SUS og professor i nyfødtmedisin ved Universitetet i Stavanger.
Parallelt startet forskere en skandinavisk studie ved Stavanger universitetssjukehus og Karolinska sykehus i Stockholm.
Vi ser på om øyeblikkelig hudkontakt etter fødsel er like viktig selv på sykehus med flere tilgjengelige ressurser og moderne teknologi, sier Rettedal som leder prosjektet i Stavanger.
Dropper kuvøse for halvparten
I den skandinaviske studien ble premature, ustabile barn født mellom svangerskapsuke 28 frem til 33 fordelt ved loddtrekning til to grupper.
Barna i den ene gruppen ble lagt hud-mot-hud rett etter fødsel og i de neste seks timene og den andre i kuvøse. Begge gruppene fikk samme behandling og overvåking – bare på forskjellig sted.
Vi måler blant annet i hvilken grad barna som får hudkontakt, puster mer stabilt, har bedre hjerterytme og om de får færre sykehusinfeksjoner. Vi ser også på i hvilken grad metoden gir bedre tilknytning mellom foreldre og barn, forklarer forskerne.
Et prematurt barn som skilles fra foreldrene ved å legges i en kuvøse i lengre perioder, vil oppleve økt stress i forhold til et barn som legges hud-mot-hud.
Hjernens utvikling er avhengig av trygghet, nærhet og tilknytning til mor eller en definert omsorgsperson. Derfor undersøker vi i tillegg om hudkontakt gir bedre søvn, noe som er viktig for modning av hjernen, om det gir reduksjon av stress og om det kan bedre samspill mellom foreldre og barn, sier overlege Karoline Lode-Kolz.
Ifølge en norsk studie får barn, ungdom og unge voksne født prematurt i større grad enn sine jevnaldrende skrevet ut medisin for utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser.
Vi håper også at hud-mot-hud kan forebygge dette og gi disse barna et bedre liv, legger hun til.
Hud-mot-hud er trygt og bedre for barnet
De første resultatene våre viser at selv i høyinntektsland er øyeblikkelig hud-mot-hud det beste for disse barna. Metoden er ikke bare trygg, men gir også bedre temperaturregulering etter fødsel, med mindre variasjoner enn ved standard kuvøsebehandling.
Vi ser også fordeler med regulering av pust og puls i de seks første levetimene.
Den skandinaviske studien følger barna frem til toårsalderen.
Når barna drar hjem fra sykehus kalles de inn til kontroller ved termin, 4 måneders, 12 måneders og 24 måneders alder. De blir undersøkt av barnenevrolog, fysioterapeut og psykolog for å vurdere psykisk, motorisk og fysisk utvikling. Vi ser også på tilknytning og stress, forteller Karoline Lode-Kolz.
WHO endrer anbefalinger for premature
I Norge fødes færre enn 5.000 barn for tidlig hvert år. På verdensbasis blir én av ti barn født før tiden.
WHO rapporterer at omkring en million barn dør i løpet av de første dagene etter fødsel. Den vanligste årsaken er komplikasjoner ved prematur fødsel.
Kengurumetoden er en av de mest effektive måtene å forhindre nyfødtdødelighet globalt. Likevel har helsemyndigheter frem til nå kun anbefalt dette for stabile barn med fødselsvekt under to kilo.
I november kom WHO med en helomvending i sine anbefalinger. Nå understreker de at også de minste og mest sårbare barna trenger hudkontakt etter fødselen.
De nye retningslinjene gjelder for babyer som er født før 37. svangerskapsuke, eller som veier under 2,5 kilo. Anbefalingen gjelder også i tilfeller der babyen har pustevansker, forklarer Siren Rettedal.
Dette vil kunne få konsekvenser også for norske sykehus og Helsedirektoratet har meldt at de vurderer å endre sine retningslinjer som følge av WHOs anbefalinger i løpet av 2023.
Kilder
Universitetet i Stavanger
Agnes Linnér mfl.: Immediate skin-to-skin contact may have beneficial effects on the cardiorespiratory stabilisation in very preterm infants. Acta Paediatrica, 2022. Doi.org/10.1111/apa.16371
Karoline Lode-Kolz mfl.: Immediate skin-to-skin contact after birth ensures stable thermoregulation in very preterm infants in high-resource settings. Acta Paediatrica, 2022. Doi: 10.1111/apa.16590
WHO Immediate KMC Study Group: Immediate “Kangaroo Mother Care” and survival of infants with low birth weight. New England Journal of Medicine, 2021 Doi: 10.1056/NEJMoa2026486.
Christine Strand Bachmann mfl.: Association of Preterm Birth With Prescription of Psychotropic Drugs in Adolescence and Young Adulthood. JAMA Netw Open, 2021. Doi:10.1001/jamanetworkopen.2021.1420
Om studien
Stavanger universitetssjukehus og Karolinska Institutet i Stockholm samarbeider om en studie kalt Immediate Parent Infant Skin-To-Skin Study (IPISTOSS) hvor premature barn født mellom svangerskapsuke 28 frem til 33 ble lagt hud-til-hud umiddelbart etter fødsel og lå hud-mot-hud de 6 første timene.
Formålet med studien er å undersøke om behandling av premature barn hud-mot-hud hos foreldre etter fødsel og i de første seks timer medfører bedre stabilitet av kroppstemperatur, pust og hjerterytme, samt etablering av amming, sammenliknet med behandling i kuvøse. De undersøker også effekt på søvn, stress, infeksjon, samspill og utvikling frem til 2 års alder.
Studien gikk parallelt med studien gjennomført av Verdens helseorganisasjon og brukte i stor grad samme type studieprotokoll.
Studien ved Stavanger Universitetssjukehus ledes av Siren Rettedal, nyfødtoverlege og professor i nyfødtmedisin ved Universitetet i Stavanger (UiS). Karoline Lode-Kolz er forsker i prosjektet og kandidat ved doktorgradsprogrammet i helse og medisin ved UiS.
