6.5 C
Rosendal
onsdag, februar 28, 2024

Buy now

spot_img
spot_img

Svaret på blodtrykksgåten kan ligge i genene 

Photo by Mockup Graphics on Unsplash

Det rammer 1 milliard mennesker og anses som dødsårsak nummer 1 på verdensbasis. Nå kan massetesting av genvarianter kaste lys over årsaken til for høyt blodtrykk.

The silent killer. Høyt blodtrykk. Globalt dør flere mennesker hvert år av kardiovaskulære sykdommer enn av noen annen sykdom.

Hypertensjon – eller høyt blodtrykk på vanlig norsk – øker risikoen for hjertelidelser, nyresvikt og hjerneslag. Samtidig antar man at bare halvparten av alle som har hypertensjon er klar over det selv.

Og av de som er klar over det og får behandling, er det kun halvparten som har blodtrykket under kontroll.

Blodtrykksforskning er et megafelt, sier kardiolog og førsteamanuensis ved NTNU, Rune Mo.

Hvert år publiseres det tusenvis av vitenskapelige artikler om hypertensjon. At hypertensjon «går» i familier er åpenbart. Likevel kan ikke forskerne peke på én bestemt årsak til lidelsen.

Kun i ti til femten prosent av tilfellene kjenner man de underliggende årsakene.

– Blodtrykket er det mekaniske trykket som blodet påfører blodårene, og som er nødvendig for at blodet kan strømme gjennom åresystemet. Blodårene er i utgangspunktet elastiske. De kan utvide seg og trekke seg sammen slik at trykket ikke blir for høyt eller for lavt.

Til tross for sammensatte og avanserte reguleringsmekanismer, vil blodtrykket hos noen mennesker permanent ligge så høyt at blodårer og organer påføres skade.

En termostat skrudd for høyt opp

At man ennå ikke har funnet den direkte årsaken til høyt blodtrykk kan nettopp skyldes at det påvirkes gjennom mange ulike mekanismer i kroppen vår.

Sentralt i reguleringen av blodtrykket står det autonome nervesystemet. Det er den delen av nervesystemet som ikke styres av viljen vår.

Systemet setter kroppen i stand til å mestre ulike utfordringer. Det skal sørge for likevekt i kroppens grunnleggende funksjoner og regulerer kroppstemperatur, åndedrett, fordøyelse – og blodtrykk.

Tenk deg en person som blir overrasket av uvær i fjellet og blir sittende i snøen og fryse. Sanseceller registrerer at kroppens kjernetemperatur synker.

De sender en nerveimpuls til et senter i hjernen, hypothalamus. Her sammenlignes så kroppens temperatur med den biologiske termostaten som er satt til 37 grader.

Så setter hypothalamus i verk tiltak for å få kroppstemperaturen opp. Det kan være å sende nerveimpulser til blodkarene i huden med beskjed om å trekke seg sammen og til musklene om å begynne å skjelve.

Reguleringen av blodtrykket følger det samme mønsteret. I hjertet og i blodårene våre har vi nerveceller som overvåker blodtrykket ved å registrere strekket i hjerte- og åreveggene. Disse nervesignalene sendes opp til et eget senter i hjernen.

Om signalene sier at blodtrykket er lavere enn den forhåndsinnstilte verdien, vil senteret gi beskjed til blodårene om å trekke seg sammen og til hjertet om å øke frekvensen og slagvolumet. Dette får blodtrykket til å bli høyere.

Har man en familiær belastning med høyt blodtrykk er det som om denne termostaten er skrudd opp.

    Salt i sentrum for høyt blodtrykk

    Det er ikke bare nervesignaler fra blodårene som får årene til å trekke seg sammen.

    Om blodtrykket blir lavt eller nyrene får redusert blodtilførsel, vil nyrene skille ut enzymet renin. Via en hormonell kaskade får det arteriene til å trekke seg sammen. Dermed øker motstanden i blodkarene og blodtrykket går opp.

    I tillegg blir blodtrykket vårt påvirket av blodvolumet.

    Når et menneske blir dehydrert eller mister blod, vil volumet synke og blodtrykket falle. I alvorlige tilfeller vil helsepersonell da kunne gi saltholdig væske eller blod intravenøst for å unngå at blodtrykket blir for lavt. Også intravenøse medikamenter som strammer opp blodårene vil kunne tas i bruk, forteller Mo.

    Men blir det for mye salt i blodet, kan det føre til at blodtrykket blir for høyt, og det å redusere saltinnholdet i maten har lenge vært en anbefaling mot høyt blodtrykk.

    Salt vil binde vann og øke blodvolumet. Samtidig kan salt bidra til at årene trekker seg sammen og på den måten øke blodtrykket.

    At salt påvirker blodtrykket er allerede beskrevet i kinesiske skrifter tilbake fra 3500 år f.Kr. «For mye salt gjør pulsen hard», skrev de.

    Mange personer med høyt blodtrykk er saltsensitive, men ikke alle. Noen er sårbare for høyt saltinntak, andre i mindre grad.

    Lagrer salt i huden

    Nøyaktig hvorfor salt øker blodtrykket, vet man fortsatt ikke. Om lag halvparten av alle mennesker er salt-sensitive. Det vil si at de får endringer i blodtrykk når inntaket av salt varierer.

    Det taler for at noe av løsningen på blodtrykksgåten ligger i kroppens håndtering av salt, mener professor Helge Wiig ved Universitetet i Bergen.

    Store befolkningsstudier har vist sammenheng mellom saltinntak og blodtrykk. Har man en arvelig tilstand hvor man responderer på endringer i saltinntaket, kan det øke blodtrykket med så mye som 10 prosent. Men vi snakker om en kompleks sammenheng, forteller Wiig.

    Blant annet kan det se ut som at også kjønnshormoner er innblandet. Hos kvinner ser man gjerne en økning i blodtrykket etter overgangsalderen.

    Wiig og hans kolleger i Bergen har valgt å studere hudens rolle i blodtrykksregulering. Nyere forskning viser nemlig at dette organet kan spille en hittil ukjent rolle.

    Nyrene står sentralt i kroppens saltregulering, men vi og andre har funn som viser at salt kan lagres i huden. Det kan se ut som at huden fungerer som en slags buffer, forteller Wiig.

    Salt består av de to stoffene natrium og klor. Nå viser dyreforsøk at natrium-ionene tas opp i celler i huden, i bytte mot kalium-ioner. Dermed endres ikke det såkalte osmotiske trykket i cellene, slik at den lokale væskebalansen opprettholdes. Til gjengjeld går blodtrykket opp.

    Det vi har funnet er at vi har en intracellulær lagring av salt. Du kan si at natrium stues bort i cellene. Dette skjer ikke bare i huden, men også i musklene.

    Forskerne mener også huden som barriere for væsketap kan ha noe å si for blodtrykket.

    Når man blir eldre fungerer ikke huden lenger like godt som barriere, og man kan tape mer vann gjennom huden enn da man var yngre. Dette er en av grunnene til at eldre mennesker lett kan bli dehydrerte. Kroppen beskytter seg mot å miste vann gjennom huden ved å trekke sammen blodårene. Når blodårene trekker seg sammen øker blodtrykket, forklarer Wiig.

    Svaret på høyt blodtrykk kan ligge i genene

    Sammen med høyt saltinntak er det også en rekke andre risikofaktorer som man vet kan påvirke blodtrykket. Overvekt, røyking, overdrevent alkoholinntak og manglende fysisk aktivitet står høyt på listen.

    Så hvordan kan man få klarhet i om en persons risiko for høyt blodtrykk og kardiovaskulære sykdommer er et resultat av årevis med for høyt saltinntak, røyking eller sofasliting, eller om vi bare rett og slett er født slik?

    Man snakker om en genetisk sårbarhet. Men genetikk i forhold til blodtrykk er sammensatt, det er mange ulike systemer og interaksjoner mellom systemene. Å forske på genetikk og hypertensjon er nærmest som å gå en tur i skogen. Man ser noe her, og noe der, men man vet ikke helt hva det betyr, sier Mo.

    Stadig flere forskere mener likevel at svaret på blodtrykksgåten ligger nettopp i genene – i hvert fall delvis. Vi reagerer ulikt, for eksempel på salt, ettersom hvilke gener vi er utstyrt med.

    – Høyt blodtrykk er i hvert fall til dels genetisk betinget, sier spesialist i medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus, Knut Erik Berge.

    Studier har vist at arvelige faktorer bidrar til mellom 30 og 40 prosent av blodtrykksvariasjonen i befolkningen. Det er imidlertid kun i et fåtall av tilfellene at man kan peke på ett bestemt gen og si at «der» ligger problemet.

    Vi har en genetisk gruppe i befolkningen som har det som kan kalles monogen form for hypertensjon, men de er svært sjeldne. I de aller fleste tilfellene er det snakk om at man har en kombinasjon av gener som sammen med livsstilsfaktorer øker risikoen, sier Berge.

      Over 1500 genetiske varianter

      Likevel kan kunnskapen om de monogene formene – tilfeller der kun ett enkelt sett med gener er involvert – bidra til å kaste lys over blodtrykksgåten.

      Om man har en mutasjon i et bestemt gen, og dette forårsaker høyt blodtrykk, så kan det å forstå den genetiske mekanismen også gi kunnskap om hva som forårsaker hypertensjon generelt, sier Berge.

      Et eksempel er sykdommen Liddle syndrom, som skyldes en mutasjon i et enkelt gen som koder for et protein i nyrene. Proteinet inngår i en mekanisme som får nyrene til å øke saltmengden i blodet, og bærere av dette genet lider gjerne av alvorlig høyt blodtrykk allerede i ung alder.

      I dag er hemming av dette proteinet en kjent mekanisme for behandling av hypertensjon, selv om pasienten ikke har Liddle syndrom.

      Man kjenner i dag til om lag 30 ulike monogene årsaker til høyt blodtrykk. Ved flere av disse tilstandene har de affiserte også målbare forstyrrelser i blodets saltsammensetning, sier Berge.

      Gjennom GWAS-studier («genome-wide association studies), studier hvor man sammenligner genvarianter hos hundretusener av mennesker i forhold til risikoen for en bestemt sykdom, har man så langt funnet over 1500 genetiske varianter som er assosiert med endret blodtrykksnivå.

      Dersom man har en kombinasjon av flere slike «uheldige» varianter kan dette forklare hvorfor noen personer har høyere blodtrykk enn andre. Det er fortsatt for tidlig å kunne bruke dette i klinisk sammenheng, men disse funnene kan peke på sammenhenger som man i dag ikke kjenner til. Det øker forståelsen og på sikt er håpet at dette fører til mer presis behandling, sier Berge.

      Nyrene har styringen

      Ved Avdeling for nyresykdommer på St.Olavs hospital finner vi overlege Stein Hallan. Han er også professor i nyremedisinsk forskningsgruppe ved NTNUs Institutt for klinisk og molekylær medisin, og underviser ved medisinstudiet.

      Høyt blodtrykk er nyrelegenes felt, slår Hallan fast.

      Grunnen til det er at nyrene er svært viktige for styringen av blodtrykket over tid. Mange ting kan øke blodtrykket, men friske nyrer klarer vanligvis å regulere kroppen slik at trykket holder seg normalt. Har du noe feil med nyrene blir det derimot feil også med blodtrykket. Og høyt blodtrykk skader igjen nyrene, så dette går frem og tilbake.

      Hallan og NTNU er med i flere nasjonale prosjekter der data fra HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag – brukes til å se på nærmere på nyreskader og genetiske endringer i nyrene i forbindelse med høyt blodtrykk.

      Nesten alle årsaker til hypertensjon er knyttet til nyrene og nyrenes håndtering av salt, sier Hallan.

      Han sier det gjøres fremgang i blodtrykksforskningen, selv om man fortsatt leter etter de grunnleggende årsakene.

      Hos de fleste pasientene kjenner vi ikke den nøyaktige årsaken til det høye blodtrykket, men hos en del kan vi finne en årsak som kan behandles. Vi ser at en del pasienter med hypertensjon har for høye nivåer av hormonet aldosteron.

      Dette er et hormon som har med salthåndtering å gjøre. Da sitter problemet i binyrene, hvor en godartet svulst gir økt hormonproduksjon. Før trodde vi at dette var veldig sjeldent, men nå finner vi stadig flere pasienter for dette, sier Hallan.

      Målet er personlig tilpasning

      I dag behandler man høyt blodtrykk av livsstilsendringer og en kombinasjon av medisiner som man vet har blodtrykkssenkende effekt.

      Legene kan også støtte seg på nasjonale og internasjonale anbefalinger om medikamenter som, i tillegg til den blodtrykkssenkende effekten, også har en dokumentert effekt på sykelighet og dødelighet.

      Ved Oslo Universitetssykehus mener Knut Erik Berge at man må ha som mål å kunne bruke genetiske risikovarianter for å identifisere personer som har stor sannsynlighet for å få høyt blodtrykk.

      Disse individene kan så følges slik at forebyggende medikamentell behandling kan påbegynnes før organ skade er etablert, samt i enda større grad iverksette tiltak som reduserer uheldige livsstils faktorer.

      Og dersom man ser enda litt lengre fram i tiden er håpet at man kan gi en persontilpasset behandling som er rettet spesifikt mot årsaken til et individs høye blodtrykk. Da vil genetiske analyser også ha betydning, sier Berge.

      spot_img

      Related Articles

      annonsespot_img

      Latest Articles