6.5 C
Rosendal
onsdag, februar 28, 2024

Buy now

spot_img
spot_img

Kan vi stille mer presis diagnose ved hjertesykdom?

Photo by Jair Lázaro on Unsplash

Nesten halvparten av de som får hjertesvikt, får en ukjent type. Forskere har nå studert hvordan legene kan stille en bedre diagnose.

Innen hjertemedisin har det vært store medisinske fremskritt. Likevel dør det fremdeles altfor mange mennesker av hjertesvikt verden over.

Dette er forskere ved Universitetet i Oslo interessert i å gjøre noe med. De har forsøkt å finne ut mer om hjertesvikt med et særlig fokus på det som kalles biomarkører i blodet.



Enklere å skille mellom hovedtypene av hjertesvikt

Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i kroppsvæsker eller celler. De forteller oss noe om en underliggende tilstand eller sykdom i kroppen. 

Du har kanskje gått til legen og fått målt kolesterolet ditt? Det er et eksempel på en biomarkør målt gjennom en blodprøve.

Forskerne har nå funnet en gruppe med biomarkører som kan skille mellom ulike typer av hjertesvikt.

Funnet vårt gjør det enklere å skille mellom hovedtypene av hjertesvikt. Et slikt verktøy vil forbedre diagnosen av hjertesvikt. Det vil også kunne hjelpe leger når de skal se på hvilken behandling de skal gi til pasientene, sier Gustavo J.J. da Silva.

Han er forsker ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning på Universitetet i Oslo.

Krever ulik behandling

Hjertesvikt kan deles inn i to hovedtyper. I den første typen, kalt HFrEF, svekkes hjertemuskelen slik at den ikke klarer å pumpe blodet godt nok ut i kroppen. 

Denne typen hjertesvikt vet ekspertene mye om. Mange år med forskning og utvikling på feltet har ført til bedre diagnostikk og mer målrettet behandling av pasienter som får denne typen hjertesvikt.

Den andre og mer ukjente typen hjertesvikt kalles HFpEF. 

I denne tilstanden er hjertemuskelen så stiv at den ikke klarer å slappe godt nok av til at hjertet kan fylles tilstrekkelig med blod igjen.

Nesten halvparten av alle pasienter med hjertesvikt får denne typen, og tallet øker. Til tross for dette er det mye forskerne ikke vet om denne sykdommen. 

De vet bare at disse to typene hjertesvikt både har ulik diagnostikk og ulik behandling.

Alt av medisinske fremskritt om hvordan vi diagnostiserer og behandler pasienter med hjertesvikt fungerer godt for den opprinnelige formen for hjertesvikt. Men det fungerer ikke nødvendigvis for den andre, forklarer Silva.



Undersøkte datamateriale fra nesten 3.500 pasienter

For å finne ut mer om den andre typen hjertesvikt utførte da Silva og kolleger en såkalt metaanalyse av tidligere studier. 

Metaanalyse er en statistisk metode som kan brukes for å systematisk vurdere og sammenstille resultatene fra mange tidligere studier. 

De gikk gjennom nesten 2.000 tidligere studier og inkluderte totalt 45 av dem i analysen. Fra de 45 studiene fikk de et datasett på 3.464 pasienter og 2.666 friske personer.

Forskerne identifiserte en egen kategori med biomarkører relatert til hjertesvikt påvist i blodet til pasienter. Så undersøkte de hvilke av biomarkørene som kunne hjelpe med å skille mellom den ene eller den andre typen hjertesvikt.



Ny biomarkør vil ha stor betydning 

Det å bruke biomarkører for å finne ut av hjertesvikt er ikke noe nytt. Ifølge da Silva finnes det for eksempel en god biomarkør i blodet som kan brukes til å diagnostisere pasienter med den første typen hjertesvikt, altså HFrEF.

Men legene mangler et godt diagnoseverktøy for den andre typen hjertesvikt, HFpEF. Det finnes ingen eksisterende biomarkør som kan brukes for å diagnostisere denne typen på sykehus i dag.

Vi har foreløpig ingen presis blodprøve som kan identifisere hjertesvikt for disse pasientene. Det vil derfor være av stor betydning for denne pasientgruppen at vi nå har identifisert biomarkører som kan skille mellom de to typene av hjertesvikt.

Videre forskning skal se på hvordan det går med pasientene med hjertesvikt

Da Silva poengterer at disse biomarkørene kun er testet med tanke på å gi diagnose. 

For øyeblikket vet vi ikke om de også har betydning for prognosen. Altså hvordan det går med pasientene. Vi vet ikke om pasientene med disse biomarkørene får flere eller færre komplikasjoner eller dødsfall.

Kollega Reza Parvan er derfor i gang med en oppfølgings studie på de samme pasientene og de samme biomarkørene.

Han skal se på hva disse har å si for hvordan det går med pasientene over tid.

Mål om å screene pasienter med høy risiko

Stadig flere får denne andre og mer ukjente typen hjertesvikt. For mange er det dødelig. 

Det neste steget vil være å teste ut biomarkørene for å kunne ta dem i bruk som et diagnoseverktøy. Slik kan vi identifisere pasienter som har høy risiko for å få denne typen hjertesvikt.

Etter å ha identifisert biomarkørene vil det neste steget være å gjøre tester på pasientene, sier da Silva.

Da tester de hvor nøyaktig biomarkørene er og hvor gode de er på å gi oss informasjon om hjertesvikt hos pasientene.

Så ser vi for oss å videreutvikle dette til å systematisk undersøke og screene pasienter som har høy risiko for å få hjertesvikt. Screening gjør at vi kan finne sykdommer på et tidlig stadium på en rask, nøyaktig og kostnadseffektiv måte.


Referanse:

Universitetet i Oslo

Reza Parvan, Gustavo J.J. da Silva mfl.: Diagnostic Performance of MicroRNAs in the Detection of Heart Failure with Reduced or Preserved Ejection Fraction: A Systematic Review and Meta-AnalysisEuropean Journal of Heart Failure, 2022. Doi.org/10.1002/ejhf.2700

spot_img

Related Articles

annonsespot_img

Latest Articles