Helsegevinster ved Økt Fysisk Aktivitet: En Veiledning fra Helsedirektoratet

Photo by Naassom Azevedo on Unsplash

Nye beregninger fra Helsedirektoratet avdekker et betydelig uutnyttet potensial for helse, omsorg, produktivitet og livskvalitet gjennom økt fysisk aktivitet. Rapporten fremhever hvordan en liten økning i fysisk aktivitet kan medføre betydelige gevinster for den enkelte og samfunnet som helhet, inkludert redusert sykdomsbyrde, økt nærvær på arbeidsplassen og forlengede år med selvhjulpenhet.

Resultatene viser at dersom en inaktiv 20-åring begynner å bli litt fysisk aktiv, eksempelvis 10–15 minutters daglig rask gange, vil vedkommende kunne vinne nærmere åtte friske leveår i et livsløpsperspektiv. Ved å oppfylle rådet om minst 150 minutter i uken med litt anstrengende fysisk aktivitet, vil tilsvarende gevinst være ca. elleve friske leveår. Estimatene viser også store gevinster blant alle personer over 60 år. 

-annonse-

For mer informasjon om: Heartstart FRx

Det er et stort uutnyttet potensial for gevinster innen helse, omsorg, produktivitet og livskvalitet for den enkelte dersom flere hadde blitt litt mer fysisk aktive. Vi må prioritere forebygging mer, det gir gevinster både for samfunnet og for den enkelte, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. 

En frisk og fysisk aktiv befolkning er alltid bra fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det vil føre til økt levealder og noe økte pensjonsutgifter, men gevinstene vil samlet sett være større, bl.a. ved mindre sykdom, økt produktivitet i yrkesaktiv alder, større mulighet for selvhjulpenhet lengre, samlet sett mindre behov for helse- og omsorgstjenester og økt livskvalitet i hverdagen. 

I rapporten er det beregnet helseeffekten og vunne leveår for ulike aldersgrupper ved å gå fra fysisk inaktiv til delvis fysisk aktiv, fysisk aktiv og ekstra aktiv.

-annonse-

For mer informasjon om: Mini Anne

Du kan beregne effekten i din kommune 

– Dataene kan brukes i fremtidige samfunnsøkonomiske tiltaksanalyser av kommuner, regioner, statlige myndigheter og andre som jobber med helse, omsorg, fysisk aktivitet, mobilitet, idrett, friluftsliv, utdanning eller arbeidsliv, sier Bjørn Guldvog. 

Det er utformet en kalkulator der det er mulig å estimere gevinstene dersom et visst antall mennesker i en viss aldersgruppe øker sitt fysiske aktivitetsnivå.

Kommunene har et ansvar for å legge til rette for og skape arenaer som fremmer fysisk aktivitet. Helsedirektoratet har åtte råd til landets kommuner for hvordan de kan legge til rette for mer fysisk aktivitet.

-annonse-

For mer informasjon om: Mann over bord dukke

Om rapporten   

Arbeidet er gjennomført av Helsedirektoratet, basert på artikler der over 32 millioner mennesker er analysert, og disse er fulgt over 165 millioner person-år. Vi har også fått innspill fra flere forskere. Dødelighet og ni ulike lidelser eller risikotilstander er inkludert i analysenes beregninger: 

• diabetes
• hjerteinfarkt
• hjerneslag
• brystkreft
• tarmkreft
• depresjon
• demens
• fall-relatert hoftebrudd
• korsryggsmerter

I arbeidet er det simulert hvor mange som i løpet av sin forventede levetid antas å bli rammet av de ulike lidelsene og som dør i de ulike aldersgruppene. Norske data er brukt der det har vært mulig, og i andre tilfeller er data fra Global Burden of Disease for Norge og andre internasjonale kilder brukt. 

-annonse-

For mer informasjon om: Advanced Venipuncture Arm – Light

Oppsummering av rapporten

Dokumentet inneholder en omfattende analyse av helseeffekter relatert til fysisk aktivitet. Det diskuterer hvordan fysisk aktivitet påvirker sykdomsinsidens, dødelighet og helserelatert livskvalitet. Her er noen nøkkelpunkter fra rapporten:

1. Sykdomsmodellering og Demens: Modellen antar at individer med demens forblir i denne tilstanden, og de eneste overgangene er død av sykdommen eller andre årsaker. Komorbiditet er begrenset til diabetes type 2 og andre sykdommer.
2. Forebyggende Effekt av Fysisk Aktivitet: Fysisk aktivitet har en forebyggende effekt på dødelighet, og objektivt målt aktivitet har vist seg å ha dobbelt så stor effekt som selvrapportert aktivitet. Modellen inkluderer kun forebyggende perspektiver og ikke sedat adferd.
3. Definisjon av Fysisk Inaktivitet: Det er ingen internasjonal standard for kategorisering og måling av fysisk aktivitet, noe som gjør sammenligninger utfordrende.
4. Helserelatert Livskvalitet: 2024-studien inkluderer de viktigste sykdomsgruppene og deres helsetapsvekter i beregningen av DALY, men ikke alle sykdommer, noe som kan føre til underestimering av helseeffekter.
5. Bruk av DALY og QALY: Disse helseenhetene brukes for å måle helsegevinster for ulike aldergrupper og for å lette anvendelsen i samfunnsøkonomiske analyser.
6. Fysisk Aktivitet og Livskvalitet: Fysisk aktivitet er assosiert med høyere helserelatert og total livskvalitet.
7. Kategorisering av Aktivitetsnivå: Dokumentet beskriver fire aktivitetsnivåer: fysisk inaktiv, delvis fysisk aktiv, fysisk aktiv og ekstra fysisk aktiv.
8. Fall-relaterte Skader: Modellen inkluderer ikke alle typer fall-relaterte skader på grunn av kompleksitet og datagrunnlag.
9. Samfunnsøkonomisk Perspektiv: En friskere befolkning kan bidra til økonomi, arbeidsliv, forsvar, helse og omsorg, og dermed gi realøkonomiske samfunnsgevinster.
10. Effekt på Sykdomsgrupper: Fysisk aktivitet kan forebygge flere sykdommer enn de ni som er inkludert i modellen, men kompleksiteten og tilgjengeligheten av data begrenser inklusjonen.
11. Metodologi og Modellering: Rapporten bruker en Markov-modell for å estimere effekten av fysisk aktivitet på helse og anvender en konservativ tilnærming for å unngå overestimering av effekter.
12. Følsomhetsanalyser: Utført for å vurdere robustheten av resultatene, spesielt effekten av fysisk aktivitet på total dødelighet.
13. Nasjonale Råd: Dokumentet refererer til nasjonale råd for fysisk aktivitet og stillesitting for ulike aldersgrupper.
14. Anvendelse av Resultater: Resultatene kan brukes på samfunnsnivå for å estimere potensielle helsegevinster ved økt fysisk aktivitet.
15. Sammenligning med Tidligere Studier: Resultatene viser større potensielle helsegevinster enn tidligere antatt, og understreker betydningen av selv små økninger i fysisk aktivitet.

Rapporten legger vekt på at selv om det er gjort antagelser og forenklinger i modelleringen, gir studien viktig innsikt i hvordan fysisk aktivitet kan redusere sykdomsbyrden og forbedre livskvaliteten i den norske befolkningen.

Referanse:

Helsedirektoratet (2024). Helsegevinstene fra fysisk aktivitet er større enn tidligere antatt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. april 2024, lest 08. april 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/helsegevinstene-fra-fysisk-aktivitet-er-storre-enn-tidligere-antatt