21.4 C
Rosendal
tirsdag, mai 21, 2024

Buy now

spot_img
spot_img

Kjønnsspesifikke forskjeller i åreforkalkning og risiko for koronarsykdom

Photo by Online Marketing on Unsplash

Koronarsykdom er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes innsnevringer eller blokkeringer i hjertets kransårer, koronararteriene. Angina pectoris og hjerteinfarkt er de aktuelle diagnosene. 

Koronarsykdom med lite forsnevring har vært ansett som uten betydning for hjertets blodforsyning. Den er derfor kalt non-obstruktiv. Dette er en hjertesykdom som på norsk kalles ikke-obstruktiv koronarsykdom.

Sykdommen gir plakkavleiringer i kransarteriene som forsyner hjertets muskulatur med oksygen. I motsetning til obstruktiv koronarsykdom er ikke kransarteriene blokkert.

Plakk er avleiringer av blant annet fett og kalk på innsiden av arteriene.

Ikke-obstruktiv koronarsykdom har ikke fått så mye oppmerksomhet tidligere fordi det av mange har blitt sett på som en ufarlig eller godartet tilstand uten betydning for hjertets blodforsyning.

Det forklarer forsker Caroline Annette Berge Hondros ved Klinisk institutt 2 på Universitetet i Bergen.

Mye tyder imidlertid på at pasienter med ikke-obstruktiv koronarsykdom har dårligere prognose enn pasienter uten koronarsykdom. 

De har noe høyere risiko for å få for eksempel hjerteinfarkt og ofte har kroniske brystsmerter. Dette var årsaken til at hun ønsket å se nærmere på sykdommen.

Per i dag finnes det ikke så mye kunnskap om sykdommen, heller ikke så gode retningslinjer for utredning og behandling, forklarer Hondros.

For mer informasjon om: AED trener


Mennene hadde størst økning av ustabile plakk

For å få mer kunnskap har Hondros og hennes kolleger sett på CT-bilder av hjertet til 31 kvinner og menn med ikke-obstruktiv hjertesykdom. 

Kvinnene i studien var i gjennomsnitt 65 år, mens mennene i gjennomsnitt var 55 år. Ett av kriteriene var at de ikke hadde hatt hjerteinfarkt tidligere. 

Forkserne undersøkte typen av plakkavleiringer i kransarteriene og sammenlignet tilstanden med en ny CT-avbildning omtrent to år senere. En CT-maskin bruker røntgenstråler for å lage snittbilder av kroppen.

De fant at kvinnene i snitt hadde mer plakk enn mennene, men av en annen, mer stabil type.

Mennene derimot hadde plakk av typen som er koblet til økt risiko for hjerteinfarkt.

Plakktypen som det var mest av hos menn, består av mer fett. De er kjent for å være ustabile. Når de så på de nye CT-bildene tatt to år etter, så de også større endringer i plakkene hos mennene enn hos kvinnene: 

I undersøkelse nummer to så vi at kvinnenes plakktype ikke hadde endret seg noe særlig. Vi så at mennene derimot hadde en raskere økning av farlig, ustabile plakk, forteller Hondros. 

For mer informasjon om: Heartstart HS1


Viktig å ta hensyn til kjønn 

Forskerne vet ikke helt hvorfor de ser disse endringene, men spekulerer i om hormonet østrogen kan ha noe med saken å gjøre.

Vi tror at hormonet har en beskyttende effekt på kvinners hjerte. Vi ser jo at i snitt får kvinner sykdom i kransarteriene ti år senere enn menn. 

Mennene i utvalget hadde flere av de tradisjonelle risikofaktorene for kransarteriesykdom. Hondros kan ikke utelukke at dette også kan ha påvirket resultatene. 

Imidlertid har kvinner andre risikofaktorer for kransarterie sykdom. Det er slike som hormonforstyrrelser, svangerskapskomplikasjoner og kroniske betennelsestilstander som ofte blir ignorert.

Hun synes uansett det er viktig å undersøke kjønnsforskjeller når man driver med medisinsk forskning. 

Innen for eksempel koronarsykdom så er kvinner ofte underdiagnostisert og underbehandlet. Det er viktig å ta hensyn til kjønn for å få best mulig tilpasset oppfølging og behandling, slår Hondros fast. 

For mer informasjon om: Plasterautomat


Håper å bidra til å endre retningslinjer

Hondros vil nå se nærmere på ikke-obstruktiv hjertesykdom i relasjon til alder og kjønn.

Vi er i gang med en studie med over 600 pasienter. Vi håper å avdekke enda mer om hvordan alder i tillegg til kjønn påvirker plakkdannelsen.

I studien vil hun også inkludere yngre kvinner som ennå ikke har kommet i overgangsalderen. 

På sikt håper hun at kunnskapen om sykdommen kan bidra til bedre diagnostikk og behandling.

Denne pasientgruppen har behov for at legene har bedre retningslinjer for hvordan man skal håndtere sykdommen, sier Hondros. 

For mer informasjon om: Threshold PEP-fløyte


Fakta om plakk, åreforkalkning

Plakk er avleiringer av blant annet fett og kalk på innsiden av arteriene og fører til det som på folkemunne er kjent som åreforkalkning. Risikoen for åreforkalking øker ved for eksempel høyt blodtrykk, «dårlig» kolesterol, diabetes og røyking. Det bygger seg opp ved økende alder. 

  • Når plakket setter seg i de viktige arteriene i hjertet, kalt kransarterier, så kan de forhindre tilførselen av blod til hjertet.
  • Blokkeres de, kan man få akutte symptomer og hjerteinfarkt, men også forsnevringer i kransarteriene som ikke blokkerer arteriene kan forårsake dette. Vanligvis behandles disse tilstandene ved at man går inn i arteriene med en liten sylinder, kalt «stent» i de trange partiene i arteriene slik at blodet igjen kan flyte fritt. Eller det kan behandles ved åpen hjerteoperasjon med bypass. For ikke-obstruktiv koronarsykdom finnes det derimot ingen god behandling per i dag. 

Kilde: Caroline Annette Berge Hondros


Referanse:

Universitetet i Bergen

Caroline Annette Berge Hondros mfl.: Compositional plaque progression in women and men with non-obstructive coronary artery diseaseInt J Cardiol Heart Vasc., 2024. Doi: 10.1016/j.ijcha.2024.101352

spot_img

Related Articles

annonsespot_img

Latest Articles

-annonse-spot_img