17.1 C
Rosendal
fredag, juli 12, 2024

Buy now

spot_img
spot_img

Kunstig intelligens forbedrer diagnostisering av blodpropp

Forskning baner nå vei for en innovativ tilnærming til å avdekke blodpropp, som på fagspråket heter dyp venetrombose (DVT).

Dagens metoder for tidlig diagnostisering av DVT har velkjente begrensninger. Det sier forsker Lars Vidar Magnusson. Han er ansvarlig for prosjektet fra Høgskolen i Østfold sin side.

Utenfor sykehusene benyttes i dag modellen kalt «Well’s score» til å identifisere pasienter med mulig DVT. 

Denne modellen tar hensyn til risikofaktorer, symptomer, medisinsk historie og fysiske funn. 

For mer informasjon om: Heartstart FRx – pakkepris


Svakhet i modellen

Svakheten er at flere av kriteriene er basert på subjektive vurderinger. De blir tolket forskjellig av ulike leger. Dette er for eksempel smerte, hevelse eller rødhet i et ben. De sjekker også om en annen diagnose er sannsynlig .

Etter at disse kriteriene er vurdert, tar legen en blodprøve for å identifisere pasienter med DVT. Her måles mengden fibrin-D-dimer i blodet. Det er et nedbrytningsprodukt av blodpropper.  

Pasienter med såkalt høy D-dimer henvises til ultralyd. De med lav mengde trenger ikke ytterligere testing. Lav D-dimer kan nemlig utelukke blodpropp.

Det er et tverrfaglig team av forskere fra Høgskolen i Østfold, Sykehuset Østfold og Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg som arbeider sammen for å forbedre pasientbehandlingen. 

Et av målene er å samtidig redusere helsekostnader ved å ta i bruk mer avanserte modeller for maskinlæring.

For mer informasjon om: Lille Anne


Utfordringer med dagens metoder

Ifølge forskere er denne testen svært effektiv. Den identifiserer nærmest alle med DVT. Likevel har den veldig lav nøyaktighet.

Det kan føre til unødvendige tester hos pasienter som egentlig ikke har blodpropp, i følge Magnusson.

For å bekrefte mistanken om blodpropp, må pasienter gjennomgå en ultralydundersøkelse. Det er både en kostbar og tidkrevende prosess.

For mer informasjon om: Skiltpakke


Nytt verktøy med kunstig intelligens

Den nye tilnærmingen skal være mer presis. Slik kan pasienter uten blodpropp utelukkes fra unødvendige undersøkelser. 

Ved å bruke avanserte algoritmer for maskinlæring har forskerne allerede sett lovende resultater. Disse tyder på en betydelig forbedring sammenlignet med dagens verktøy for å stille diagnose.

Så langt tyder det på at vi kan få en langt mer presis identifisering av pasienter med DVT med maskinlæring enn med Well’s score og D-dimer, sier Magnusson.

For mer informasjon om: PERSONLIG SIKKERHETSPAKKE 2


App for leger

Teknikere har utviklet en prototype av en app basert på resultatene til forskerne. Appen vil bli testet av både sykehusleger og fastleger i løpet av året.

Vi ønsker å vise at dette kan bli et effektivt produkt som legene føler seg trygge på å bruke. Målet er å skape et verktøy som kan gi leger økt trygghet i diagnosene sine.

Han sier det vil spare pasienten for bryet med å bli sendt til sykehus og bli undersøkt videre om det ikke er nødvendig. Det vil dessuten spare helsevesenet for både tid og penger. 

Forskningsleder ved Sykehuset Østfold, Ghanima Waleed, har stor tro på den nye løsningen for å avdekke blodpropp.

Dette er det første reelle prosjektet som tar i bruk maskinlæring for å forbedre diagnostikken. Vi har stor tro på at vi sammen med høgskolen vil klare komme med mer effektive løsninger som vil endre praksisen både nasjonalt og internasjonalt, sier han.

For mer informasjon om: Mann over bord dukke


Metoden som benyttes

Forskerne bygger videre på forskning som viser at maskinlæring gir en betydelig forbedring fremfor dagens systemer for å forutsi blodpropp. 

Modellene for maskinlæring som oppnår disse lovende resultatene, er trent på et datagrunnlag som består av en rekke blodprøver og andre kliniske målinger tatt av mer enn 1.400 pasienter.

Forskerne samler nå inn ytterligere data fra nye 1.000 pasienter. Det gjør de for å kontrollere og sikre at det er samsvar i resultatene fra forrige runde. Videre skal de kunne trene enda bedre modeller i fremtiden.

Magnusson forteller at de nye dataene skal brukes til å bekrefte modellene de allerede har trent. 

De skal gi dem et mål på hvor godt modellene vil fungere på nye pasienter. Forskerne samler også inn nye typer data som vil gjøre at de kan bruke modellene utenfor sykehuset.

Forskerne håper at en fullversjon av appen, bygget på de nye modellene for kunstig intelligens, kan bli tatt i bruk i løpet av de neste årene.


Referanse:

Høgskolen i Østfold

spot_img

Related Articles

annonsespot_img

Latest Articles

-annonse-spot_img