Photo by engin akyurt on Unsplash
En ny studie viser at overgang fra helmelk til lettmelk og skummet melk på 1980-tallet har hatt en betydelig positiv effekt på folkehelsen, med lavere dødelighet forbundet med hjerte- og karsykdommer.
Fram til 1984 var det bare helmelk og skummet melk å få tak i i Norge. Selv om det er mye bra med melk, var det også en del fett i helmelk, som de fleste drakk.
I helmelk er det meste av fløten ikke fjernet, og derfor inneholder den omkring 3,5 prosent fett. Da lettmelken kom på markedet i Norge i 1984, med bare 1,5 prosent fett, ble den raskt populær.
Men ingen har til nå sett på hva som skjedde med helsa og dødeligheten da folk gikk over fra helmelk, og til lettmelk og skummet melk.
For mer informasjon om: Heartstart HS1 startpakke
Antallet helmelkdrikkere sank dramatisk
Forskere ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo (UiO) hentet derfor inn informasjon fra tre fylkesundersøkelser på 1970- og 1980-tallet.
Undersøkelsene omfattet nesten 74.000 personer til sammen. Forskerne koblet deltakerne mot Dødsårsaksregisteret nå 40 år etterpå, for å se hvordan det hadde gått med dem.
I den første undersøkelsen var det bare helmelk og skummet melk på markedet, og melkedrikking var veldig vanlig.
Mens to av tre drakk helmelk i den første undersøkelsen fra 1974 til 1976, drakk bare én av tre helmelk i perioden fra 1985 til 1988, sier forsker Erik K. Arnesen.
Den siste undersøkelsen ble utført i årene etter at lettmelk hadde kommet inn i butikkhyllene.
For mer informasjon om: Mini Anne Plus
Helmelk ga høyere risiko for å dø
I den nye studien er hovedfunnet at de som drakk mye helmelk på 1970- og 80-tallet hadde høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og av alle dødsårsaker samlet, over tid.
Av ulike melketyper, gjaldt dette kun helmelk, ikke lett- og skummet melk. Sammenlignet med de som drakk hovedsakelig helmelk, hadde de som drakk lettmelk og skummetmelk rundt ti prosent lavere dødelighet.
Forskerne så også spesifikt på risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer.
Den gruppa som drakk mest helmelk, med i gjennomsnitt fem desiliter per dag, hadde hele 13 prosent høyere dødelighet av hjertesykdommer. Hos kvinner var sammenhengen sterkest, sier Arnesen.
Personer som isteden drakk lett- og skummet melk, hadde jevnt over ti til tolv prosent lavere dødelighet av hjertesykdommer og hjerteinfarkt enn de som tydde til helmelk, forklarer han.
Arnesen understreker at de i studien kun har sett på inntak av melk som drikke, ikke på melk som har blitt brukt i for eksempel supper eller sauser.
For mer informasjon om: Hjertebrettet
Å bytte til lettmelk var positivt for folkehelsa
Denne studien tyder på at utskiftingen av helmelk til lettmelk bidro positivt til folkehelsa, noe ingen har undersøkt direkte tidligere, forklarer forskeren.
Forskerne hadde i studien søkt å ta høyde for andre faktorer som kan ha påvirket helsa, som røykevaner, fysisk aktivitet, utdanning, inntak av andre drikkevarer, kjøtt, smør og margarin.
En begrensning med studien er blant annet at deltakerne selv skulle rapportere mengden melk de drakk, noe som kan være vanskelig å gjøre presist.
Helmelk var uansett en stor kilde til ikke bare mettet fett, men også transfettsyrer. Vi mener det er fettinnholdet i melken som forklarer det meste av ulikheten i dødelighet. Næringsinnholdet i melketypene er ellers likt, i følge Arnesen.
For mer informasjon om: Duty Range redningsdukke
Anbefaler å drikke magre varianter av melk
Professor Kjetil Retterstøl er påpeker at melk med høyere fettinnhold har økt i popularitet.
Vi opplever en økt interesse for melk med høyere fettinnhold, muligens fordi dette oppfattes som mer naturlig og sunnere enn magrere melketyper. Våre resultater viser at dette ikke er tilfelle, sier han.
Særlig for storkonsumenter av melk kan type melk ha stor betydning for helsa, påpeker Retterstøl.
Forskerne understreker at det fortsatt anbefales å drikke melk, så lenge det er magre varianter som lettmelk eller skummet melk.
Anbefalingene i kostrådene er at man drikker eller spiser tre porsjoner melk eller meieriprodukter daglig, noe som tilsvarer fem desiliter melk. Melk er en god og viktig kilde til kalsium, jod og B-vitaminer, uavhengig av fettinnhold, sier Retterstøl.
Referanse:
Erik Kristoffer Arnesen, Kjetil Retterstøl mfl.: Low-fat and Whole Milk Consumption in relation to Cardiovascular and All-Cause Mortality: A prospective cohort study in three Norwegian counties. The American Journal of Clinical Nutrition, 2025. DOI: 10.1016/j.ajcnut.2025.07.035
