Kunstig intelligens kan analysere MR-bilder og gi raskere og mer presis diagnostikk av prostatakreft. Likevel viser ny forskning at teknologien bare får tillit når en erfaren lege står bak vurderingen.
Kunstig intelligente verktøy gjør nå sitt inntog på norske sykehus. KI kan helt på egen hånd lese røntgenbilder og avdekke beinbrudd, eller vurdere kreftsvulster i både bryst og prostata.
Analyseverktøy som er kunstig intelligente kan avløse legene med å avdekke enkle og klare tilfeller slik at legene kan bruke tiden på de komplekse sakene, sier Tone Frost Bathen. Hun er professor ved NTNU, og prosjektleder for et kunstig intelligent analyseverktøy for prostatakreft kalt PROVIZ.
Tester på pasienter ved St. Olavs Hospital viser at verktøyet er svært lovende.
KI kan føre til at radiologene raskere og mer nøyaktig kan bestemme om pasienten trenger å få tatt en vevsprøve, og hvor i prostata den bør tas, sier Bathen.
Ny studie viser at pasientene stoler på funnene kun hvis en erfaren lege går god for det som avdekkes.
Tillit til leger og helsepersonell er nøkkelen for at kunstig intelligens kan få en plass i diagnostikken av prostatakreft. Teknologi alene er ikke nok. Menneskelig kontakt og faglig vurdering forblir uunnværlig, sier Simon A. Berger, doktorgradsstipendiat ved NTNU.
For mer informasjon om: Heartstart FRx startpakke
Prostatakreft er en naturlig del av å bli eldre
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i vestlige land.
Undersøkelser har påvist kreft i prostata hos ti prosent av 50-åringer, hos 50 prosent av 60-åringer og hos cirka 70 prosent av menn over 80 år.
Dette viser at sykdommen naturlig er knyttet til aldring.
Prostatakreft er noe de aller fleste dør med, og ikke av, sier Berger.
En blodprøve som heter PSA kan bidra til å avdekke prostatakreft. Etter at det har blitt mer vanlig for menn å ta denne blodprøven, har antallet nye tilfeller med prostatakreft steget kraftig. Nå er antallet nye tilfeller cirka 5000 hvert år.
Når flere testes for noe mange naturlig har som en del av en aldringsprosess, må det neste medisinske steget etter blodprøven gjennomføres oftere også, slik at legene får et større klinisk bilde av alvorligheten.
For mer informasjon om: Male Rectal Examination Trainer Advanced
Stoler mest på legen
I dag er dette å ta en MR som gir et detaljert bilde av prostatakreftkjertelen og omgivende vev. Disse bildene må tolkes manuelt av en erfaren radiolog. Når antallet bilder øker kraftig, har det skapt behov for nye og mer effektive måter å stille diagnoser på.
NTNU har gjennom prosjektet PROVIZ laget et kunstig intelligent verktøy som kan hjelpe legene med å tolke MR-bildene av prostata. PROVIZ er foreløpig kun tilgjengelig for bruk som del av det pågående forskningsprosjektet, men det jobbes hardt med å søke patent og gjøre verktøyet kommersielt tilgjengelig.
For mer informasjon om: Mini Anne
Høy internasjonal konkurranse om kommersielle kunstig intelligente verktøy
Flere forskergrupper i verden jobber nå med å utvikle kunstig intelligente diagnoseverktøy for prostatakreft.
PROVIZ har gjennomført første kliniske testing i samarbeid med St. Olavs hospital, og resultatene var gode. Neste steg er en langt større klinisk testing, samt en regulatorisk godkjennelsesprosess
Akkurat nå søker vi cirka 20 millioner for å finansiere denne fasen. Når vi har finansiering på plass kan verktøyet være på markedet i USA i løpet av et år, og i Europa om litt over et år, sier Gabriel Addio Nketiah, forsker ved NTNU og ansvarlig for kommerialiseringen av PROVIZ.VIS MER
For at bruken av et slikt verktøy skal være effektiviserende i en vanlig sykehuspraksis, må også pasientene stole på funnene som avdekkes ved bruk av KI.
Pasientene har store forventinger til at KI kan brukes for raskere diagnostikk, og å få ned helsekøene. Mange tenker på KI som en sikkerhetsventil, og en ekstra kilde som legene kan bruke i tillegg til sitt faglige blikk, sier Simon A. Berger, doktorgradsstipendiat ved NTNU.
Stipendiat Berger intervjuet 18 menn som hadde fått en prostatakreftdiagnose ved bruk av PROVIZ. Studien viser at tillit til legen og helsepersonell spiller en avgjørende rolle for om pasientene aksepterer KI i helsetjenesten.
Pasientene har tillit til KI i tilfeller med lavere risiko som beinbrudd, men ikke i tilfeller hvor den opplevde risikoen er høyere, som i kreft. Når den opplevde risikoen er høy, stoler vi mest på leger som har høy kompetanse og går god for det KI finner, sier Berger.
For mer informasjon om: LESS Isolerende pose
Legene må være garantister
Berger fant tre ulike lag med tillit i intervjuene sine.
- Grunnleggende tillit til helsesystemet: Mange pasienter hadde gode erfaringer fra tidligere møter med helsevesenet. Dette la et positivt grunnlag.
- Personlig tillit til helsepersonell: Pasientene stolte på legene og deres vurderinger. Denne tilliten var avgjørende for å akseptere KI fordi legene forklarte og anbefalte teknologien.
- Mulig tillit til KI: Selv om pasientene så potensialet i KI, ønsket de alltid en menneskelig vurdering i tillegg i prostatakreftdiagnostikk. De var bekymret for ansvar, profesjonelt skjønn og helhetlig klinisk oversikt hos KI.
– Relasjonen mellom pasient og lege er fortsatt helt sentral. For at KI skal bli akseptert i klinisk praksis, må helsepersonell være aktive formidlere og garantister for trygghet. For at legene skal være garantister, må de igjen forstå hvordan KI har kommet frem til svarene den gir slik at de ser at den har gjort riktig vurdering. Pasientene aksepterer bruk av KI innenfor rammer de allerede har tillit til, sier Berger.
Kilde:
Berger SA, Håland E, Solbjør M. Patient Perspectives on Trust in Artificial Intelligence–Powered Tools in Prostate Cancer Diagnostics. Qualitative Health Research. 2025;0(0). doi:10.1177/10497323251387545
