Du kan bli frisk av urinsyregikt!

Den svært smertefulle sykdommen med det litt underlige navnet urinsyregikt har ingenting med urin å gjøre.

0
1138

Det er utrolig smertefullt å ha anfall med urinsyregikt, med hevelse og rødme i leddet. Noen har også kalt sykdommen for podagra, som kommer fra det greske ordet for smerte i foten, selv om også andre ledd kan bli angrepet. Et annet navn er «Kaptein Voms sykdom», kjent fra tegneserien Knoll og Tott. Sykdommen er absolutt hyppigst hos menn og øker med alderen, slik at omtrent en av ti menn over 75 år har sykdommen.

Hvorfor får vi urinsyregikt?

Urinsyregikt er en revmatisk sykdom som skyldes for mye urinsyre i blodet. Urinsyre oppstår når kroppen bryter ned DNA fra egne cellekjerner eller fra kostholdet vårt. Til tross for navnet, har urinsyre ikke noe med urin å gjøre, men er et kjemisk produkt. I gamle dager kalte man urinsyregikt for den kongelige sykdommen, fordi de rike og velstående tok til seg store menger mat og alkoholholdige drikker som førte til at store mengder urinsyre ble dannet. Også i dag kan vi oppleve at ubalansert kosthold med for eksempel stort inntak av blant annet kjøtt, skalldyr og øl kan føre til plager med urinsyregikt.

Det meste av urinsyren skilles ut i nyrene og resten i tarmen. Men hos noen blir ikke urinsyren tilstrekkelig skilt ut, og mengden med urinsyre i blodet kan bli så høyt at molekylene klumper seg sammen og danner krystaller i vevet. Når et høyt antall krystaller samles på samme sted, vil det til slutt dannes store avleiringer.ANNONSE

Disse avleiringene med tettpakkede urinsyrekrystaller kan i prinsippet komme overalt i kroppen. De kan finnes i vevet inne i ledd eller sener, under huden, eller i nyrene. En avleiring under huden som er så stor at den er synlig, kalles for tofus. Om vi åpnet den opp så ville den se ut som hvit «ostemasse». Det er mest vanlig å ha større eller mindre avleiringer i stortåens grunnledd, men avleiringene kan i prinsippet forekomme overalt, særlig også i ankler og knær.

Hva skjer når urinsyregikten inntreffer?

Når krystallene samler seg i ledd, kan de hvite blodlegemene i kroppen oppleve krystallene som fremmedlegemer og utløse en immunreaksjon, som fører til betennelse. Av en eller annen grunn er det oftest menn, særlig litt opp i åra, som opplever dette. Vi vet også at gener spiller en viktig rolle for hvem som får en slik sykdom. Urinsyregikt arter seg som regel i form av plutselige sterke smerter i et ledd/leddområde, og dette kalles et urinsyregiktanfall. Vanligvis kommer den maksimale smerten innen et døgn. Leddet/leddområdet blir hovent, rødt og svært smertefullt. Selv om det ikke gis noen behandling, vil anfallet som regel gå over av seg selv i løpet av 1-2 uker når betennelsen har roet seg ned. Behandling av det akutte anfallet med urinsyregikt består av noen dager med betennelsesdempende medisiner, enten av typen Ibux, eller Kolkisin. Noen ganger brukes i stedet kortison som tabletter eller som injeksjon i leddet. Behandlingen av anfallet vil gjøre at betennelsen går raskt over.

Unngå matvarer som har vist seg å utløse anfall, eksempelvis rødt kjøtt og skalldyr.

Det er i tillegg viktig at fastlegen undersøker om pasienten har en livsstilsykdom slik som hjertekarsykdom, diabetes eller nyresykdom. Pasienter med en eller flere av disse tilstandene får oftere urinsyregikt. Fastlegen vil kartlegge urinsyrenivået i blodet. Dersom urinsyrenivået utenom et anfall er forhøyet, er det stor sjanse for at pasienten vil få nye, smertefulle anfall med urinsyregikt. Dersom fastlegen er usikker på diagnosen, kan pasienten henvises til revmatolog for avklaring, og revmatologen kan blant annet undersøke væske fra et ledd med avleiringer og påvise urinsyre-krystaller i et spesielt mikroskop.

Urinsyregikt må behandles over tid

Langtidsbehandlingen er spesielt viktig. Urinsyregikt kan enkelt behandles ved å redusere urinsyrenivået i blodet. Det finnes flere gode medisiner for dette. Det mest brukte er allopurinol som virker ved å hindre at det dannes urinsyre. En annen behandlingsmetode er å benytte en medisin som gjør at urinsyren lettere skilles ut i nyrene. Målet med behandlingen er å senke urinsyrenivået i blodet til under 360 µmol/liter, som er en grense for at urinsyre kan klumpe seg sammen. Hvis pasienten har mye avleiringer bør en prøve å senke urinsyrenivået enda lavere. Når en oppnår lav konsentrasjon vil urinsyren i blodet ikke lenger omgjøres til krystaller.ANNONSE

I tillegg, siden konsentrasjonen er lav i blodet, vil urinsyre som hele tiden løses opp fra de store avleiringene, gå over i blodbanen og skilles ut i urinen, og dermed vil de store avleiringene sakte, men sikkert løses opp og forsvinne. Dette tar imidlertid tid, fra måneder til flere år. Dermed trengs tålmodighet under behandling, men det er et veldig godt resultat som oppnås under riktig behandling: ingen flere urinsyregiktanfall.

Derfor må medisinen tas over lang tid, kanskje hele livet. Sunt kosthold er også viktig og ny kunnskap sier at en ikke trenger å gå på streng diett, men unngå matvarer som har vist seg for pasienten å utløse anfall, eksempelvis rødt kjøtt og skalldyr, men dette er sannsynligvis ikke lenger nødvendig når urinsyrenivået har vært lavt lenge under bruk av allopurinol eller lignende.

Studie: 90 prosent ble bedre

Hvordan kan vi være sikre på at behandlingen lykkes? Ved vår revmatologiske avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus har vi gjennomført en stor studie av pasienter med urinsyregikt. Over 200 pasienter er fulgt tett første året med informasjon fra sykepleier og med urinsyrenedsettende behandling, og de kom tilbake etter to år for evaluering.

Resultatene med nye funn fra denne studien har til nå resultert i to viktige publikasjoner i velrenommerte tidsskrifter (RMD Open og Annals of the Rheumatic Diseases).

I den ene studien så vi at nesten 90 prosent av pasientene nådde behandlingsmålet med lav urinsyre i blodet, det vil si at vi forventer at de i liten grad vil bli plaget med framtidige urinsyregiktanfall så lenge de tar medisinene sine. Behandlingen virket spesielt godt hvis pasientene hadde noen gode vaner og holdninger som gjorde at de fulgte opp råd og tok medisinen sin. Slike vaner var at de sjelden drakk alkohol, at de ikke opplevde at vi generelt bruker for mye medisiner, og at de selv følte de kunne takle plager forårsaket av sykdommen.

Hva skjer hvis du slutter på medisinen?

Den andre studien kartla ved hjelp av ultralyd urinsyreavleiringer i kroppen (i hender, albuer, knær, ankler og føtter). Samtidig som urinsyrenivået i blodet ble lavere, ble omfanget av avleiringene i vevet gradvis mindre. Det vil si at der hvor det var ultralyd-påviste avleiringer ved oppstart av behandling, var det ved oppfølgingen enten mindre grad av avleiringer, eller at det ikke lenger var noen påviselige avleiringer. Når det ikke lenger er avleiringer, er det ikke mulig å få urinsyregiktanfall, det vil si at pasienten er kurert!

Dessverre er det slik at om pasienten slutter med medisinen, vil de aller fleste igjen få økt urinsyrenivå og dermed begynne å danne avleiringer som kan gi anfall. Derfor er det viktig å forstå hvordan sykdommen er slik at en skjønner behovet for å ta den nødvendige medisinen.

Risikofaktorer og forebygging

Dette er noen av risikofaktorene som kan bidra til for mye urinsyre:

Drikker jeg for mye?

Er du bekymret og lurer på om du drikker for mye? Du kan få hjelp til å få oversikt over hvordan og hvor mye du drikker.

Utredning og diagnose

En lege vil kunne diagnostisere urinsyregikt ved hjelp av en undersøkelse og basert på symptomer, men sannsynligvis vil du også trenge en blodprøve for å sjekke urinsyrenivået i blodet. Noen ganger tapper legen ut litt leddvæske og ser på det under mikroskop.

Behandling

Legemidler for å behandle anfall av urinsyregikt

Hensikten med legemidlene er å behandle smerter og hevelse under et anfall. Mange har god effekt av smertestillende medikamenter kalt ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter (NSAIDs).

Legemiddelet kolkisin har blitt brukt i mange år mot urinsyregikt og blir ofte forskrevet til pasienter som ikke kan bruke NSAIDs. Vanlige bivirkninger er oppkast og diaré. Høye doser av kolkisin over lang tid kan gi alvorlige bivirkninger og skal derfor unngås.

En kort kur med kortisontabletter eller en kortisoninjeksjon kan vurderes i de tilfellene det ikke finnes andre behandlingsalternativer. Kortisoninjeksjonen skal settes i det hovne leddet.

Legemidler for å forebygge urinsyregikt

Formålet med disse legemidlene er å redusere mengden urinsyre i kroppen og dermed redusere risikoen for nye anfall.

For at behandlingen skal ha effekt, må legemidlene tas over lang tid. Du bør derfor tenke gjennom på forhånd i hvilken grad urinsyregikten plager deg, hvor ofte du får anfall og hvorvidt du er innstilt på å bruke legemidler hver dag.

Allopurinol har blitt brukt i mange år for å forebygge urinsyregikt, men kan forverre symptomene hvis du begynner å ta legemiddelet under et anfall. Du bør derfor ikke begynne behandlingen før det har gått minst to uker etter at gikten har roet seg. I oppstartsfasen øker sjansen noe for at du kan få et nytt anfall og du bør derfor ta blodprøver for å sjekke at dosen er riktig i denne fasen.

Merker du ingen effekt av allopurinol, kan legemiddelet probenecid være et alternativ. Probenecid øker imidlertid sjansene for å få nyrestein. Årsaken er at legemiddelet reduserer mengden urat i blodet, men øker mengden urat i urinen. Bruker du probenecid bør du drikke rikelig med væske, omtrent to–tre liter daglig.

Det er usikkert om febuksostat har bedre effekt enn allopurinol, men legemiddelet kan være et alternativ hvis du ikke kan ta sistnevnte.

Selvhjelp og råd

Urinsyregikt kan både behandles og forbygges av legemidler, men det finnes også noen råd du kan prøve selv.

Det kan hjelpe å legge en ispakning rundt det smertefulle leddet. Bruk gjerne en frossen ertepose pakket inn i et håndkle. For å holde sengetøyet unna det vonde leddet om natten, kan du bruke et beskyttende dekke for leddet, for eksempel en pappkartong.

Sannsynligheten for å få urinsyregikt øker hvis du spiser visse matvarer eller drikker mye øl. Du kan forebygge urinsyregikt ved følgende tiltak:

Noen utvalgte varer