I 2017 fikk 77 år gamle Barry Ambrose dødsdommen. Han fikk påvist kreft i halsen med spredning til lungene. Smertelindring var hans eneste alternativ. Men mye har skjedd i løpet av de siste fire årene, og i dag lever bestefaren fra Storbritannia som en kreftfri mann.
Ikke sett en lignende suksessrate for denne kreftformen tidligere, sier forskere.
Redningen ble en studie som testet effekten av to ulike medisiner brukt innen immunterapi.
Fra behandlingen startet, tok det kun åtte uker før prøvene viste at svulsten til 77-åringen var borte.
Ifølge Keving Harrington, som er forsker på prosjektet, har de foreløpig ikke kommet langt nok i forsøket til å ha god statistikk. Han mener likevel funnene er av klinisk betydning.
Ved å følge opp resten av pasientene våre tett, håper vi å kunne vise en overlevelsesrate blant alle sammen, sier han til den britiske avisen The Guardian.
Forlenger livet
Det er forskere fra Storbritannia, USA og Hellas som har satt i gang et stort forskningsprosjekt, kalt CheckMate 651.
Nå er de inne i den tredje fasen av studien, hvor omtrent tusen døende kreftpasienter deltar. Alle deltagerne har kreft i nakken eller i hodet.
Ved å kombinere to medisiner som brukes innen immunterapi, har forskerne sett overraskende gode resultater. I noen tilfeller har svulstene krympet betydelig – hos andre har kreften forsvunnet helt.
Flere av pasientene skal ha fått forlenget livet med både måneder og år.
Bruker kroppen til å bekjempe kreften
Målet med immunterapi er å gjøre vårt eget immunforsvar i stand til å oppdage og fjerne kreftsvulster. Vanligvis er det i stand til å bekjempe fremmede eller syke celler i kroppen vår. Men når det kommer til kreft, er det ikke alltid like enkelt.
Disse cellene har nemlig evnen til å utvikle ulike mekanismer som beskytter dem mot immunforsvarets angrep.
I tillegg må man også passe på at immunforsvaret vårt ikke gyver løs på kroppens friske celler. For å hindre dette har vi naturlige «bremser» til stede.
I den nye studien har forskerne klart å hemme to av disse naturlige bremsemekanismene. Dermed har immunforsvaret fått tilgang på kreftcellene.
Trenger et bedre alternativ
En million mennesker i, verden får kreft i hode og nakke hvert eneste år. Omtrent halvparten av tilfellene har et dødelig utfall. Mange får diagnosen sent i sykdomsforløpet.
Derfor mener forskerne på prosjektet at det er et stort behov for å finne bedre behandlinger for dem som trenger det.
I tillegg til å øke sjansen for overlevelse, oppdaget forskerne også langt færre bivirkninger av behandlingen.
– Dette er lovende resultater, forteller professor Kristian Helin. Han mener immunterapi er en snillere behandling enn for eksempel harde runder med cellegift.
Skilte seg ut
Resultatene av forsøket viser at kombinasjonen av de to medisinene hadde en spesielt høy suksessrate hos én gruppe pasienter.
Disse skilte seg ut ved å ha svulster med høye nivåer av immunmarkøren kalt PD-L1.
Ifølge forskerne er det første gang man har sett en slik overlevelsesrate blant pasienter med kreft i nakke og hode.
Disse pasientene levde i gjennomsnitt tre måneder lenger enn de som ble behandlet med cellegift.
Har også vist god effekt tidligere
Professor Anders Sundan, pofessor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU, sier behandlingsmåten og miksen av de to medisinene også har vist seg å være effektiv ved hudkreft, kreft i tarmen og i nyrene.
– I noen tilfeller har den hatt svært god effekt, mens i andre tilfeller har effekten uteblitt. Man har også sett at pasienter har blitt verre som følge av immunterapi, sier han.
Fakta om Immunterapi
- Immunterapi er kreftbehandling som utnytter kroppens eget immunsystem i bekjempelsen av kreftsykdommen.
- Vanligvis klarer immunforsvaret å bekjempe fremmede, unormale eller syke celler i kroppen vår. Kreftceller har dessverre evnen til å unngå at immuncellene oppdager og ødelegger dem.
- Målet med behandlingen er å gjøre immunforsvaret i stand til å oppdage og fjerne kreftsvulstene.
- Foreløpig er det bare noen få kreftdiagnoser der man har sett god nytte av immunterapibehandling, blant annet føflekkreft og lungekreft. Men prinsippet prøves ut på flere kreftformer fordi det er sannsynlig at det har god effekt også på andre krefttyper. Foreløpig er det lite effekt på brystkreft, prostatakreft og tarmkreft.
