Hjertestans-eksplosjonen

0
493

HLR

Hjertestans-eksplosjonen

Hva skjedde egentlig med hjertene våre på 1970-tallet?

Før 1935 var hjerteinfarkt en nokså sjelden sykdom i Norge. Men i løpet av et tiår eksploderte forekomsten:

På midten av 1970-tallet døde hver fjerde norske mann av hjertesykdom før han ble 75 år. I Europa hadde bare Nederland flere hjerteinfarkt enn oss. Så begynte dødeligheten å falle, nesten like raskt som den hadde steget.

Hva skjedde?

Nøyaktig 200 år etter at det medisinske fakultet ble opprettet i Norge, har vi fortsatt ingen enkel forklaring på mysteriet.

Transfett

Mye av ansvaret for den dramatiske forekomsten av hjerteinfarkt kan tillegges vår egen fiskeriindustri, mener professor i medisin, Dag Thelle. For gjennom fiskeindustrien ble det produsert store mengder transfett – som senere viste seg å være svært helseskadelig.

– I disse årene ble dette industriproduktet brukt i norsk margarin som inngikk i en lang rekke matvarer. Ingen andre land brukte så mye transfett i maten som vi, sier Thelle.

Først utpå 1980-tallet begynte antall hjerteinfarkt å synke. Nå hadde man oppdaget at også kvinner er i stand til å få infarkt – det opptrer bare 10 år senere i livet enn hos menn. Røyking var i stor grad en forklaring på dette. Men nå var fett kommet i søkelyset, og Statens ernæringsråd gikk ut og advarte mot alle typer fett – inkludert melk og melkeprodukter.

– Jeg satt selv i rådet da, og må med dagens kunnskap si at vi nok overdrev betydningen av meierifettet. Hvilken rolle dette spiller for forekomsten av hjertesykdom, er faktisk fortsatt uavklart. Kanskje kan visse meieriprodukter som ost og yoghurt tvert imot ha en positiv effekt. Her trenger vi mer forskning, sier Thelle.

Rask endring

I dag tror forskerne at et tidlig symptom på at noe kan skje – avleiringer i karveggene – er en slags betennelsesreaksjon og ikke bare dødt plakk. På et eller annet tidspunkt kan en slik «kvise» i blodårene sprekke, og da kan katastrofen skje raskt. Innholdet i plakket tetter igjen kransarteriene rundt hjertet, og vi har et infarkt.

– Det er overraskende å se hvor raskt et hjerteinfarkt kan utvikle seg, men også hvor raskt man kan redusere risikoen for å få et infarkt ved å endre livsstil. Bare i løpet av 3–4 år kan man reversere tilbake til utgangspunktet, sier Thelle.

Risikofaktorer som i dag bidrar til å utvikle hjertesykdom er de samme for kvinner og menn:

  • Røyking
  • Overvekt
  • Fysisk passivitet
  • Mettet fett
  • Kolesterol
  • Diabetes type II
  • Blodtrykk
  • Ensidig kosthold
  • Men spesielt røyking har vist seg å være en langt viktigere risikofaktor for kvinner enn for menn.

Symptomer

Symptomene på at et akutt hjerteinfarkt er underveis kan ofte være utydelige. Bare 70 prosent – av både kvinner og menn – får typiske, sterke brystsmerter, forteller Maja-Lisa Løchen, professor ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

– Ofte kan et infarkt, spesielt hos kvinner, arte seg mer som en generell sykdomsfølelse med kvalme, tretthet, smerter mellom skulderbladene – og kanskje litt tungpustethet. Kvinner vil også kunne oppleve smerter i hals, nakke eller kjeve. Slike symptomer vil lett kunne mistolkes, sier Løchen.

I 1974 døde 25 av 100 kvinner av sitt første hjerteinfarkt i Norge. I 2004 var dette redusert til drøyt 10 av 100, opplyser hun.

Nyere forskning viser også at det kan være vanskelig å påvise selve infarktet hos en kvinne, sier professor Ingrid Os ved Universitetet i Oslo

Les hele artikkelen i Hjertevakten magasin

 

Annonse:

HS1-jub   kom-i-form

Noen utvalgte varer