For snart 20 år siden samlet forskere inn kostholdsopplysninger fra 2500 hjertepasienter. Resultater fra en ny doktorgrad viser hvordan kostholdet henger sammen med risikoen for nytt hjerteinfarkt og tidlig død.
– Funnene understreker hvor viktig kostholdsvaner er for pasienter med stabil angina, skriver Nathalie Puaschitz og forskerkollegene hennes når de konkluderer en av artiklene i doktorgraden hennes. Den kobler et kosthold rikt på fisk, frukt, bær, rotgrønnsaker og fullkorn til lavere risiko for å dø tidlig hos denne pasientgruppa.
I en annen artikkel viser Puaschitz at inntak av mettet fett generelt sett ikke kunne knyttes til risikoen for hjertepasientene. Samtidig hadde de som spiste mye smør forhøyet risiko for å dø eller få hjerteinfarkt i løpet av oppfølgingsperioden.
Sunt nordisk kosthold
I studiene har forskerne analysert kostholdsdata fra nærmere 2500 voksne pasienter som ble behandlet for stabil angina pectoris, akutt hjerteinfarkt, ustabil angina eller aortastenose på Haukeland eller Stavanger universitetssjukehus mellom 1999 og 2004. Deltakerne fylte ut et spørreskjema med 169 matvarer, og oppgav hvor mye av hver matvare de hadde spist i løpet av det siste året. Basert på dette regnet forskerne ut det daglige inntaket til pasientene.
Et sunt nordisk kosthold defineres ut fra hvor mye man spiser av seks matvaretyper. Dette er fisk, kål, epler og pærer, rotgrønnsaker, havregryn og rugbrød. Ettersom rugbrød ikke var inkludert spesifikt i spørreskjemaet til hjertepasientene ble dette erstattet med fullkornsbrød i studien til Puaschitz. Deltakerne fikk ett poeng dersom de var blant den halvparten som spiste mest av de ulike matvaretypene. Dermed endte alle opp med en score fra 0 til 6 poeng, og alle som scoret 4 eller høyere ble regnet for å følge et sunt nordisk kosthold.
Betydelig redusert dødelighet
Pasienter med stabil angina som fulgte et sunt nordisk kosthold hadde over 40 % redusert risiko for å dø innen 2013 både i analysene som så på dødsfall fra hjerte- og karsykdom og alle typer dødsfall. Statistisk justering for faktorer som alkohol, diabetes, høyt blodtrykk, fysisk aktivitet, røyking og kolesterolsenkende behandling svekket sammenhengen noe, men risikoen var fortsatt redusert med 30 % sammenlignet med de som scoret 0 eller 1 poeng. Analysene tyder også på at sammenhengen mellom et sunt nordisk kosthold og lavere dødelighet er spesielt sterk for kvinnelige hjertepasienter.
Gruppa som fulgte det sunne nordiske kostholdet best hadde også 24 % lavere risiko for å rammes av et akutt hjerteinfarkt innen 2010 sammenlignet med de som fulgte det dårligst. Denne forskjellen var imidlertid ikke statistisk signifikant. Sammenhengen ble dessuten ytterligere svekket da forskerne justerte for andre forskjeller mellom gruppene. Dermed gir ikke studien grunnlag for å si at et sunt nordisk kosthold beskytter stabile hjertepasienter mot et akutt hjerteinfarkt.
Har mettet fett betydning?
Mettet fett har lenge blitt forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, og myndighetene anbefaler at denne typen fett utgjør maksimalt 10 % av det totale energiinntaket i løpet av en dag. Kun én av fire hjertepasienter i studien rapporterte at du spiste mindre fett enn dette. Arbeidet til Puaschitz tyder imidlertid ikke på at disse hadde lavere risiko enn resten for å få et akutt hjerteinfarkt eller dø i løpet av oppfølgingsperioden. Ikke engang hjertepasienter som oppgav at de spiste langt mer enn de anbefalte mengdene hadde høyere risiko enn de som holdt seg innenfor anbefalingene.
Mer spesifikke analyser knyttet derimot meieriprodukter som melk og smør til økt risiko for tidlig død blant pasientene. Pasienter med stabil angina hadde dessuten økt risiko for både hjerteinfarkt og tidlig død dersom de spiste mye smør.
Studiene i doktorgraden må ses i lys av at de baserer seg på selvrapportert kostholdsdata og ikke tar høyde for eventuelle endringer i kostholdet over tid. Forskerne mener uansett at resultatene tyder på at hjertepasienter bør spise sunt og balansert, og at dette er et viktigere fokus enn å anbefale spesifikke næringsstoffer eller matvarer. Finn flere studier på Unikard
