Først i verden?

Men hva skjer med førstehjelperne etter en slik dramatisk opplevelse? Får en hjelp etter febrilsk å prøve og blåse liv i en annen person?

0
339

Rundt 6000 personer her til lands utfører hjerte- og lungeredning eller ringer 113 ved hjertestans hvert eneste år.

Men hva skjer med førstehjelperne etter en slik dramatisk opplevelse? Får en hjelp etter febrilsk å prøve og blåse liv i en annen person?

Tidligere har det ikke eksistert et tilbud for oppfølging av førstehjelpere i offentlig regi. Før nå. kan en lese mellom annet i Stavanger Aftenblad.

Akkurat det stemmer nok ikke. Allerede i 2000 fantes det lignende tiltak til alle de flere 100 frivillige som deltok i lokal hjerte beredskap «Hjertevakten ®» Kan en lese i»Håndbok for deg som som deltar i den lokale hjertevakten» utgitt januar 2000. Men det er gledelig at en nå på ny setter fokus på dette.

Stavanger Universitetssjukehus har opprettet et tilbud for å ivareta de personene som har vært til stede eller gitt førstehjelp til en bevisstløs person.

Klandrer seg selv

Bjørshol som er seniorforsker ved regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (Rakos) forteller, at førstehjelpere kan sitte igjen med sterke inntrykk og at opplevelsen kan være traumatiserende.

– Ofte skjer det helt uventet, og det kan mange ganger være familie og kjente som opplever dette, sier Bjørshol.

En doktorgradsstudie av Wenche Torunn Mathiesen gjennomført fra 2012 til 2018 ga den første vitenskapelig dokumentasjonen på at førstehjelpere kan oppleve hjertestans som en stor påkjenning.

– Førstehjelpere sitter ofte igjen med mange spørsmål. Noen får skyldfølelse og klandrer seg selv. De lurer på om de har gjort ting riktig, sier Bjørshol og fortsetter:

– Andre lurer på om personen overlevde eller ikke. Det kan være godt å ha noen å snakke med, som kan forklare og gi svar.

I verdenstoppen

Livredning har vært en obligatorisk del av grunnopplæringen i Norge siden 1960, og befolkningen her til lands er i verdenstoppen når det gjelder å få gjennomført hjerte- og lungeredning.

Hun forteller at det har vært snakket om behovet for et tilbud for førstehjelperne i de akuttmedisinske miljøene i lang tid, men at det er mange ting som skal på plass for å få det til.

– Samfunnet oppfordrer til å gi førstehjelp, og de som utfører dette har gjort noe godt for samfunnet. Da skylder vi å gjøre det vi kan for at de skal unngå plager i etterkant, sier Moe Øvstebø.

Tilbudet startet opp like før jul og er helt i oppstartsfasen.

– Vi er positivt overrasket over at så mange har tatt kontakt. Vi har vært borti alt fra folk med ferske hendelser til opplevelser som strekker seg 30 år tilbake i tid. Inntrykket vårt er at de setter pris på disse samtalene, sier Moe Øvstebø.

Oppfølging av førstehjelpere

Nyetablert tilbud som gis til alle som har vært til stede eller som har gitt førstehjelp til en bevisstløs person – i første omgang knyttet til hendelser i Stavanger Universitetssjukehus’ opptaksområde.

Dette kan være både hjertestans-situasjoner og ved alvorlige skader.

På sikt er målet å utvide tilbudet regionalt, nasjonalt og i resten av verden. 

Tilbudet gis både til lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere. 


Tilbudet omfatter:

  • en samtale om hendelsen sammen med helsepersonell.
  • informasjon om utfallet til pasienten. Informasjon om utfall vil kun meddeles dersom pasient eller pårørende samtykker til det.
  • informasjon om smittetesting ved behov.
  • tilbakemelding til helsevesenet.

Førstehjelpertelefon: 903 66 529. 

Ved behov for akutt hjelp ring medisinsk nødtelefon 113.

Hvis det haster litt ring legevakten 116117.

Kilde: Helse Stavanger


Noen utvalgte varer