Hjertevakten ® | En kamp for livet – mot klokken

Oppsiktsvekkende funn om menn og fibromyalgi

Nyheter

sigurd

-

12. oktober 2020

Oppsiktsvekkende funn om menn og fibromyalgi

– Det nærliggende å tro at mange menn går rundt med symptombilder som seiler under andre flagg.

De nye kriteriene for fibromyalgidiagnosen er nå oppdatert, oversatt til norsk og testet ut. I en nylig publisert forskningsartikkel i Scandinavian Journal of Pain skriver førsteforfatter Egil Andreas Fors, smerteforsker og professor i allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, at det nye diagnoseverktøyet vil gjøre det enklere for norske leger å sette en korrekt fibromyalgidiagnose.

Det som, kort oppsummert, skiller 2016-kriteriene fra den gamle metoden for å sette en fibromyalgidiagnose, er at man ikke lenger bare skal trykkbedømme pasientene, men bruke et skjema for å finne ut hvilke smerte- og andre symptomer pasientene har, som eksempelvis utmattelse, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, hodepine, depresjonssymptomer og irritabel tarm-syndrom.

– Den gamle måten å tenke på, var at fibromyalgi var en betennelse, eller en revmatisk sykdom uten betennelse. Nå tenker vi at det er en overfølsomhet i nervesystemet som gjør det vanskelig å regulere smerter, forklarer Fors.

Fibromyalgismerter betegnes som såkalte «nociplastiske», i motsetning til nevropatiske og nociseptive smerter.

– Ved å krysse av på et skjema for ulike plager, kan legen lettere sette riktig diagnose og bestemme behandling, mener han.

Her finner du skjemaet

Flere menn enn antatt

Det som er det mest oppsiktsvekkende med de nye fibromyalgikriteriene, er derimot kjønnsbalansen. Ved å bruke de gamle diagnosekriteriene, var ni til én av dem som fikk diagnosen, kvinner.

– Med de nye kriteriene er balansen to til én. Derfor er det nærliggende å tro at mange menn går rundt med symptombilder som seiler under andre flagg. Et eksempel er bruken av «gulf war syndome» på veteraner som fikk diffuse plager, som smerter, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer, etter Gulf-krigen. I virkeligheten hadde de fibromyalgi.

Ingen eksklusjonsdiagnoser

Noe av det mest positive med den nye måten å diagnostisere på, er erkjennelsen av at man kan ha forskjellige grader av fibromyalgi, fra mild til alvorlig type, i motsetning til den gamle oppfatningen om at man var enten «syk eller frisk» og at sykdommen kan kureres.

– Det går fint an å komme seg fra fibromyalgi, fra alvorlig til mildere utgaver, og i noen tilfeller bli helt frisk. De nye kriteriene stadfester at man kan ha andre sykdommer og plager i tillegg, for eksempel leddgikt. Da kan man behandle leddgikt på en måte, og fibromyalgien på en annen og spesifikk måte. Dette gjør det mulig å skreddersy behandlingen mye mer enn før, sier Fors.

– Er det en sykdom?

– Det å skulle fastslå hva som er sykdom og hva som ikke er det, er et vanskelig spørsmål. Det er ikke bestandig man finner en forklaring på sykdommen, selv om man er syk. Sånn sett burde man kanskje på norsk også ha skilt mellom begrepene «illness» og «disease».

Finnes objektive mål

Fors og medforfatterne har i studien «Fibromyalgia 2016 criteria and assessments: comprehensive validation in a Norwegian population», sammenlignet 120 personer med kroniske smerter, diagnostisert på gamlemåten, og vurdert dem opp mot de nye kriteriene.

– Det har nå vokst frem en ny erkjennelse av fibromyalgi. I motsetning til før mener man nå at det faktisk finnes objektive parametere hos fibromyalgipasienter som avviker i forhold til friske, sier NTNU-forskeren, som fortsetter:

– Hos fibromyalgipasienter er det flere objektive funn som kan være med på å forklare plagene. For eksempel ser man at personer med fibromyalgi har noen avvik i forhold til andre når det gjelder økt forekomst av en spesiell substans i spinalvæsken som regulerer smerte, det vil si substansP.

– I tillegg kan man måle overømfintlighet i nervesystemet på ulikt vis. Om man for eksempel påfører smerter i venstre hånd hos en frisk person, vil smerten forsvinne hvis man utsetter et annet område, for eksempel høyre ankel, med mer smerte. Dette kalles «conditioned pain modulation», CPM. Dette vil ikke skje fibromyalgipasienter som har en dempet CPM sammenlignet med sunne kontroller.

– Til slutt har vi endret cytokin-profil og mikro-CRP, stoffer som indikerer stress og biologiske endringer i kroppen og gen-varianter som uttrykker sårbarhet for fibromyalgi. Derfor kan man ikke lenger si at fibromyalgi ikke er noen ting. De som mener det, har ikke satt seg godt nok inn i kunnskapen. Dette er ikke noe tull og tøys, men komplisert og multifaktorielt.

Tror leger vil sette pris på verktøyet

De gamle kriteriene (ACR1990) kan brukes i tillegg til de nye, men ikke stå alene, skriver Fors og medforfatterne i artikkelen.

– Hvorfor ikke bare fjerne de gamle?

– Det kan man godt, men personlig synes jeg det er en fordel å ha med de gamle kriteriene også fordi man gjennom å snakke med og foreta undersøkelser av pasienten, kan fange opp muskelstramminger, leddskader eller tilleggssykdommer et skjema ikke vil fange opp. Men, rent akademisk hadde man ikke trengt de gamle, og det heter seg jo i de nye at skjemaet skal fylles ut sammen med pasienten. Dette diskuteres en del i fagmiljøet og det er ikke konsensus.

– Hvordan er stemningen og oppfatningen av fibromyalgi blant norske leger i dag?

– Jeg oppfatter at det er en aksept for de nye diagnosekriteriene, og at de fleste som har hørt om dem og bruker dem, mener de fungerer godt. Særlig for allmennleger, som i hovedsak er de som setter diagnosen, er dette et godt og validert instrument som jeg tror mange vil sette pris på.

FIBROMYALGI

Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 160.000 fibromyalgirammede, eller at sykdommen rammer 3,2 prosent av befolkningen.
Fibromyalgi er etter dagens forståelse ikke bare en smertetilstand, men en kombinasjon av smerte og komorbide plager som fatigue, søvnproblemer, kognitive dysfunksjon, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.
Smertene skal være utbredt, definert som til stede i fire av fem kroppsregioner.
Smertene skal ha vært stabile i minst tre måneder.
Pasienten kan skåre utbredte smerter (Widespread Pain Index) 0-19, + komorbide symptomer (Symptom Severity Score) 0-12 som summeres til en 0-31 «Fibromyalgi skåre» (fibromyalgia severity score) i et spørreskjema.
De nye kriteriene åpner for en gradering fra 0-31 i alvorlighetsgrad, noe som er klinisk nyttig både for pasienten og for legen, som for eksempel skal skrive en erklæring til Nav.

Skal finne ut hvilke pasienter som har risiko for diabetes

Nyheter

sigurd

-

8. oktober 2020

0

Skal finne ut hvilke pasienter som har risiko for diabetes

Det finnes veldig mange varianter i genene våre. Noen kjenner vi effekten av, men de aller fleste har ukjent betydning.

– For diabetes vet vi at noen varianter av et bestemt gen, HNF1A, fører til at personen får MODY-diabetes, en arvelig diabetestype. Andre varianter i samme gen er imidlertid kun knyttet til økt risiko for type 2 diabetes eller de er rett og slett normale varianter som ikke gir økt risiko for sykdom, forteller professor Pål Njølstad.

Han har bidratt i en stor studie ved Klinisk institutt 2 hvor de har analysert effekten av rundt 100 ulike varianter av HNF1A.

– De ulike mutasjonene produserer ulike typer av proteiner. I laboratoriet har vi uttrykt proteinet genvarianten lager og ved hjelp av ulike metoder undersøkt hvordan proteinene virker. Binder proteinet seg til et annet DNA? Skrur det av og på andre gener? Er det lokalisert i cellene der det skal være eller er det andre steder?

Ved hjelp av kunstig intelligens har de deretter laget algoritmer som analyserer de tenkelige effektene av proteinene.

– Det er brukt maskinlæring til å lage et system som klassifiserer genvariantene fra normalvarianter til sykdomsfremkallende, sier Njølstad. Studien ble nettopp publisert i tidsskriftet American Journal of Human Genetics.

Gjør det mulig å få vite tidlig om du har økt risiko

Njølstad forklarer at det tidligere har vært vanlig å tenke at sjeldne genvarianter er sykdomsfremkallende. Slik er det oftest ikke. Det er ofte svært vanskelig å vite om akkurat den genvarianten du bærer på gir en økt risiko for sykdom eller ikke. Systemet han og kollegaene har laget gjør det enklere:

– Ved hjelp av denne teknologien kan man gi et godt estimat på om det er en normal genvariant man besitter eller en variant som gir økt risiko, forteller professoren.

Genmateriale fra 15 000 pasienter

Genmaterialer fra over 15 000 pasienter inngår i studien. Forskerne har brukt registerdata fra Oxford i England og Norge for å bekrefte funnene sine:

– Det er aldri blitt gjort en like omfattende studie på genvarianter og proteiner innen diabetesfeltet. Sammenslåingen av data fra så mange ulike registre er en enormt stor jobb, sier Njølstad.

Første godkjenningsprosess i Europa har startet

Nyheter

sigurd

-

5. oktober 2020

0

Første godkjenningsprosess i Europa har startet

Vaksinen er utviklet av AstraZeneca i samarbeid med Universitetet i Oxford. Resultater fra store pågående studier vil være sentrale når myndighetene avgjør om vaksinen kan godkjennes. Legemiddelmyndighetene krever vanligvis at et firma har alle data klare før godkjenningsprosessen begynner. Når det foreligger en alvorlig trussel mot folkehelsen, kan myndighetene velge å vurdere dataene etter hvert som de foreligger.

Foreløpige resultater viser god immunrespons

Foreløpige resultater fra dyrestudier og begrensede studier på mennesker viser at vaksinen gir god immunrespons. Det er bare store kliniske studier med tusenvis av deltakere som kan vise om vaksinen beskytter mot covid-19. Slike studier pågår nå.
Dersom europeiske legemiddelmyndigheter konkluderer med at vaksinen har et positivt nytte-risikoforhold, kan den bli godkjent. Godkjennelsen vil gjelde for hele Europa. Det er usikkert hvor lang tid denne prosessen vil ta. Folkehelseinstituttet anbefaler hvilke av de godkjente vaksinene som skal brukes i Norge.
Tidligere i år ble løpende vurdering (rolling review) benyttet da de europeiske legemiddelmyndighetene ga en betinget godkjennelse til Veklury (remdesivir) – det første legemidlet som ble godkjent mot covid-19.

Nærmere om vaksinen

Vaksinen, kalt COVID-19 Vaccine AstraZeneca, virker ved å forberede kroppen til å forsvare seg mot infeksjon med koronaviruset SARS-CoV-2.
SARS-CoV-2 bruker spike-proteiner på overflaten for å komme inn i kroppens celler og forårsake sykdom. Vaksinen består av et forkjølelsesvirus (av adenovirusfamilien) som er endret slik at det inneholder genet for SARS-CoV-2 spike-protein. Vaksineviruset kan ikke formere seg og forårsaker ikke sykdom.
Når vaksinen gis, leveres en liten del av arvestoffet til SARS-CoV-2 til celler i kroppen. Disse cellene bruker genet til å danne spike-proteinet. Personens immunsystem behandler spike-proteinet som fremmed. Dette fremkaller en immunrespons – antistoffer og T-celler. Hvis den vaksinerte personen senere kommer i kontakt med SARS-CoV-2, vil immunsystemet gjenkjenne viruset og være forberedt på å angripe det. Antistoffer og T-celler arbeider sammen for å drepe viruset, hindre at det kommer inn i kroppens celler samt ødelegge celler infisert med SARS-CoV-2. Samlet kan dette bidra til å beskytte mot covid-19.

En av ni i CEPI-portefølje

AstraZenecas vaksinekandidat er en av ni vaksiner i porteføljen til CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations).

Av dem som er kommet lengst, bortsett fra AstraZeneca-studien i Oxford, er Modernas prosjekt, hvor CEPIs bidrag dog er beskjedent, samt Clover-prosjektet i Kina. Som Dagens Medisin omtalte nylig, har også Novavax’ vaksinekandidat begynt sin fase-3-studie i Storbritannia.

To milliarder doser

Gjennom en avtale med Inclusive Vaccine Alliance (IVA), med Tyskland, Frankrike, Italia og Nederland i spissen, vil leveransene av vaksinedosene fra AstraZeneca starte opp mot slutten av 2020.

Selskapet inngikk nylig lignende avtaler med Storbritannia, USA, CEPI og vaksinealliansen Gavi for 700 millioner vaksinedoser.

AstraZeneca har også inngått en lisensieringsavtale med Serum-instituttet i India, som sikrer forsyning av ytterligere én milliard vaksinedoser, hovedsakelig tiltenkt lav- og mellominntektsland. Dette betyr at total produksjons- og forsyningskapasitet for vaksinen nå ligger på i overkant av to milliarder doser.

Parkinson er to ulike sykdommer

Nyheter

sigurd

-

1. oktober 2020

0

I en studie viser danske forskere at Parkinsons sykdom antagelig er to ulike sykdommer. Den ene starter i kroppen, sannsynligvis i tarmsystemet, og vandrer til hjernen. Den andre starter i hjernen.

Det er et viktig funn som gir håp om at man kan bremse den kroppsbaserte versjonen før den når hjernen.

– Denne studien er virkelig banebrytende. Det forklarer mye som har vært mystisk med parkinson, sier professor Filip Scheperjans ved finske Helsinki Universitetshospital om den nye studien, som er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Brain.

Scheperjans forsker på tarmbakterier hos pasienter med parkinson. Han har ikke deltatt i arbeidet med studien.

– Denne studien slår fast at det er to typer parkinson. Ved den ene typen har man målbare skader i hjernen før kroppen blir syk, ved den andre typen er det omvendt, sier Per Borghammer, som er professor ved danske Aarhus Universitet.

Han er en av forskerne bak den nye studien.

Protein ødelegger

Ved parkinson begynner proteinet alfa-synuklein å folde seg på en feilaktig måte. Det gjør at proteinet får en annen form enn normalt. Alfa-synuklein finnes naturlig i kroppen og spiller kanskje en rolle for immunforsvaret ved infeksjoner.

Men når det foldes feil, begynner de å klumpe seg sammen i nervecellene, som etter hvert blir ødelagt.

Feilen smitter fra protein til protein.

– Denne feilen sprer seg i hele kroppen. Hvis du tar biopsier fra en pasient som har hatt parkinson i ti år, så kan du finne det overalt: i huden, i tarmen, i musklene og selvfølgelig i hjernen, forteller Borghammer.

Når feilen når fram til midten av hjernen, ødelegges de nervecellene som produserer signalstoffet dopamin.

Det fører til de klassiske parkinson-symptomene med stive muskler, skjelvinger, dårlig balanse og problemer med å gå.

Søvnforstyrrelse skyldes skader i hjernestammen

I den nye studien undersøkte forskerne 59 pasienter som enten var nydiagnostisert med parkinson eller led av søvnforstyrrelsen REM-søvn atferdssyndrom.

– Når man drømmer, er det noen celler i hjernestammen som sørger for at kroppen ikke beveger deg. Når man har denne søvnforstyrrelsen, blir de cellene ødelagt, og det innebærer at man lever ut drømmen med kroppen. Så folk ligger og roper og slår og sparker, forteller Borghammer.

Cellene i hjernestammen har blitt ødelagt av alfa-synukleinen som er foldet feil, og mange av de som har denne søvnforstyrrelsen, utvikler parkinson etter noen år.

– Men det er bare omkring halvparten av de som får parkinson, som har hatt denne søvnforstyrrelsen. Når man har undersøkt hjerner fra avdøde med parkinson, kan man se at disse cellene i hjernestammen er ødelagt hos noen, mens ikke hos andre, sier Borghammer.

Det var en av de tingene forskerne ikke kunne forstå. Og det ga grobunn for hypotesen om at Parkinson kunne være to ulike sykdommer:

Sykdommen kan vandre fra kropp til hjerne

Tidligere forskning fra Borghammers gruppe har dessuten vist at det å kutte vagusnerven, reduserer risikoen for parkinson.

Vagusnerven er den primære nerven som forbinder tarmen med hjernen.

I den nye studien har forskerne skannet nervesystem i tarmen, i hjertet og i selve hjernen hos de 59 forsøkspersonene – først og fremst de cellene som produserer dopamin.

Skanningene viste at:

Hos pasientene med REM-søvnforstyrrelsen var nervesystemet i tarmene og hjertet skadet, mens hjernecellene fortsatt var intakte.
Hos de som hadde parkinson, og hadde hatt søvnforstyrrelsen i årene før diagnosen, var nervecellene ødelagt både i hjertet, tarmene og i hjernen.
Hos de pasientene som hadde parkinson, men ikke hadde hatt søvnforstyrrelsen, var det bare nervecellene i hjernen som var ødelagt.

Det har flere dyreforsøk pekt på. Veldig mange av de som får parkinson, har slitt med forstoppelse i flere år før diagnosen.

Og forskning har vist at nerven fra tarmen til hjernen påvirker risikoen.

Forskerne som står bak den nye studien, vil nå ta med enda flere pasienter og blant annet fly inn parkinsonpasienter med en spesiell gendefekt. De skal også ta biopsier fra forsøkspersonene fra den nye studien for å undersøke hvor det defekte alfa-synuklein-proteinet finnes hos de ulike gruppene.

Et mysterium vi blitt tjukkere, men friskere

Nyheter

sigurd

-

28. september 2020

0

Et mysterium vi blitt tjukkere, men friskere

– Det er et paradoks, sier Laila Arnesdatter Hopstock, som er forsker ved Universitetet i Tromsø.

Tromsøundersøkelsen har i over 40 år undersøkt helsen til kvinner og menn fra Tromsø-regionen. Resultatene i den siste undersøkelsen fascinerer forskerne.

Fedmen i den norske befolkningen har nemlig økt voldsomt.

– Når man øker i vekt, forventer man at blodtrykket stiger, og at det blir en økning i antall hjerte- og karsykdommer og diabetes, sier hun.

– Men det har ikke skjedd. Det har tvert imot gått andre veien. Det er et mysterium, et mysterium som vi jobber med, kommenterer hun.

Tall fra Folkehelseinstitutte t bekrefter at det har blitt færre hjerte- og karsykdommer i Norge.

Det blir også færre nye tilfeller av diabetes type 2. Antall nye tilfeller ble redusert med rundt en tredel i løpet av årene mellom 2009 og 2014. Om dette kun er en foreløpig utvikling, er imidlertid tidlig å si, ifølge folkehelseinstituttet.

Bedre blodtrykk

Flere undersøkelser har i mange år vist at gjennomsnittsvekta til den norske befolkningen var på vei opp.

Ifølge Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) er nesten 7 av 10 voksne nordmenn nå overvektige.

I den første HUNT-undersøkelsen fra 1984-86, veide de voksne deltagerne (20-100 år) i gjennomsnitt 72 kilo.

I 2017–2019 var gjennomsnittsvekten kommet opp i 80 kilo.

Utviklingen samsvarer med det man har funnet ut i Tromsø.

– Andelen av de med fedme har økt voldsomt over tid, sier Hopstock.

Men at nordmenn har blitt friskere til tross for vektøkningen, overrasket forskerne.

De så det veldig klart da de sammenlignet helsetilstanden til en mannlig 40-åring fra 1980 med en 40-åring anno 2020.

For 40 år siden røkte nemlig 60 prosent av alle menn i denne alderen, og en betydelig andel hadde for høyt blodtrykk. Kolesterolet var også svært høyt.

– Men de var slanke, da. De hadde en kroppsmasseindeks som var normal, sier hun.

Dagens 40-åring har derimot en KMI som er over det normale.

– Men alt det andre har det gått bedre med. Veldig få røyker i dag, blodtrykket og kolesterolet går stadig nedover. I befolkningen er dette et paradoks, vi blir stadig friskere, men stadig tyngre.

Overvekt og fedme

KMI er et uttrykk for vekt i forhold til høyde og er lik vekten delt på kvadratet av høyden.

Undervekt: 18,4 KMI eller lavere
Normalvekt: 18,5-24,9 KMI
Overvekt: 25,0-29,9 KMI
Fedme – grad 1 30-34,9 KMI
Fedme – grad 2 35-39,9 KMI
Fedme – grad 3 40,0 KMI eller høyere

Kilde: Folkehelseinstituttet

Mye blir stadig bedre

Hopstock understreker at overvekt og fedme er knyttet til mange sykdommer, inkludert både diabetes, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer.

– Overvekt og fedme er ikke ufarlig. Det er bare et paradoks at vi blir større samtidig som at en del andre viktige helsefaktorer (blodtrykk, kolesterol) har en positiv utvikling, forteller hun.

Undersøkelsen viser også at blodtrykket og kolesterolet har gått ned blant dem som ikke bruker medisiner.

– Det som er spennende med dette er at det er så mye som stadig blir bedre. Vi har tenkt at det er på grunn av medisinske nyvinninger eller bedre behandling. Men det kan ikke forklare denne nedgangen i hele befolkningen.

– I hvor stor grad spiller røykingen inn på denne utviklingen?

– Det kan ikke forklares kun av røyking, mener forskeren, som likevel understreker at det å slutte å røyke har en god helsemessig effekt.

Får ikke brukt energien

Forskerne undersøker nå om det er endringer i kosthold og livsstil som kan være en medvirkende årsak til forandringene i folks helse.

Ifølge SSBs levekårsundersøkelse er nordmenn fortsatt flinke til å gå tur i skog og mark, og 80 prosent sier at de trener eller mosjoner minst en gang i uka.

– Vi sitter mer stille på jobb, vi får ikke brukt all den energien vi tar inn, og vi spiser mest sannsynlig større mengder mat enn vi gjorde før. Det kan også hende at den maten vi spiser nå til dels er sunnere enn den vi spiste for 40 år siden, forteller hun.

Utviklingen er den samme over hele verden, i hvert fall i de rike landene. Innbyggerne blir tjukkere, men friskere.

– Vi ser også dette i internasjonale tall. Fedme er jo en epidemi vi har hatt over lengre tid og den blir bare sterkere og sterkere, sier Hopstock.

Vi er blitt overrumplet

Professor og lege Steinar Krokstad er daglig leder for HUNT forskningssenter, og har gjennom flere tiår studert utviklingen i den norske folkehelsen gjennom Helseundersøkelsen i Trøndelag.

Vi er blitt overrumplet av en enorm energitilgang, sier Krokstad.

Han mener at den økte tilgangen på mat er en av grunnene til at kiloene legger seg på kroppene til det norske folket.

Samfunnet har totalt endret karakter, forteller han.

Det er mat overalt. Til og med på sykehuset.

For 40 år siden måtte vi planlegge alt vi skulle handle. Mat var dyrt da i forhold til i dag, sier han og bruker følgende eksempel:

Jeg fikk en Solo hver lørdag, mens mine barn har hatt en sekspakning med brus stående i kjøleskapet under hele oppveksten.

Krokstad etterlyser nå omfattende endringer i politikken når det gjelder folkehelsearbeidet.

Myndighetene må gå inn og regulere varehandelen og skattlegge energirike produkter og sørge for billigere frukt og grønnsaker.

En aktiv politikk er det eneste som hjelper, sier han.

Gurkemeie – fra krydder til medisin

Nyheter

sigurd

-

24. september 2020

0

Tilføres derimot curcumin i store doser til en hel menneskekropp, med nervesystem, immunsystem, fordøyelsessystem og det hele, klarer man knapt å registrere det i kroppen.

– Før curcumin eventuelt kan bli til medisin må dette problemet løses, sier forsker Purusotam Basnet, ved institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø.

Som krydder i det daglige kostholdet hevder en del forskere og kreftleger at gurkemeie kan dempe eller kurere betennelsestilstander i kroppen, samt forebygge kreft og andre kroniske sykdommer.

Svært spesielt molekyl

I laboratoriet opptrer curcumin nærmest som et mirakelstoff, idet det har effekt på flere måter og virker på alle enzymer som forårsaker betennelsestilstander. Dette i motsetning til aspirin som kun blokkerer for ett av enzymene som fremmer betennelse.

– Det er et svært spesielt molekyl med uvanlige egenskaper, sier Basnet.

Curcumin er også er en kraftig antioksidant, ifølge Basnet.

Antioksidanter beskytter som kjent mot såkalte frie radikaler som er skadelig for cellene. Frie radikaler dannes naturlig i kroppen i en prosess som kalles oksidasjon.

Dersom kroppen har for lite antioksidanter til å bekjempe frie radikaler, kan det oppstå en akkumulering av oksidative skader, også kalt oksidativt stress.

Oksidativ skade er nært forbundet med utvikling av kroniske betennelsestilstander. Videre er det bred faglig enighet om at mange av de store og kroniske folkesykdommene, inkludert kreft, ser ut til å ha en sammenheng med akutte eller kroniske betennelsestilstander.

Dette er bakgrunnen for forskernes spesielle interesse for curcumin.

Gurkemeie

Gurkemeie er en flerårig urt i ingefærfamilien
Planten stammer sannsynligvis fra India.
Gurkemeie har vært brukt medisinsk i lang tid, spesielt i India, Kina og Indonesia.
Gurkemeie har tradisjonelt vært brukt mot svært mange ulike sykdommer og plager, blant annet fordøyelsesproblemer, giktsmerter, betennelser, leverproblemer, høyt kolesterol og ulike former for hudplager.
På grunn av gurkemeiens antatte betennelsesdempende virkning omtales urten ofte som ”naturens kortison”.
Det aktive virkestoffet i gurkemeie, kalles curcumin. Gurkemeie inneholder 3-5 % curcumin.
Krydderet, som utvinnes fra plantens røtter, er en hovedingrediens i karri.
Urtens sterke gule farge har gitt opphav til kallenavnet ”indisk safran”. Brukes til å gi farge både på mat og tekstiler.
Bruk av gurkemeie som krydder i maten er ikke forbundet med helserisiko.

Problemet med opptak i kroppen

Problemet med curcumin er det som på fagspråket heter begrenset biotilgjengelighet. Det betyr at kroppen tar opp så lite curcumin, at det nesten ikke kan måles i påfølgende tester.

Det er da nærliggende å tenke seg at en større dose ville løse problemet.

Men med curcumin hjelper det ikke. Selv i relativt store doser på opptil 3,6 gram, viser tester ingen eller svært ubetydelige mengder opptak av curcumin.

– I kliniske studier ser vi at biotilgjengeligheten for curcumin er for begrenset til å vise effekt på mennesker.

Forebygger gurkemeie kreft?

Det skal en del forskning til før man vet om curcumin kan bli til medisin mot betennelsestilstander og mot sykdommer som forårsakes av betennelsestilstander.

Men hva med påstandene om at gurkemeie som krydder i det daglige kostholdet, kan forebygge kreft?

I flere bøker og artikler hevder en del leger og forskere at gurkemeie kan forebygge og muligens bremse kreftutvikling.

– Selv om det er mange vitenskapelige studier som viser at curcumin har en potensiell effekt på kreftceller, så er det snakk om laboratoriestudier på kreftceller og på mus med kreft. Resultater av studier på mennesker har så langt ikke vist overbevisende resultater, sier Basnet.

Bøkene som gir råd om hvordan man kan forebygge kreft gjennom riktig kosthold, påpeker riktignok at verken gurkemeie eller noen av de andre gunstige næringsmidlene er kreftforebyggende alene.

Det er det totale kostholdet som, ifølge disse forfatterne, må være sammensatt av en rekke næringsmidler med såkalt ”antikreft-effekt”, for at det skal ha noen forebyggende virkning. Dette er imidlertid heller ikke godt dokumentert i vitenskapelige studier.

Hva vet vi, og hva antar vi?

Når fagfolk gir råd om ernæring er det ofte ikke tydelig om rådene bygger på godt vitenskapelig dokumentert grunnlag, eller på det man kanskje kan kalle for mer eller mindre godt begrunnede antakelser. Det er en vesentlig forskjell mellom disse to.

Vi vet at et stort antall studier viser at curcumin har effekt på inflammasjon og kreftceller i laboratorier og på mus og rotter. På bakgrunn av denne kunnskapen gjøres det noen antakelser:

Det antas at dersom man løser problemet med biotilgjengelighet så kan curcumin ha potensial til å bli god medisin mot mange typer sykdommer.
Det antas at gurkemeie kan ha en forebyggende effekt som del av en kreftforebyggende diett.

Hva nå?

For å finne ut om curcumin kan bli til god medisin, må forskerne finne frem til effektive hjelpestoffer slik at virkestoffet kan trenge inn der det er bruk for det. Så må de teste ut medisinen, først på en mindre gruppe mennesker, så på en større gruppe mennesker.

Å finne ut om gurkemeie faktisk har en forebyggende effekt på kreft, som del av det som antas å være et kreftforebyggende kosthold, byr på helt andre utfordringer.

Her trenger man å utvikle gode forskningsmetoder som gjør det mulig å få mer presis vitenskapelig dokumentasjon på sammenhengen mellom kosthold og helse.

Utfordringen for forskerne er å skille mellom de ulike faktorene som bidrar til god helse eller sykdom.

Det er ofte slik at de som har et sunt kosthold gjør flere ting som antas å være bra for helsa. De er gjerne mer fysisk aktive, og røyker og drikker mindre enn de som har et usunt kosthold.

Dermed må forskerne bli bedre i stand til å undersøke om og i hvilken grad de ulike komponentene i folks livsstil og miljø fremmer eller hemmer god helse.

Ingen sammenheng mellom autisme og svineinfluensa-vaksinen

Nyheter

sigurd

-

21. september 2020

0

Ingen sammenheng mellom autisme og svineinfluensa-vaksinen

11 år før koronaviruset snudde hele verden på hodet, var det svineinfluensa som herjet.

Ifølge FHI erklærte WHO at det forelå en pandemi i 2009, og nesten en million nordmenn var syke med viruset. 29 nordmenn døde.

Det ble igangsatt massevaksinasjon mot svineinfluensa i Norge da vaksinen kom.

Om lag 45 prosent av befolkningen ble vaksinert i den største vaksinasjonskampanjen i Norges historie.

Tidligere studier har ikke helt kunnet utelukke at det er en sammenheng mellom Pandemrix og autisme hos barn. Det gjør i midlertidig en ny studie gjort av forskere ved Karolinska institutet i Sverige.

Få av kvinnene fikk barn med autisme

Forskerne fulgte 30.000 uvaksinerte og 40.000 kvinner som fikk svineinfluensavaksinen i 2009-2010, og deres barn i en periode på seks år.

Kun 1 prosent av de nesten 40.000 kvinnene som vaksinerte seg mot svineinfluensa hadde barn som fikk diagnosen autisme etter seks år.

Samtidig fikk 1,1 prosent av barna som ikke ble eksponert for vaksinen under morens svangerskap diagnosen.

FHI-forsker Anna Hayman Robertson sier til forskning.no at størrelsen på studien er en styrke.

Jonas F. Ludvigsson er en av forskerne bak studien. Til det svenske magasinet Forskning & Framsteg sier han at studien kan gi veiledende kunnskap for fremtidig forskning – for eksempel til de som utvikler koronavaksiner.

Økte risikoen for narkolepsi

– Innen vi begynner å bruke en covid-19 vaksine kommer vi aldri til å kunne vurdere om det øker risikoen for autisme. Det tar lang tid å finne ut bivirkningene av vaksiner, og vi kan ikke vente i åtte år med å gi covid-19 vaksine til gravide kvinner.

– Dermed er det eneste alternativet å trekke konklusjoner fra tidligere studier, og da kan studien vår bidra, sier Ludvigsson til tidsskriftet.

I to tilsvarende studier fra Danmark og fra USA fant forskerne heller ingen sammenheng mellom Pandremix og autisme i andre og tredje trimester i svangerskapet, skriver forskning.no.

Pandremix ble en kontroversiell vaksine fordi den viste seg å kunne øke risikoen for å utvikle narkolepsi blant unge, ifølge Forskning & Framsteg.

En norsk studie fra 2017 bekreftet at risikoen for narkolepsi økte for unge etter vaksinasjon med Pandemrix, ifølge FHI.

I 2019 hadde 801 nordmenn søkt om erstatning til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) etter å ha fått vaksinen i 2009. 151 av disse fikk medhold, og NPE hadde til sammen utbetalt nærmere 350 millioner kroner i erstatning.

Covid-19 kan gi plager lenge etter infeksjonen er ferdig. Men senskader etter infeksjoner er ikke noe nytt

Nyheter

sigurd

-

17. september 2020

0

Covid-19 kan gi plager lenge etter infeksjonen er ferdig. Men senskader etter infeksjoner er ikke noe nytt

Det dukker stadig vekk opp historier i media om folk som har hatt covid-19 og fortsatt er preget flere måneder etter de ble kvitt infeksjonen.

Internasjonal forskning har også vist at mange har helseplager i etterkant av sykdommen.

Blant annet har italienske forskere undersøkt hvordan det gikk med 150 personer tre måneder etter de hadde vært lagt inn på sykehus med covid-19.

Nesten 80 prosent av pasientene hadde minst ett symptom etter infeksjonen var over. De vanligste symptomene var utmattelse og tung pust, viser studien i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA.

Men selv om disse rapportene kan gjøre stort inntrykk, betyr det ikke at skader og langvarige plager er spesielt for covid-19.

Sliter etter alvorlig influensa

– Det har ikke vært så stort fokus på dette før pandemien, sier Kristin Hofsø, intensivsykepleier og forsker ved Oslo universitetssykehus.

Hvert år får flere nordmenn lungesvikt fra influensa og havner på intensivavdelingen, forteller hun.

Det er kjent for alle som jobber med disse intensivpasientene at de kan ha plager i etterkant av sykehusoppholdet, ifølge Hofsø.

Senskadene kan være dårligere lungekapasitet, angst, depresjon, dårligere muskulatur og nedsatte mentale og kognitive evner, sier forskeren.

Selv om dette hovedsakelig gjelder eldre og folk i risikogruppene for influensa, så rammer det også yngre, friske mennesker hvert år.

– Det har jo vært historier i media om 50 år gamle menn på skiferie som ble alvorlig syk av covid-19, men det skjer med influensa også, sier Hofsø.

Utmattet etter kyssesyken

Andre infeksjoner kan også gi senskader hos enkelte av de som får dem. Det gjelder både for virus og bakterier, ifølge Siri Laura Feruglio, overlege ved avdeling for smittevern og beredskap ved Folkehelseinstituttet.

I Norge er det slik at noen av ungdommene som får kyssesyken sliter med utmattelse i lang tid etter infeksjonen.

Mens i Vest-Afrika har noen av de som har overlevd ebola, fått senskader som synsforstyrrelser, trøtthet, nedsatt nyrefunksjon og dårligere hukommelse.

– Når vi tenker på det vi kjenner til fra alle andre infeksjonssykdommer, er det kanskje ikke så rart at covid-19 kan gi senskader hos noen, sier Feruglio.

Men det kan være mange forskjellige grunner til at en infeksjon gir plager lenge etter den er ferdig, forteller FHI-legen.

Ikke alltid infeksjonen som gir skaden

Noen ganger er det selve viruset eller bakterien som skader kroppen.

For eksempel kan tuberkulosebakterien, som til vanlig angriper lungene, sette seg i skjelettet i ryggen og bena til noen av dem som får sykdommen. Der kan bakteriene være i mange år uten å lage noe krøll.

Men hvis de plutselig blir aktive igjen, kan de skade ryggen eller beina så mye at det er invalidiserende, forteller Feruglio.

For andre infeksjoner, er det ikke bakterien eller viruset i seg selv som gjør skade. Da kan det være kroppens eget immunforsvar som skaper problemer.

Betennelse i hjernen

Herpesvirus kan for eksempel forårsake hjernebetennelse. Da er det en betennelsesreaksjon fra immunforsvaret vårt som forårsaker mye av skadene. De som har hatt en slik hjernebetennelse, kan få senskader i ettertid, som søvnproblemer, svimmelhet og øresus.

Noen virus kan også utløse diabetes, forteller Feruglio.

Ett av disse virusene kan vise seg å være koronaviruset, ifølge en nyhetsartikkel fra tidsskriftet Nature. Forskere har nemlig funnet ut at celler som produserer insulin, kan bli skadet av koronaviruset.

For tidlig å definere covid-19-plager som senskader

Det finnes også flere internasjonale studier som viser at folk har fått skader på lunger, hjerte og hjerne etter å ha vært innlagt på sykehus med koronavirusinfeksjon.

Det er likevel for tidlig å slå fast hvor vanlig det er med senskader etter covid-19, eller hvilke skader det er snakk om. Det mener Kristin Hofsø ved Oslo universitetssykehus.

Plager etter en sykdomsperiode er nemlig ikke det samme som varige skader.

Intensivsykepleieren leder en studie på hvordan det går med de som har vært innlagt på intensivavdelingen med covid-19.

Nå er det gått seks måneder siden de første av studiedeltagerne ble syke, og forskerne skal begynne å hente inn svar.

Ved hjelp av spørreskjemaer og intervjuer skal forskerne undersøke hvordan de har det fysisk og psykisk, hvordan de fungerer kognitivt og om de klarer å gjennomføre daglige aktiviteter som å gå i butikken og stelle seg selv.

God helse i den norske befolkningen

Etter et halvt år kan vi kanskje begynne å snakke om senskader, mener forskeren. Men rehabilitering etter alvorlig sykdom tar lang tid. Selv seks måneder er tidlig i rehabiliteringsløpet, ifølge Hofsø.

Hun advarer mot å konkludere ut ifra internasjonal forskning, siden den norske befolkningen har bedre folkehelse enn mange andre land, samtidig som helsevesenet ikke har knelt under pandemien så langt.

Vi må også være varsomme med å konkludere ut ifra personhistorier, mener forskeren.

– Det er viktig at vi ikke henger oss opp i enkeltpersonene. Det sier bare noe om nettopp den personen, og sier ingenting om pasientene som gruppe, sier Hofsø.

Hjelper å starte tidlig med rehabilitering

Det finnes noen gode nyheter oppi alle de skumle historiene om senskader. Rehabilitering hjelper.

– Mye kan trenes opp, selv om kanskje ikke alt kan bli som før. Den første fasen er bare halve innsatsen, sier Hofsø.

Forskningsresultater som nylig ble presentert på en europeisk lungekonferanse, tyder også på at rehabilitering er viktig for koronapasientene.

Forskningen inkluderer få pasienter og har ikke blitt ordentlig vurdert av fagfeller ennå. Men foreløpige resultater viser at de som begynte rehabilitering tidlig – og ikke forble sengeliggende etter sykehusoppholdet – ble fortere friske i etterkant.

Hofsø mener rehabilitering etter innleggelse på intensivavdelinger i Norge har vært for dårlig. Men hun har inntrykk av at covid-19-pasientene får et bedre tilbud enn det for eksempel influensapasientene har pleid å få.

Hvor mye hjelp de faktisk har fått, skal de undersøke i den pågående studien.

Flere har fått Borreliose i år

sigurd

-

14. september 2020

0

– I år har vi fått flere henvendelser fra privatpersoner som forteller at de syns det er mer flått enn tidligere år. De forteller at kjæredyr og de selv har hatt mye mer flått enn vanlig. Vi vet ikke om det er mer flått i år, det er ikke mulig å dokumentere, men vårt generelle inntrykk er at folk opplever at det er mer, sier Harald Reiso, som er rådgiver ved Flåttsenteret og spesialist i allmennmedisin.

På grunn av korona har nordmenn vært mer ute og brukt naturen i Norge mer enn før som kan være en grunn til henvendelsene. I tillegg til at flåtten liker seg når det er fuktig og varmt utdyper Reiso.

Flere får borreliose

Borreliose som er den vanligste flåttbårne sykdommen har det vært 292 tilfeller av til og med august i år. Det er 31 flere tilfeller enn på samme tid i fjor og en økning på 12 prosent ifølge tall fra Meldesystemet for smittsomme sykdommer og Folkehelseinstituttet.

– Det kan jo også ha sammenheng med økt bruk av naturen i Norge, siden folk ikke har vært utenlands. Det er ikke en stor økning, men det betyr jo at risikoen for å bli syk kan ha økt generelt, sier Reiso.

Flåttsenteret får jevnlig henvendelser om utslett og spørsmål om flåttbårne infeksjoner. Man kan ikke vaksinere seg mot Borreliose, men for en annen type sykdom som kan spres av flått finnes en vaksine.

Farlig sykdom øker

Skogflåttencefalitt, eller TBE som sykdommen også kalles er en sykdom forårsaket av TBE-viruset. Flåttsenteret skriver at det er stor variasjon i det kliniske bildet. Noen får ingen symptomer, noen får et mildt sykdomsforløp, mens enkelte kan få svært alvorlig sykdom av TBE.

– Mange vet at flått også kan spre smitte av TBE, men vi får flere henvendelser om sykdommen og vaksinen, sier Reiso som påpeker at man kan bli alvorlig syk av TBE og at det finnes ingen medikamenter å gi mot den, man kan bare behandle eventuelle komplikasjoner.

I fjor ble det meldt inn 20 TBE tilfeller per august 2019 og hittil er det meldt inn 21 i 2020 som anses som stabilt.

Norge har ligget rundt 10-15 tilfeller årlig, men de siste to årene har man sett en liten økning i TBE-tilfeller. Det var totalt 35 tilfeller i 2019. Flåttsenteret skriver at det er uklart hva økningen i antall tilfeller av TBE skyldes, men det har vært en økning de siste årene i flere europeiske land.

– Flått som har med seg viruset som gir sykdommen kan forekomme i små geografiske områder og noen ganger plutselig blusse opp i spesielle områder, sier Reiso ved Flåttsenteret og forteller at TBE er særlig utbredt i Mellom-Europa, Baltikum og i Sverige der de har rundt 2-300 tilfeller i året.

Anbefaler vaksine til typen som får flått

Her hjemme er særlig utsatte områder kyststripen fra Vestfold og nedover til Lista i Agder. Hvis du ferdes mye ute i disse områdene og ofte får flåttbitt bør man ta vaksinen mener Flåttsenteret og Folkehelseinstituttet.

En anbefaler vaksinering hvis er mye ute i naturen i dette området og er av typen som får flått som biter seg fast, vaksinen er også aktuell ved reising.

Dersom man skal til utsatte områder som for eksempel skjærgården i Stockholm så kan dette være en god reisevaksine å ha med seg, sier Reiso.

Den er ukjent, unødvendig og dreper millioner

sigurd

-

10. september 2020

0

Tenåringen hadde vært forkjølet et par dager. Fastlegen fikk mistanke om en alvorlig infeksjon og fikk lagt ham inn på sykehuset. Dagen etter døde han av sepsis. Sykehuset stilte diagnosen og begynte behandlingen for sent til at det var mulig å redde ham.
Dette eksempelet fra virkeligheten på et norsk sykehus er dessverre altfor vanlig. Sepsis tar flere tusen liv i Norge hvert år. Hadde de fått behandling tidsnok, kunne mange vært reddet.

Fra et lite rift

De fleste kjenner det best som «blodforgiftning». Men det er ikke en forgiftning – sepsis er en alvorlig infeksjon. Den kan utvikle seg fra små kutt eller rift som blir betente, eller fra en uskyldig urinveisinfeksjon. også få det på grunn av lungebetennel-se eller som komplikasjon etter fødsel, kirurgi eller store skader.
Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodet. Det får kroppens im-munforsvar til å overreagere. Flere av organene i kroppen skades og svikter.
Sepsis er en av de vanligste dødsårsa-kene på norske sykehus, konsekven-sene kan være fatale om man ikke får behandling raskt. På verdensbasis dør seks til ti millioner mennesker hvert år, én million er nyfødte. I Norge forårsaker sepsis fire prosent av alle sykehusoppholdene.

Halvparten får senskader

Det finnes ikke nøyaktige tall, men vi antar at over 10 000 får sepsis hvert år og at tre til fem tusen dør hvert år. Vi vet heller ikke hva som skjer med dem som overlever, etter at de er skrevet ut fra sykehuset. Det vi vet er at blant dem som overlever sepsis, må halvparten leve med senskader: Nedsatt kognitiv funksjon, forverring Du kan også få det på grunn av lungebetennel-se eller som komplikasjon etter fødsel, kirurgi eller store skader.
Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodet. Det får kroppens im-munforsvar til å overreagere. Flere av organene i kroppen skades og svikter.
Sepsis er en av de vanligste dødsårsa-kene på norske sykehus, konsekven-sene kan være fatale om man ikke får behandling raskt. På verdensbasis dør seks til ti millioner mennesker hvert år, én million er nyfødte. I Norge forårsaker sepsis fire prosent av alle sykehusoppholdene.

Treningsdukke til hjerte-lungerednings trening

Kunstig intelligens

Hvorfor rammes flere og flere av sepsis?
Det skjer fordi vi lever lenger, fordi flere overlever kreft og fordi flere har livsstilsykdommer. Samtidig er øknin-gen i antibiotikaresistens en trussel. Den gjør at vi etter hvert har problemer med å kunne behandle infeksjo-ner effektivt. Dette er svært alvorlig. Sepsis er vanskelig å oppdage tidlig, først og fremst fordi symptomene er diffuse.
Den ferske verdensnyheten om for-skere ved MIT som har utviklet en sensorbrikke som kan diagnostisere sepsis på sykehuspasienter i løpet av minutter, underbygger vårt syn på at kunstig intelligens er et viktig verktøy for å tolke diffuse symptomer slik at vi kan stille riktig diagnose mye tidli-gere enn det som er vanlig i dag.
Som med all kunstig intelligens vil det være nødvendig å trene opp algoritmen. Til det trengs det gode data, noe Norge har, men de er dess-verre vanskelig tilgjengelige. Vi har et tett samarbeid mellom klinikere og teknologer, men vi mangler en felles strategi med myndighetene.

Mangler oppfølging

Ifølge amerikanske studier vil om-trent halvparten av dem som overle-ver sepsis, bli helt friske etterpå. Men så mange som én av fem dør som føl-ge av sepsis innen to år etter behand-ling. Resten har store plager, som for eksempel nedsatt funksjonsevne og mentale helseproblemer. Pasientene blir på mange måter overlatt til seg selv, uten noen form for veiledning om hvordan de skal takle den alvorli-ge tilstanden sin.
Vi mener det bør eksistere et eget oppfølgingsprogram eller rehabili-tering for denne pasientgruppen. I tillegg bør det forskes mer på både pasientgruppen og på hvilken syk-domsbehandling og oppfølging som vil ha størst effekt. I hele Europa mangler det et målrettet program for forskning på sepsis, men det betyr ikke at Norge ikke kan ta grep.

“S” for sløv Det enkleste tiltaket som virker mot sepsis, og som redder liv, er rett og slett oppmerksomhet. Men det er lett å forveksle sepsis med influensa fordi symptomene ligner.
Hvis du husker på disse symptomene og tenker at det kan være sepsis, kan du redde liv:
– S for sløv/forvirret.
– E for elendig («så dårlig har jeg aldri følt meg før»).
– P for pust som er rask.
– S for smerter.
– I for iskald og fryser eller har feber.
– S for svett eller klam hud.
Hvis pasienter, pårørende og hel-searbeidere tenker på at det kan være sepsis, så synker dødeligheten betraktelig. Det erfarte man i det prisbelønnede prosjektet «Stopp Sepsis Sykepleier». Her reduserte man dødeligheten blant sepsispasi-enter på Sykehuset Levanger med 43 prosent fordi sykepleierne hadde økt fokus og egne verktøy til å avdekke sepsis tidlig.

Tre konkrete tiltak

På sykehus er det få andre sykdom-mer som er så dyre å behandle, fordi pasienten blir liggende så lenge. Sam-funnet vil kunne spare store kostna-der ved å øke innsatsen gjennom hele sykdomsforløpet til pasienter med sepsis. Men det finnes konkrete tiltak som vil spare oss for store summer og mye lidelse. Basert på våre erfaringer vil vi foreslå en opplysningskampan-je for å øke folks bevissthet rundt sepsis. Vi trenger også beslutnings-støttesystemer for raskere diagnose, dernest et oppfølgingsprogram med følgeforskning etter behandling.

Buy now

Flere menn enn antatt

Ingen eksklusjonsdiagnoser

Finnes objektive mål

Tror leger vil sette pris på verktøyet

Gjør det mulig å få vite tidlig om du har økt risiko

Genmateriale fra 15 000 pasienter

Foreløpige resultater viser god immunrespons

Nærmere om vaksinen

En av ni i CEPI-portefølje

To milliarder doser

Protein ødelegger

Søvnforstyrrelse skyldes skader i hjernestammen

Sykdommen kan vandre fra kropp til hjerne

Bedre blodtrykk

Overvekt og fedme

Mye blir stadig bedre

Får ikke brukt energien

Vi er blitt overrumplet

Svært spesielt molekyl

Gurkemeie

Problemet med opptak i kroppen

Forebygger gurkemeie kreft?

Hva vet vi, og hva antar vi?

Hva nå?

Få av kvinnene fikk barn med autisme

Økte risikoen for narkolepsi

Sliter etter alvorlig influensa

Utmattet etter kyssesyken

Ikke alltid infeksjonen som gir skaden

Betennelse i hjernen

For tidlig å definere covid-19-plager som senskader

God helse i den norske befolkningen

Hjelper å starte tidlig med rehabilitering

Flere får borreliose

Farlig sykdom øker

Anbefaler vaksine til typen som får flått

Fra et lite rift

Halvparten får senskader

Kunstig intelligens

Mangler oppfølging

Tre konkrete tiltak