14.7 C
Rosendal
tirsdag, mai 21, 2024

Buy now

spot_img
spot_img

Ting du bør vite om kvinnehelse

Tre spesialister i kvinnehelse: en gynekolog, en fødselslege og en professor i forebyggende medisin.

Vi snakker mer om kvinnehelse i dag enn for få år siden. Stadig ser vi mer åpenhet om temaer som mensen, endometriose, barseltid og overgangsalder.

Også innen forskningen blir det mer og mer tydelig at ulike sykdommer påvirker kjønnene ulikt. Fordi vi har ulik biologi.

Men hva tenker kvinnehelseforskerne og kvinnelegene at vi alle burde vite om kvinnehelse?

Vi snakket med Heidi Tiller, Birgit Hem og Maja-Lisa Løchen. De jobber alle med kvinnehelse ved UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge.

Her er ni ting som de mener, er viktig for kvinner å gjøre eller ikke gjøre i ulike faser av livet.

For mer informasjon, og kjøp av plaster og bandasjer

Ta celleprøve

En av de viktigste tingene vi kvinner kan gjøre for egen helse, er å ta celleprøve, sier Birgit Hem.

Hun er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Kvinneklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge og universitetslektor ved UiT.

De fleste som får livmorhalskreft, er de som ikke har tatt celleprøve, sier Hem.

Alle kvinner mellom 25 og 69 år i Norge blir innkalt til celleprøvetaking hvert tredje år.

Livmorhalskreft skyldes et seksuelt overførbart virus, humant papillomavirus (HPV). Derfor er det også lurt å ta HPV-vaksinen som tilbys mot livmorhalskreft for jenter i 7. klasse. Den beskytter mot 90 prosent av livmorhalskrefttilfellene.

En annen ting man kan møte som ung kvinne er kjønnssykdommer.

For mer informasjon, og kjøp av Heartstart Pakke

Test deg for klamydia

En viktig ting du kan gjøre for egen helse, er å teste deg for kjønnssykdommen klamydia.

Klamydia er en av de vanligste kjønnssykdommene i Norge. De vanligste symptomene er svie når man tisser og utflod. Men sykdommen gir ofte ikke symptomer før den har kommet langt.

Dersom du får en skikkelig infeksjon fra klamydia i egglederne, så kan de bli skadet. Da kan du bli infertil. Altså at du ikke kan få barn.

Derfor anbefaler overlegen å teste seg hver gang man får ny partner.

Hem forklarer at det finnes selvtester som man kan få på studenthelsestasjon, teststasjoner for ungdom og andre steder. Bruk av kondom beskytter også mot klamydia.

Heldigvis blir ikke alle kvinner smittet av slike sykdommer. Men de fleste kvinner får mensen når de kommer i tenårene.

For mer informasjon, og kjøp av Treningssett for hjemmekontor

Ikke aksepter sterke menstruasjonssmerter

Menstruasjonen påvirker jenter og kvinner på varierende vis. Mange har spenninger i dagene før de får mensen. Dette kalles premenstruell tensjonssyndrom eller PMS. Noen opplever endringer i humøret, mens andre har mer fysiske symptomer som brystspreng, oppblåst mage og hodepine.

Noen opplever såkalt premenstruell dysforisk lidelse (PMDD). Det er en alvorligere form for PMS med større psykiske plager.

Det er også mange som har smerter i forbindelse med menstruasjonen.

Hvis unge kvinner har sterke menstruasjonssmerter, så er det viktig å behandle og faktisk gjøre noe med det. Vi skal ikke akseptere det, sier Birgit Hem.

Hun forklarer at dette kan gjøre nervesystemet overbelastet. Det kan også utvikle seg til kroniske bekkensmerter. I noen tilfeller kan sterke menstruasjonssmerter skyldes endometriose. Det er viktig å ta dette på alvor.

Det er ikke bra å gå med sterke smerter. Hvis man har endometriose, så kan det trigges.

Endometriose er en betennelseslignende tilstand der livmorslimhinnevev vokser utenfor livmoren, på egglederne eller i buken. Tilstanden forekommer hos omtrent ti prosent av kvinner.

Mange som har endometriose, har problemer med å få barn og trenger hjelp til dette. Omtrent 40 prosent av de som får prøverørsbefruktning, har endometriose..

For de fleste er ikke endometriose farlig, sier Heidi Tiller.

Kun noen få opplever at det sprer seg i kroppen eller at de ikke kan få barn.

Tiller leder forskningsgruppen for kvinnehelse og perinatologi ved UiT. Perinatologi omhandler tiden før, under og etter fødselen. Tiller jobber også som fødselslege ved UNN.

For mer informasjon, og kjøp av Blodtrykksmåler CBP111

Ha god helse når du blir gravid

Det er bra å ta vare på helsa når man en gravid. Det får man lære om blant annet av jordmor når man er gravid.

Men den helsa du har når du blir gravid, er kjempeviktig, sier Tiller.

Hun forklarer at det er bra å være sunn og frisk når man blir gravid. Da er det større sjanse for et ukomplisert svangerskap. Dette gjelder ikke bare mors helse under graviditet og fødsel. Det påvirker også fosteret. Risikoen for overvekt og livsstilsrelaterte sykdommer hos barnet øker nemlig hvis mor har slike problemer selv.

Ungdomshelse er derfor ikke bare viktig for ungdommene, men for den neste generasjonen, i følge fødselslegen.

Hun mener at det fins et stort potensial i forebygging. Mange av komplikasjonene under fødsler ved norske sykehus kunne vært forebygget.

For mer informasjon, og kjøp av Mini Anne

Ikke vent for lenge med å bli gravid

Det er en fordel å få barn når du er ung. Da er det mindre risiko for spontanabort, kromosomfeil og problemer med å bli gravid.

Fra et medisinsk perspektiv, så er det uklokt å vente til du er 35–40 år før du får barn.

Hun sier at det hjelper å være i god form når du blir gravid, men du kan ikke ta bort alle aldersfaktorene.

 Livmora og morkaka er fortsatt 40 år gammel, selv om du trener og holder seg i form, sier Tiller.

Derfor er det viktig at samfunnet legger til rette for at yngre mennesker kan få barn. Blant annet ved å ha bedre ordninger for studenter.

For mer informasjon, og kjøp av Resusci Anne QCPR AED hel kropp

Be om hjelp i barseltiden

Tiden etter at du har født et barn, kan være tøff. Både mentalt og fysisk. En del kvinner opplever å få rifter i underlivet under fødsel. Det kan føre til smerter, urinlekkasje og til og med avføringslekkasje. Noen kan også få fremfall av skjeden. Disse tingene kan føles vanskelig å oppsøke lege om.

Oppsøk hjelp hvis du har det vanskelig, sier Birgit Hem.

Hun forklarer at det er en stor omveltning å få barn. Det er en sårbar fase i livet. Det er mange som strever psykisk. Barseldepresjon er vanlig.

Hvordan mor har det i barseltiden, kan påvirke hele familien, også etter at barseltiden er over. Derfor er det veldig viktig å få profesjonell hjelp hvis man trenger det, sier Birgit Hem.

Vi må legge bedre til rette for å få hjelp til plager etter fødsel, både psykiske og fysiske, mener Heidi Tiller.

Hun sier at kvinner bør bli innkalt til seks ukers kontroll etter fødsel. Deretter til en ny kontroll etter seks til tolv måneder.

Barselkroppen har man i minst et år. Mange er ikke forberedt på dette, sier fødselslegen.

Hun framsnakker influensere som går foran som et eksempel og viser fram hvordan barselkroppen kan være. Dette har man sett lite av tidligere. Tiller mener det er bra at slike kropper normaliseres i samfunnet.

For mer informasjon, og kjøp av HLR brett, hjertebrett

Unngå røyking

Røyking er mer skadelig for kvinner enn det er for menn.

Kvinner tåler røyk dårligere enn menn. Det er fordi kvinnekroppen fysiologisk sett er dårligere på å fjerne disse stoffene enn menn. Det samme gjelder alkohol, forteller Maja-Lisa Løchen. Hun er professor i forebyggende medisin og overlege i hjertemedisin.

Derfor er det enda viktigere for kvinner å ikke røyke og ha et moderat forhold til alkohol.

Forskning ved UiT vist at selv om begge kjønn har røykt like mye gjennom livet, så har kvinner større risiko for både å få og å dø av lungekreft enn menn.

Maja-Lisa Løchen er professor i forebyggende medisin og overlege i hjertemedisin. (Foto: Stina Guldbrandsen)

Mer enn 8 av 10 tilfeller av lungekreft kunne vært forhindret hvis kvinnene ikke hadde røykt. Det viser en stor nasjonal forskningsstudie der 142.508 norske kvinner var med.

Men det er de som faktisk fortsetter å røyke som har høyest risiko for å utvikle lungekreft. Det ser forskerne når de sammenligner med de som har røykt tidligere, men som nå har sluttet.

Studien vår viste et klart forhold mellom hvor mye og hvor lenge du har røykt, og om du slutter å røyke eller fortsetter. De som sluttet å røyke i løpet av de siste 9 årene, hadde en 63 prosent lavere sjanse for å få lungekreft sammenlignet med de som fortsatt røyker, forteller Merete Selnes Hansen. Hun har skrevet en doktoravhandling ved UiT om dette temaet.

For mer informasjon, og kjøp av Innhold Flexikoffert

Sjekk blodtrykket

Maja-Lisa Løchen har forsket mye på hjertesykdommer. Spesielt på kvinner som blir hjertesyke.

Hjertesykdom rammer kvinner like mye som menn, men kvinner er ofte litt eldre når de får det. Det kan ligne helt på hjertesykdom som menn får, men det kan også være forskjellig, sier Løchen.

Hun forklarer at når man lærer om hjertesykdom, så er det ofte med de klassiske symptomene som menn får. Det er fordi det er forsket mest på menn i det meste av medisinsk forskning. Derfor skjønner ikke kvinner alltid at det kan være hjertet. Også hos helsevesenet kan det noen ganger bli tolket som noe annet.

Hvis du kjenner ubehag i brystet eller i overkroppen, og du lurer på om det kan være hjertet, så kontakt legen, sier Løchen.

Den mest alvorlige hjertesykdommen er hjerteinfarkt. Det er den vanligste og mest dødelig hjertesykdommen. De som har høyest risiko for å få dette, er de som røyker.

Men høyt blodtrykk påvirker også.

Høyt blodtrykk skader nemlig kvinnehjertet mer enn mannehjertet, sier Maja-Lisa Løchen.

Om du har hatt høyt blodtrykk eller diabetes under svangerskapet, så kan dette også øke risikoen for hjerteinfarkt.

Kvinner kan bidra til å forebygge høyt blodtrykk og hjertesykdom ved å trene, spise sunt og ikke stresse. Forskeren understreker at dette er ting det går an å gjøre noe med.

Likevel er de viktigste to rådene hun vil gi: – Sjekk blodtrykket ditt og unngå all tobakk!

spot_img

Related Articles

annonsespot_img

Latest Articles

-annonse-spot_img