11.5 C
Rosendal
torsdag, juni 13, 2024

Buy now

spot_img
spot_img

Isbadere reagerer helt spesielt på kulde

Noen vil nok mene at det kreves noe helt spesielt for å hoppe ut i de kalde bølgene over vinteren – helt frivillig. Og nå viser en ny studie fra Københavns Universitet at vinterbaderes kropper faktisk er ganske spesielle.

Det sunne, brune fettet oppfører seg annerledes i isbadere. Det kan spille en rolle for hjertehelsen, mener dansk forsker.

Ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Cell Reports Medicine, ser det ut til at isbading kombinert med saunabesøk gjør kroppen i stand til å tilpasse seg ekstreme temperaturer: både lave og høye.

Regelmessig bading i det kalde vannet, fulgt av en tur i saunaen, påvirker nemlig hvordan det brune fettet forbrenner energi og produserer varme.

– Vi tror eksponeringen for varme gir dem en lavere kroppstemperatur, og at eksponeringen for kulde gir en bedre regulering av det brune fettet, sier Camilla Schéele, førsteamanuensis og gruppeleder på Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research (CBMR) ved Københavns Universitet, som har vært med på å gjennomføre studien.

Når isbaderne blir utsatt for kulde, blir noradrenalin frigitt. Det er et hormon som produseres i stressende situasjoner og når kroppen trenger energi som aktiverer varmeproduksjonen i det brune fettet.

Les mer/kjøp; Veggskap til hjertestarter, med alarm og innlagt varme

Brunt fett vs. hvitt fett

Alle pattedyr, som mennesker og mus, har to typer fettvev, hvitt og brunt.

Det hvite fettvevet lagrer overskytende energi og finnes over hele kroppen, men ofte hovedsakelig rundt mageregionen (epleform) eller rundt hofte og lår (pæreform).

Det brune fettvevet finnes i mye mindre mengder, kanskje bare noen få gram i et voksent menneske.

Noe som øker øker forbrenningen av kalorier, sier Schéele.

Interessante implikasjoner om vinterbading

Det er en interessant studie, mener Christian Aalkjær, professor ved Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet i Danmark.

Det ser ut til at vinterbading og saunabesøk fører til endringer i måten det brune fettet oppfører seg på.

Brunt fett er sunt. Mye tyder på at det brune fettet beskytter mot utvikling av fedme og antagelig også mot hjertekarsykdom.

Det brune fettet forbrenner sukker og fett og genererer varme til kroppen. Derfor er det interessant å se på om det skjer endringer med brunt fett når man isbader.

Man er selvfølgelig fristet til å spørre om det skjer noe med kroppen når man vinterbader. Vi har sett at det skjer noe med hvordan det brune fettet oppfører seg. Og siden det er en kobling mellom brunt fett og hjertekarsykdom, så er det jo interessant.

Men vi kan ikke si at det er mer sunt å bade i iskaldt vann enn å la være. Og det gjør heller ikke forskerne.

Studien indikerer studien du vil øke energiforbrenningen din når du utsetter deg selv for lave temperaturer.

Schéele har lenge forsket på brunt fett, og i den forbindelse har hun ofte blitt spurt om vinterbading øker det brune fettet. Det ble anledningen til å gå i gang med studien.

Når vi bader i kaldt vann, er det et ekstremt sjokk for kroppen. Det aktiverer det sympatiske nervesystemet som regulerer det brune fettet.

Les mer/kjøp: Threshold IMThttps://www.hjertevakten.com/produkt/egen-helse/helsesjekken/threshold-imt

16 friske menn avkjølt på ulikt vis

Studien er gjort i Danmark under praktisk ledelse av Susanna Søberg i forbindelse med doktoravhandlingen hennes.

Deltakerne bestod av åtte unge og friske menn som regelmessig bader i kaldt vann, og en kontrollgruppe med åtte unge og friske menn som ikke gjør det.

I den første studien hadde deltakerne en hånd nede i kaldt vann i tre minutter. Begge grupper reagerte på den lave temperaturen, men vinterbaderne tolererte det bedre. Stigningen i puls og blodtrykk var lavere enn for kontrollgruppen.

I den andre studien brukte forskerne to kjøletepper til å kontrollere og senke deltakernes kroppstemperatur.

Forskerne målte deretter aktiveringen av det brune fettet i deltakerne da de ble utsatt for en mer behagelig temperatur. Det gjorde de ved en PET-skanning.

I motsetning til vinterbaderne viste kontrolldeltakerne tegn på aktivisert brunt fett som vises ved et opptak av glukose.

Vinterbaderne hadde også en lavere indre kroppstemperatur. Det skyldes kanskje at det brune fettet produserer mindre varme og et høyere varmetap som en måte å tilpasse seg saunabesøkene.

Vinterbaderne brant mange flere kalorier

Som forventet tyder det altså på at brunt fett finjusterer kroppstemperaturen til en behagelig tilstand – ikke for varmt og ikke for kaldt – for unge voksne.

Men det overrasket forskerne at vinterbaderne ikke hadde noen aktivitet da de ble eksponert for den behagelige temperaturen.

– Vi regnet med at vinterbaderne ville ha mer brunt fettvev enn kontrolldeltakerne. Men det viste seg at de i stedet hadde en bedre regulering av kroppstemperaturen, sier Schéele.

Da forskerne undersøkte aktiviteten til det brune fettet ved eksponeringen av de lave temperaturene, steg aktiveringen i begge grupper. Men den store forskjellen var i energiforbruket, for vinterbaderne brukte mange flere kalorier.

Det betyr at isbaderne forbrenner flere kalorier enn kontrollgruppen når de blir kjølt ned – kanskje på grunn av høyere varmeproduksjon.

– Hvis vi kombinerer funnene våre fra da deltakerne var behagelig varme og da de var nedkjølt, ser vi at vinterbaderne har et høyere varmetap. Derfor må de produsere mer varme enn kontrollgruppen. Derfor tror vi at de forbrenner flere kalorier, sier Schéele.

Les mer/kjøp;Lille AnneQCPR

Mulig betydning for hjertet

Selv om forskerne ikke konkluderer med at isbadere er sunnere, så viser studien at det brune fettets funksjoner kan endres. Studien gir derfor grunnlag for å tenke om endringene kan ha betydning for hjertet.

Studien viser at reguleringen av det brune fettets aktivitet kan endres av isbading, og det vil være interessant å undersøke om disse endringene kunne bety noe for hjertekarhelsen. Men det vil være en enorm vanskelig studie å sette opp, påpeker Aalkjær.

Ifølge Aalkjær er det antagelig en sammenheng mellom aktivt brunt fett og en lavere risiko for hjertekarsykdom. Men det kreves flere studier å finne ut hvor sunt isbading er.

Studiens begrensninger: Få deltakere og manglende kunnskap om vinterbadere

Dessuten har studien sine begrensninger.

Det er bare 16 – alle mannlige – deltakere, og det er «litt i underkant» ifølge Aalkjær. Men det tar forskerne høyde for, så han mener det ikke er avgjørende.

Men det er også mulig at andre livsstilsfaktorer eller genetikk spiller en rolle for resultatene. Vi vet nemlig ikke hvem som velger å vinterbade, og det gjør det vanskelig å finne den riktige kontrollgruppen.

Likevel påpeker forskerne at resultatene kan ha viktig betydning for helsen siden aktiveringen av brunt fettvev er forbundet med en lavere risiko for en lang rekke sykdommer.

spot_img

Related Articles

annonsespot_img

Latest Articles

-annonse-spot_img