Anbefalinger for bruk av antibiotika i sykehus

Helsedirektoratet har i samarbeid med helsetjenesten revidert anbefalingene for bruk av antibiotika i sykehus mot infeksjon i hjerteklaffer (endokarditt), urinveisinfeksjoner og infeksjoner i sentralnervesystemet.

0
234

Per Espen Akselsen, faglig leder for Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAN) sier det er små endringer det er snakk om.

– Selv om det er åtte år siden retningslinjene kom er det ikke store endringer i behandling, men først og fremst endringer i inndeling og organisering.

Gunstige resistentforhold

Akselsen sier målet med endringene er at det skal være enklere å slå opp, dosering er standardisert slik at man unngår utilsiktet variasjon.

– Norge har gunstige resistensforhold. Det gjør at vi kan fortsette å bruke smalspektrede antibiotika, og kan spare bruk av bredspektrede antibiotika til der det er nødvendig. Dette gir lavere resistenspress.

– Men man skal ikke lenger enn til Spania eller Hellas så er det helt annerledes, noe som nok skyldes uforsvarlig bruk av antibiotika i mange år.

Arbeidet

Med de tre nye kapitlene, er totalt er seks reviderte kapitler nå publisert.

– Det tar noen måneder å lage et kapittel. Prosjektgruppen og redaksjonsgruppen i Helsedirektoratet gjør grovarbeidet med innhenting av litteratur og lager utkast til inndeling og anbefalinger, sier Per Espen Akselsen, som har ledet arbeidet.

– For hvert enkelt kapittel har vi knyttet til oss et bredt og sammensatt fagnettverk for å få belyst alle sider, diskutere oss fram til endelige anbefalinger og sikre at disse er akseptable og gjennomførbare i praksis.

Det synes Akselsen har fungert bra

– Det hadde vært mer arbeidskrevende for fagpersonene å skulle sette seg ned og skrevet retningslinjene.

– Når man får inkludert fagpersoner fra forskjellige fagområder og ulike sykehus så blir det også lettere å implementere. Da kjenner de bedre til metodikken og prosessen som har vært i forkant og går god for retningslinjen, sier Askilsen.

– Retningslinjene skal forsøke å ivareta best mulig behandling for den enkelte pasient balansert mot risiko for økende resistens. Ved økt resistens kan en bli nødt til å anbefale mer bredspektret behandling i de empiriske regimene, det vil si der en behandler uten å kjenne mikrobe eller resistensforhold.

Endringer:

Endokarditt

– Det er en livstruende sykdom. Men en sykdom som ofte utvikler seg langsomt, og som krever langvarig behandling. De viktigste endringene her er en forenkling. Det er gått fra cirka 20 underkapitler tidligere, nå er det ni underkapitler. Det er ikke store forskjeller i hvilke legemidler som anbefales, sier Akselsen.

Helsedirektoratet skriver at punkter som er endret er:

Det er gjort en stor endring i oppbyggingen av kapittelet, anbefalingene for nativ og kunstig klaff er samlet – bortsett fra ulik behandlingslengde.

  • For «ukjent agens, nativ klaff» er kun ett regime med kloksacillin og lavdosert gentamicin anbefalt.
  • For «ukjent agens, kunstig klaff» anbefales også nå kun ett regime med kombinasjon av kloksacillin, vankomycin og lavdosert gentamicin uavhengig av tid etter operasjon.
  • Kapittelet inneholder også anbefalinger for Viridans-streptokokker, stafylokokker, enterokokker, HACEK, pacemaker infeksjoner og profylakse.

Urinveisinfeksjoner

– Det er små endringer i dette kapitlet. Ukompliserte cystitter er tatt ut, og det lenkes istedenfor til retningslinjen for primærhelsetjenesten. Kapittelet gir anbefalinger for kompliserte og alvorlige tilfeller som krever behandling på sykehus, sier Akselsen.

Helsedirektoratet skriver at punkter som er endret er:

  • Ukompliserte cystitter går ut og blir ivaretatt av retningslinjen for primærhelsetjenesten. Kapittelet inneholder anbefalinger for ABU, cystitt, pyelonefritt, prostatitt og urinveisinfeksjon med systemiske symptomer.
  • Anbefaling for urosepsis blir oppdatert i forbindelse med oppdateringen av sepsis-kapittelet.
  • Det er innført en ny diagnose/indikasjon: Urinveisinfeksjon med systemiske symptomer. Denne anbefalingen gjelder for pasienter med alvorlig infeksjon med mistenkt utgangspunkt i urinveier, men uten etablert organsvikt eller sepsis i henhold til Sepsis-3 kriteriene.

Anbefalingen omfatter også pasienter der innleggende lege mistenker urosepsis. Pasientene vil som regel overvåkes og behandles utenfor intensivenhet. Standard behandlingsregime for disse pasientene er ampicillin + aminoglykosid.

Infeksjoner i sentralnervesystemet

– I kapittel om infeksjoner i sentralnervesystemet har vi sett på brukervennligheten, hva har man bruk for?

– Det er valgt å inkludere viral encefalitt og meningitt i behandlingsanbefalingene, fordi de kan være vanskelig å skille fra bakterielle infeksjoner i sentralnervesystemet når pasientene kommer til sykehus.

Helsedirektoratet skriver at punkter som er endret er:

  • Fagnettverket har valgt å inkludere viral encefalitt og meningitt i behandlingsanbefalingene, da disse tilstandene kan være vanskelig å skille fra bakterielle infeksjoner i sentralnervesystemet når pasientene kommer til sykehuset.
  • Kryptokokkmeningitt er også tatt inn.

Det er utarbeidet anbefalinger for intratekal behandling som er aktuelt ved bakteriell meningitt eller ventrikulitt sekundært til cerebrospinalvæske-shunt, i tillegg til systemisk behandling.

– I noen tilfeller kan det være aktuelt å gi antibiotika rett inn væskeområdet i hjernen, og nå er det utarbeidet anbefalinger for hvordan det kan gjøres.

Retningslinjer for antibiotika i sykehus finner du her.

Noen utvalgte varer